Redigerer Norsk Landbruk (tidsskrift) (avsnitt)

==Historie==
''Norsk Landmandsblad'' – Ugeskrift for det praktiske landbrug, som senere ble til ''Norsk Landbruk'', kom ut første gang 8. april 1882. Utgiver og redaktør var sigdølen L. K. Ramstad, i samarbeid med hallingdølen Knut Knutsen Heje. Fødselen var forholdsvis trang, men barnet overlevde, og vokste seg gradvis sterkere fram til dagens solide posisjon i landbruket.

Like etter at ''Norsk Landmandsblad'' var i gang, begynte etableringen av mer spesialiserte tidsskrifter for landbruksnæringa. I løpet av 1880-årene kom ''Birøkteren'', ''Fjærfe'', ''Samvirke'', ''Tidsskrift for Skovbrug'' og ''Norske Havetidende''.
''Bondevennen'' så dagens lys i 1898, startet av bonden A. Lærdal i Sandeid i Vindafjord.

1935 representerte en milepæl i ''Norsk Landmandsblad''s historie. Da ble bladet slått sammen med ''Ukeskrift for Landbruk'' og ''Pelsdyravl''. Nyskapningen ble døpt ''Norsk Landbruk''. Samtidig ble et nytt eierselskap etablert, A/S Norsk Landbruk. 
Hovedaksjonæren i det nye selskapet var Norske Landbrukskandidaters Forening, senere Norsk Sivilagronomlag. De øvrige aksjonærene var enkelmedlemmer av denne organisasjonen.

På 1950- og 1960-tallet var det mye intern debatt i landbruksorganisasjonene om de mange tidsskriftene i næringa. Det skjedde imidlertid ikke noe konkret før i 1969, da Bøndenes Forlag og Landbrukets Brevskole ble slått sammen til A/S Landbruksforlaget. Forlaget hadde helt fra starten av ambisjoner om å bli et produksjonsselskap for informasjonsmidler, med avdelinger for forlag, brevskole, tidsskrifter, film/bilder og trykkeri. Etter stor møtevirksomhet mellom A/S Norsk Landbruk og A/S Landbruksforlaget, ble en avtale mellom de to selskapene vedtatt på Landbruksforlagets generalforsamling 8. desember 1969. 
Avtalen gikk ut på at A/S Norsk Landbruk overdro retten til å gi ut tidsskriftet ''Norsk Landbruk'' til Landbruksforlaget. Forlaget overtok også Norsk Landbruks abonnenter, løpende annonsekontrakter og A/S Norsk Landbruks forlagsvirksomhet.

Rettighetene skulle gjelde for ti år om gangen, med virkning fra 1. januar 1970. Styret i forlaget nedsatte samme året et tidsskriftutvalg som skulle vurdere ''Norsk Landbruk''s plass i forlagets samlede virksomhet. Utvalget kom med innstillingen sin høsten 1971, men det skjedde ikke noe konkret før i mars 1975. Da diskuterte styret i Landbruksforlaget om det var ønskelig å overta ''Norsk Landbruk'' permanent. Det var det. Forhandlinger ble startet, og i februar 1976 var partene blitt enige om et forslag til ny avtale. Den ble vedtatt av forlagets generalforsamling 3. juni 1977.
Avtalen gikk ut på at Landbruksforlaget overtok retten til å gi ut ''Norsk Landbruk''. A/S Norsk Landbruk ble oppløst, og forlagsvirksomheten ble overdratt til Landbruksforlaget.

Dermed var ''Norsk Landbruk'' en fullverdig del av Landbruksforlaget, helt fram til 1. januar 2001, da forlaget ble slått sammen med ''Bondebladet'' til det som først hadde arbeidsnavnet «Landbrukets Medieselskap», men som seinere ble til Tun Media AS.