Redigerer Norsk Komponistforening (avsnitt)

==Bakgrunn==
Ved etableringen var hovedmålet å oppnå kompensasjon for bruk av musikken, og i 1917 manglet man grunnlag, bortsett fra et par lovparagrafer om forfatter- og kunstnerrett, for å få musikkbrukerne til å betale.

Den første innkreving skjedde i sesongen 1918/19, og i februar 1918 kom de første innbetalingene. For sanger ble det betalt 50 øre, for orkesterverker 10–25 kroner, og det samlede resultat for Norsk Komponistforening det første året var 67 kroner. I 1928 etablerte foreningen Norsk Komponistforenings Internasjonale Musikkbyrå ([[TONO]]) for å besørge innkrevingen, og til sammenlikning betalte musikkbrukere i Norge i 2003 inn over 200 millioner kroner til TONO. Gjennom [[åndsverksloven]] av 1930 fikk man et sikrere formelt grunnlag for innkreving av vederlag for bruk av musikk. Foreningen arbeidet også tidlig for ''normalkontrakten'', som i 1960 ble undertegnet og derved sikret et kontraktsforhold mellom oppdragsgiver og komponist. Arbeidet for fremme av ny musikk i Norge ble etter hvert videreført blant annet ved etablering av foreningen [[Ny Musikk]] i 1938.