Redigerer Norsk Bolig- og Byplanforening (avsnitt)

== Historie ==
Foreningen ble stiftet i 1913 under navnet «Norsk Forening for Boligreformer» (NFB). Stiftelsen var et svar på et omfattende sosialt problem: dårlige boforhold for de eiendomsløse i befolkningen.<ref>Annaniassen (2013), s. 42</ref>

De fem som dannet kjernen i det som utviklet seg til å bli Norsk Forening for Boligreformer, var personer som engasjerte seg i boligsaken i ulike byer: advokat Christian Hansson og arkitekt [[Christian Morgenstierne]] i Oslo; Christen Gran Bøgh, som hadde organisert Bergen husleieforsikring i 1907; [[stadsfysikus]] Magnus Geirsvold i Bergen og arkitekt og byplanlegger [[Sverre Pedersen]] i Trondheim.<ref name="Dancke 5">Dancke (1988), s. 5</ref>

En annen person som fikk stor betydning for foreningen, var [[Christian Gierløff]], som ble ansatt som generalsekretær og redaktør i 1915. Han var redaktør av ''Boligsak i By og Bygd'' i de 19 årene bladet eksisterte. Han sluttet i NFB i 1934.<ref name="Dancke 5"/>

Foreningens arbeid var fra starten av i særlig grad rettet mot de sosiale og hygieniske sider ved boligen. Boligundersøkelser utgjorde derfor en viktig del av arbeidet.<ref>Dancke (1988), s. 31</ref> NFB drev også et omfattende opplysningsarbeid, gjennom utgivelse av tidsskrifter, hefter og bøker; utstillinger, kurs og konferanser.

I 1919 ble «Norsk Byplanforbund» dannet, etter initiativ fra NFB. Foreningen sendte en henvendelse til en rekke norske byplanspesialister. I henvendelsen het det blant annet: «Under Boligreformforeningens arbeide for byplansaken har det stadig med større styrke fremstillet sig som ønskelig at en organisation blev dannet av de arkitekter og ingeniører innen vort land som virkelig er habile reguleringsteknikere.» Mindre enn to måneder senere ble forbundet konstituert. Året etter ble det tatt opp som gruppe i [[Polyteknisk Forening|Den Polytekniske Forening]].<ref>Dancke (1988), s. 38–39</ref>

NFB fikk statlig støtte frem til 1926/-27.<ref>Dancke (1988), s. 14</ref> På den tiden hadde foreningens opplysningsarbeid båret frukter, og det var ikke lenger så stort behov for propaganda og informasjon om boligsaken.<ref>Dancke (1988), s. 16</ref>

I 1963 ble NFB og Norsk Byplanforbund enige om å gå sammen i én forening. NFB erkjente at situasjonen var en helt annen enn i 1913, når det gjaldt boligsaken. De store problemer var langt på vei løst gjennom statlige tiltak.<ref>Dancke (1988), s. 20</ref> De aktuelle problemstillingene på 1960-tallet var i hovedsak av mer byplanmessig karakter: hvilken type boligbebyggelse var ønskelig – småhus kontra høyhus – kommunikasjon og sanering.<ref>Dancke (1988), s. 49</ref>

Navnet på den nye foreningen ble Norsk Forening for Bolig- og Byplanlegging. Dette er senere endret til Norsk Bolig- og Byplanforening (Norsk BOBY).