Redigerer Norges Kommunistiske Parti (avsnitt)

== Historie ==
{{Kommunisme}}
=== Grunnleggelse ===
{{utdypende artikkel|Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918-1923}}
Rundt [[første verdenskrig]] begynte [[Det norske Arbeiderparti]] å bevege seg i en mer radikal retning. Særlig [[den russiske revolusjonen]] var av stor betydning. Da den radikale fløyen fikk flertall i 1919, sluttet partiet seg til [[Den kommunistiske internasjonale]]. I 1923 bestemte imidlertid flertallet seg for å tre ut av internasjonalen. Det mindretallet som ville forbli, brøt ut og dannet NKP. Partiet fikk med seg 11 av DnAs 41 aviser, deriblant de viktige avisene [[Ny Tid (Trondheim)|''Ny Tid'']] i Trondheim og ''[[Arbeidet]]'' i [[Bergen]], der partiet kom i flertall i partiorganisasjonene og overtok disse også. NKPs første formann var [[Sverre Støstad]]. Samtidig ble partiavisen ''[[Norges Kommunistblad]]'' etablert som partiets hovedorgan.

=== Tidlige år ===
Fra å være et stort parti da det ble stiftet, mistet NKP oppslutning gjennom 1920- og 1930-årene, dels også fordi flere stortingsrepresentanter forlot partiet. 13 stortingsrepresentanter valgt inn for DNA ble med over til NKP ved splittelsen. Seks av disse ble gjenvalgt i 1924.<ref>Johansen, Jahn Otto, in Sparring Åke (ed.), Kommunismen i Norden och den världskommunistiska rörelsens kris. Stockholm: Bokförlaget Aldus/Bonniers, 1965. p.126–128</ref> I 1924 fikk partiet {{formatnum:59401}} stemmer (6,1 prosent) og seks representanter på Stortinget. I 1926 fikk det {{formatnum:40074}} stemmer (4,02 prosent) og tre representanter. I 1930 mistet NKP sine representanter på tinget da det fikk kun {{formatnum:20351}} stemmer (1,7 prosent). I 1936 fikk partiet kun {{formatnum:4376}} stemmer (0,3 prosent). I det siste valget stilte partiet ikke lister i alle fylker.

Parallelt med minkende oppslutning var partiet herjet av intern strid. Halvard Olsen og andre fagbevegelsesledere forlot partiet i 1924 i protest mot partiets faglige politikk. Sverre Sjøstad, den første formannen, og hans tilhengere forlot partiet i 1927 for å bli med i gjenforeningen av Arbeiderpartiet og [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]]. Emil Stang og Olav Scheflo forlot partiet samme år da de ikke ønsket å gå imot en Arbeiderpartiregjering. I 1927 ble Mot Dag-gruppen med i partiet. De forlot det året etterpå da partiet beveget seg mot en ultra-venstre posisjon.<ref>Johansen, i Sparring (ed). 1965, p. 128–129</ref>

Flere norske kommunister deltok i kommunistisk opplæring i [[Moskva]] i [[mellomkrigstiden]]. To skoler drevet av Komintern; [[Lenin-skolen]] og [[KUNMZ]], tok imot elever fra kommunistpartier over hele verden. Elevene fikk undervisning i [[russisk]], skrifter av [[Lenin]] og [[Stalin]] og innføring i Kominterns politikk. De fikk også noe [[militær]] trening og opplæring i å drive [[illegal]]t partiarbeid. [[Kader]]utdanningen preget NKP, og gjennom 1930-årene ble viktige stillinger i partiet, [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|ungdomsforbundet]] og partipressen fylt med Moskva-utdannede kadrer. Utdanningen forsterket også NKP-ledernes solidaritet med [[Sovjetunionen]]. Skolene ble lagt ned i 1937 og 1938.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Ole Martin Rønning]]: [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1653-kommunistenes-hemmelige-skolering-i-sovjet.html «Kommunistenes hemmelige skolering i Sovjetunionen»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>

=== Den annen verdenskrig ===
[[Fil:NKP-minnesmerke.jpg|thumb|left|Bauta på [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo, til minne om 23 medlemmer av NKPs sentralkomite, ofre i den antinazistiske motstandskampen 1940-45. Skulpturen er laget av [[Odd Hilt]].]]
Under andre verdenskrig var partiets holdning i starten tuftet på ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen. NKP var det første partiet som ble forbudt under okkupasjonen. 
NKP begynte væpnet motstand mot okkupanten etter angrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941, men ble avvist av den øvrige motstandsbevegelsen frem til 1944. Kommunistenes motstandsvirksomhet krevde over 150 liv, blant annet ble 17 kommunister henrettet på [[Trandum]] 1. mars 1943. [[Asbjørn Sunde]] («Osvald») sine sabotasjegruppe sto formelt under [[NKVD]]s kommando og var den eneste organisasjonen som drev sabotasje med base i Norge fra 1941 til 1944 da [[Milorg]] også begynte med sabotasje. I forhold til medlemsstørrelsen var NKP den organisasjonen som mistet flest medlemmer under krigen. Mange havnet også i konsentrasjonsleirer og fengsler. Kommunistenes motstand mot okkupasjonen og nazismen under andre verdenskrig førte til økt oppslutning for NKP i de første årene etter krigen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Terje Halvorsen]], [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1746-kommunistenes-sabotasje-mot-tyskerne.html «Kommunistenes sabotasje mot tyskerne»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>

=== Etterkrigstiden ===
{{utdypende|Furubotn-oppgjøret|Vogt-oppgjøret}}
Rollen partiet spilte i motstandskampen ga partiet et oppsving. Mens partiet rett før krigen hadde vært en relativt ubetydelig politisk kraft med beskjedne 1500-2000 partimedlemmer, hadde det i oktober 1945 hele 25&nbsp;000 medlemmer, og nye strømmet stadig til. I mai 1946 hadde medlemstallet økt til mer enn 34&nbsp;000.<ref>Side 324. [[Ole Martin Rønning]]: ''Stalins elever'', Universitetet i Oslo 2010</ref>
Ved det første valget etter krigen fikk partiet 11,9 prosent av stemmene og 11 representanter på [[Stortinget]].

NKP forble medlem av Komintern fram til oppløsningen i 1943, men ble ikke med i omorganiseringen i 1947.