Redigerer Norsk buhund (avsnitt)

== Opprinnelse og alder ==
Navnet betyr boplasshund eller gårdshund. Under utgravingen av [[Gokstadskipet]] i Vestfold ble det funnet skjelettrester etter noe en liten spisshund som minner om buhund. At hundene var lagt i skipsgrav tyder på at den tilhørte dagliglivet.<ref name="jubileum" />{{rp|10}}<ref name="Roig">{{ Kilde bok | forfatter = Roig, Olaf A.  | utgivelsesår = 1958 | tittel = Hundene i farger | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061401021 | side = }}</ref> I Bø i Vesterålen er båtgrav fra før år 1000 undersøkt nøye. En kvinne var gravlagt og sammen med den døde var en liten spisshund (omtrent som en buhund) som kan ha blitt avlivet for å bli lagt i graven.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Huleboere ; Båtbegravelse ; Ål ; Kunst | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705058 | side = }}</ref>

Spisshundene generelt er trolig blant de eldste hunderasene og kan være opphav til alle hunderaser.<ref name="Ravna">{{ Kilde bok | forfatter = Ravna, Øyvind | utgivelsesår = 1995 | tittel = Skogsfugljakt med skjellende hund: vår urgamle jakttradisjon lever fortsatt | isbn = 8252919960 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303058 | side = }}</ref> Typen har trolig eksistert i [[Norge]] siden lenge før [[vikingtiden]] (800-1050 e. Kr.), men som [[hunderase]] er den av mye nyere dato. Alt mot slutten av [[800-tallet]] er det registrert buhundlignende hunder på både [[Shetlandsøyene]], [[Island]] og [[Grønland]], dit de kom med norske vikinger og busettere. Man{{hvem}} mener derfor at buhunden kan ha vært en viktig [[progenitor]] for både [[sheltie]] og [[islandsk fårehund]], men graden av slektskap er uklar.

På begynnelsen av [[1900-tallet]] var rasen i sterk tilbakegang i Norge, til dels fordi nye importerte raser ble stadig mer populære. Det var særlig [[Jon Sæland]], statskonsulent i sau- og geitavl, som på 1920-tallet arbeidet for å bevare rasen. I [[1926]] utarbeidet han en [[rasebeskrivelse]]. Det var særlig i Rogaland hunderasen ble bevart. Sæland tok i Norsk Kennelklubbs tidsskrift i 1924 til orde for en allsidig norsk gårds- og gjeterhund. Sæland så da ikke for seg en strengt definert rase. Han pekte blant annet på at i deler av landet hadde grå og svarte dyrehunder ([[elghund]]) fungert som gårdshund. Særland foreslo at [[Islandsk fårehund|islandshunden]] skulle få status som norsk buhund. På den tiden var islandshunden en god del brukt som gjeterhund i Norge. Islandshunder hentet fra Island til Norge på 1800-tallet ble til dels krysset med eksisterende buhunder. Sæland selv importerte hunder fra Island. Kennelklubben ville i stedet gjenreise den norsk buhunden basert på norske avlsdyr og ikke ved å importere islandske. Sæland sluttet seg til Kennelklubbens syn og begynte å lete etter norske hunder som grunnlag for systematisk avl.<ref name="jubileum" />{{rp|18-19}} Hos sauebonden Jesper Ravndal i Gjesdal fant Sæland i 1925 hannhunden Flink som var en god gjeterhund og hadde ønsket eksteriør. Flink ble brukt til avl og var modell for rasestandarden vedtatt i 1926. Norsk buhund klubb ble stiftet i 1939.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersson, Stellan | utgivelsesår = 1997 | tittel = Våre jakthunder: bruksområder, rasebeskrivelser, kommentarer | isbn = 8206027874 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Se og hør forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060102057 | side = }}</ref> På Sælands initiativ ble buhunder utstilt på småfesjå (saueutstillinger).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Moen, Olav  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Småfesjåa i Oppland: gjennom 50 år (1927-1977) | utgivelsessted = [S.l.] | forlag = [s.n.] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017111748081 | side = }}</ref>

Sæland skrev at det tidligere var vanlig at buhunden ble oppavlet i fjøset og ble dermed vant med å være der husdyrene var og fulgte husdyrene på beite hele dagen. Buhunden ble vakthund av seg selv uten særlig opplæring ifølge Sæland, mens buhunden måtte læres opp til å være gjeterhund. Den største utfordringen er å få buhunden lydig ifølge Sæland.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæland, Jon | utgivelsesår = 1942 | tittel = Sau til fjells: upplæring av buhund | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011053104124 | side = }}</ref> Den første utstillingen for buhunder ble holdt i 1925 på [[Ålgård]] i regi av Jon Sæland. Hundetypen var på den tiden også kjent under navnet «sauehund». Hunden var mest kjent på Sør-Vestlandet. I 1926 var 6 buhunder påmeldt til Norsk Kennelklubs utstilling i Oslo. I 1915 hadde 3 hunder blitt utstilt under navnet islandshund. I 1926 godkjente Kennelklubben Sælands forslag til rasestandard som la til grunn at buhunden skulle ha en kort og kraft men lett kropp. Fargen kunne være «meget varierende» med sort, grå, blakk og rød blant de godkjente fargene. Av gemytt skulle den være stridbar og modig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lie, Helge | utgivelsesår = 1998 | tittel = Hunder og hundesport gjennom 100 år: Norsk kennel klub 100 år | isbn = 8290430132 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Klubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070722008 | side = }}</ref>

Rasen er fortsatt truet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/nyheter/norske-hunderaser-er-utrydningstruet-1.8155686|tittel=– Norske hunderaser er utrydningstruet|besøksdato=2020-01-25|forfattere=|dato=2013-11-12|språk=no|verk=www.dt.no|forlag=|sitat=Trauste, norske hunderaser står i fare for å bli utryddet.}}</ref> Buhunden regnes som nær kritisk truet fordi det er under 100 avlstisper ([[FAO]]s kriterier i 2018). Med få avlsdyr er det fare for [[innavl]] og det kan være nødvendig å bruke avlsdyr fra andre raser. Sort elghund og lundehund er i samme situasjon, men ikke grå elghund som avles i mye større antall.<ref>''Hundesport'' nr 2, 2011, s. 20 http://www.buhund.no/xnbk/dokumenter/hsp_02_2011_side_19_21.pdf</ref><ref>Nina Sæther, Kjersti Bakkebø Fjellstad og Morten Rasmussen (2018): ''Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017. Status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og nytteplanter'', NIBIO, rapport nr 77, 2018. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2501830/NIBIO_RAPPORT_2018_4_77.pdf</ref> Sæd oppbevares i en nasjonalgenbank i tilfelle akutt fare for rasen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nibio.no/tema/mat/husdyrgenetiske-ressurser/bevaringsverdige-husdyrraser/hund/dunker|tittel=Dunker - Nibio|besøksdato=2020-01-26|verk=www.nibio.no}}</ref>

Buhund har likhetstrekk blant annet med [[norrbottenspets]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alderton, David | utgivelsesår = 1993 | tittel = Hunder | isbn = 8251203759 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Teknologisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848213 | side = }}</ref> Flere nordiske hunder som buhund, [[norsk elghund sort]], lundehund, norbottenspets og finsk spets har trolig en stor del av sitt opphav i [[laikahunder]].<ref name="Ravna" />