Redigerer
Norsk Data
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == {{refforbedreavsnitt}} Selskapet ble etablert som ⅍ Nordata – Norsk Data Elektronikk av [[Lars Monrad-Krohn]], [[Per Bjørge]] og [[Rolf Skår]], som hadde forlatt [[Forsvarets forskningsinstitutt]]. Der de hadde utviklet [[SAM (datamaskin)|SAM]] (1962–67) som var grunnlaget for den første maskin, en [[Nord-1]] levert til [[Norcontrol]] (1967). Administrerende direktør var [[Lars Monrad-Krohn]] (1967–72), [[Kolbjørn Johansen]] (1972–77), [[Rolf Skår]] (1977–89) og [[Erik Engebretsen]] (1989–92). Navnet ble endret til ND i 1976. ND ble en signifikant leverandør av minimaskiner til mange forskningsprosjekter, og spesielt til [[CERN]] i [[Genève]] hvor de i 1972 ble valgt som leverandør til partikkelakseleratoren SPS som kom i drift i 1976.<ref>{{Kilde www|url=https://cds.cern.ch/record/24263/files/CM-P00088149-e.pdf|tittel=Adjudication Concerning the Computer System for the 300 GeV Accelerator|besøksdato=2019-10-12|forfattere=|dato=1972-12-19|forlag=CERN|sitat=}}</ref> ND hadde også en stor kontrakt med [[Singer]] for leveranse av datamaskiner til [[flysimulator]]er, som blant annet F-16-simulatoren. ND ble også en stor leverandør til offentlig sektor i [[Norge]] så vel som universiteter og andre innen utdanningssektoren.{{tr}} ND ble det første norske selskap notert på [[London Stock Exchange]] (1981) og [[NASDAQ]] (1983). Man antok et stort vekstpotensiale, ikke ulikt «dot-com» bølgen (2000), som innebar utstrakt bruk av [[aksjeopsjon]]er til å belønne ansatte, men det ble hardt rammet av [[Black Monday|krakket 19. oktober 1987]], og aksjekursen tok seg aldri opp igjen etter dette, på tross av at omsetningen fortsatt var stor.{{tr}} Etter en lengre tid med stor suksess startet NDs nedgang tidlig på 1990-tallet, i stor grad fordi de ikke hadde sett for seg hvilken innvirkning [[Personlig datamaskin|PC-en]] ville ha på markedet. I markedet for minidatamaskiner fikk ND sterkere konkurranse fra [[Unix]]-maskiner. Det offentlige [[FUNN]]-prosjektet, med ND-maskiner utplassert i distriktene (1989), mislyktes da maskinene ikke lenger var konkurransedyktige.{{tr}} I nedgangstiden ble selskapet først delt opp i mindre selvstendige forretningsenheter, såkalte «partners», og det ble foretatt en drastisk nedbemanning i to hovedrunder. Til slutt ble selskapet lagt ned, men deler av teknologiutviklingen ble videreført av [[Dolphin ICS]].{{tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon