Redigerer Norges idrettsforbund (avsnitt)

== Historie ==

=== Centralforeningen for utbredelse av legemøvelser og vaabenbrug (1861) ===
15. mars 1861 ble Centralforeningen for utbredelse av legemøvelser og vaabenbrug<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Historien om norsk idrett|etternavn=Goksøyr|fornavn=Matti|utgiver=Abstrakt|år=2008|isbn=9788279352457|utgivelsessted=|sider=|kapittel=2}}</ref> grunnlagt og det er i denne organisasjonen at Norges Idrettsforbund har sine røtter. Bakgrunnen for opprettelsen av organisasjonen var en oppblomstring av skytterlag opp mot 1861. Det hadde tidligere eksistert skytterlag, men nytt for denne perioden var at idretten, det vil si selve skytingen ble tillagt større verdi enn det sosiale aspektet ved å samles i lag. Bakgrunnen for denne oppblomstringen kan ha vært den utenrikspolitiske usikkerheten og utbredelse av en nasjonalpolitisk bevissthet. Skyting hadde dessuten fått en bred tilslutning i folket, noe som kom til uttrykk i skolens læreplaner. Det var også rundt midten av 1800-tallet at den allmenne verneplikten ble gjort gjeldende, det betydde at staten så en verdi i at folket ble oppøvd i rifleskyting. Medlemmer av skytterlag kunne få redusert tjenestetiden, noe som av mange ble brukt som et lokkemiddel for å trekke medlemmer.

=== Splittelse i Centralforeningen for ubredelse av legemøvelser og vaabenbrug ===
I 1880-årene begynte en splittelse i centralforeningen å gjøre seg synlig,<ref name=":0" /> noe som skulle prege den norske idretten i de neste tiårene. I fylkene samlet medlemmer av Centralforeningen seg i ''folkevæpningssamlag''  som var mer opptatt av det idrettslige aspektet ved skytingen, mens centralforeningen og Stortingets militærkomite ville at skytingen skulle ha militær nytte. Folkevæpningssamlagene samlet seg i starten av 1880-årene i et eget styre og brøt offisielt med Centralforeningen i 1883.

I 1881 hadde Stortinget vedtatt å skjære ned statsstøtten til Centralforeningen til fordel for folkevæpningssamlagene som nå skulle få mer av støtten. Regjeringen nektet å utbetale statsstøtten, noe som førte til at Stortinget fikk regjeringen Selmer dømt for riksretten i 1884 for ikke å ha fullbyrdet Stortingets beslutning. Etter dommen fortsatte begge organisasjonene å motta statsstøtte, men det var ikke klart hvem som skulle organisere skytterbevegelsen og idretten. Uenigheten fortsatte i ti år til, før forsvarsdepartementet i 1893 bestemte at folkevæpningssamlagene, som fikk navnet ''Det frivillige skyttervesen'', skulle organisere skytingen og Centralforeningen, nå under navnet ''Centralforeningen for utbredelse av idræt,'' skulle organisere annen idrett. Dette var første gang staten grep inn for å løse en konflikt i den organiserte idretten.

===I nyere tid===
Utvid avsnitt
''Idretten vil'' er en norsk idrettspodcast produsert av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité.