Redigerer Norsk avishistorie (avsnitt)

== De første avisene 1700 - 1860 ==
De første avisene ble etablert på slutten av 1700-tallet. Norges første avis er [[Norske Intelligenz-Seddeler]] og kom ut i 1763, utgitt av boktrykker [[Samuel Conrad Schwach|S. C. Schwach]]. I 1810 begynte [[Sivert Aarflot]] å gi ut ''[[Norsk Landboeblad]]'' som den første avisen redigert og trykt på landet. Norges første [[dagsavis]] var [[Morgenbladet]] fra 1819. Avisen har etter et stormfullt liv endt som [[ukeavis]] i nyere tid. Den eldste avis som fortsatt blir utgitt er [[Adresseavisen]], som startet [[3. juni]] 1767 som «Kongelig allene priviligerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger». ''[[Drammens Tidende]]'' (etablert 1832, slått sammen med ''Buskeruds Blad'' i 1961), ''[[Romsdals Budstikke]]'' (etablert 1843) ''[[Ringerikes Blad]]'' (1845) er blant avisene fra denne tidlige perioden som fortsatt kommer ut.<ref>Røste, Oddvar (1995): En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år. Hønefoss: Ringerikes blad.</ref> Andre aviser fra denne tidligere perioden forsvant etter få år blant annet ''[[Bergens Stiftstidende]]'' (1840-1855) og ''[[Den Constitutionelle]]'' (1836-1847). ''[[Vestlandske Tidende]]'' (utgitt i Arendal fra 1832) kom ut til 1970. ''[[Stavanger Adresseavis]]'' etablert i 1833 som den første i Stavanger (nedlagt i 1906).<ref>Anne Tove Austbø m.fl. red.,  (1979). ''Stavanger byleksikon.'' Wigestrand Forlag, Stavanger.</ref>

De første [[adresseavis]]ene hadde utgangspunkt i såkalte adressekontorer, en type opplysningskontor med priviliegium til å formidle bekjentgjøresler og annonser. I starten representerte adressekontorene mer eller mindre selvbetjente veggaviser, men snart kom ideen om å spre beskjedene i trykte eksemplarer, noe som ble den spede starten til aviser slik vi kjenner de i dag.<ref name=snl>{{Kilde www|forfatter=John Solheim/[[Trine Syvertsen]]|tittel=Norsk presses historie|url=https://snl.no/norsk_presses_historie|utgiver=[[Store norske leksikon]]|dato=23. mars 2015|besøksdato=22. november 2015}}</ref>

Fra starten fikk aviser et kongelig [[monopol]] fra den dansk-norske kongen i [[København]] og det gjaldt distribusjon det som da i hovedsak var annonseaviser. Journalistikk som vi kjenner det fra i dag fantes knapt og kritikk mot myndighetene forekom ikke. Avisenes innhold var preget av ensidig opinionsdannende stoff myntet på den politiske elite.

[[Norges grunnlov|Grunnloven]] som ble vedtatt i [[1814]] satte et endelig punktum for [[pressesensur]]en i Norge som en følge av det danske eneveldet. Paragraf 100 sier at «Ytringsfrihed bør finde Sted». Dette gav startskuddet til en mer [[Samfunnskritikk|samfunnskritisk]] avis- og bladflora, tildels i [[folkeopplysning]]ens navn. Samtidig med fremveksten av de frie avisene etter 1814 ble det også etablert uavhengige tidsskrifter som ''[[Statsborgeren]]'' og ''[[Granskeren]]''.<ref>Fiskaa, Haakon (1985): ''Den norske presse før 1850.'' Ny utgave ved Helge Giverholt. Fredrikstad: Institutt for journalistikk.</ref>