Redigerer Nordboere (avsnitt)

== Navn og etymologi ==
I den tidlige middelalderperioden, som i dag, var «viking» et vanlig begrep på den angripende nordboere, særlig i tilknytning raidene og klosterplyndringen av nordboere på De britiske øyer. Nordboerne var også kjent som ''Ascomanni'', «askemenn», av tyskerne,<ref>[[Adam av Bremen]] 2.29.</ref> ''Lochlanach'' («nordboer») av gallerne, og ''Dene'' («dansker») av angelsakserne.

De gæliske begrepene ''Finn-Gall'' (norsk viking, eller nordmann) og ''Dubh-Gall'' (dansk viking, daner), samt ''Gall Goidel'' (fremmede gælere) ble brukt om de menneskene av norrønt opphav i Irland og Skottland, som ble assimilert inn i den [[Gælere|gæliske kultur]].<ref>{{Cite book|title= The Book of Arran |last= Baldour |first= John Alexander |author2= Mackenzie, William Mackay |year=1910 |publisher= Arran society of Glascow |page=11| url=http://www.archive.org/details/cu31924091786255 }}</ref> Dublinere kalte dem ''Ostmen'', altså «østmenn», og navnet ''Oxmanstown'' (et område i Sentral-Dublin; navnet er fortsatt i bruk) kommer fra en av deres bosetninger; de var også kjent som ''Lochlannaigh'', eller «innsjøfolk».

{{Sitat|På 700-tallet begynte inntrengningen av vikinger i kraft å bli kjent over hele [[Piktere|Piktland]]. Disse vikingene var hedninger og villmenn av den mest hemningsløse og nådeløse type. De var utgjort av ''Finn-Gall'', eller nordmenn, og av ''Dubh-Gall'' eller daner. Sistnevnte var en blandet rase, med en [[Hunere|hunnisk]] stamme i dem.<ref>{{Cite book|title= The Pictish Nation, its People & its Church |last= Scott |first= Archibald Black |year=1918 |publisher=T. N. Foulis |location=Edinburgh/London |page=408| oclc=4785362 |url= http://www.archive.org/details/pictishnationits00scotuoft }}</ref><ref>Fritt oversatt fra originaltekst: «In the 8th century the inrush of the Vikings in force began to be felt all over Pictland. These Vikings were pagans and savages of the most unrestrained and pitiless type. They were composed of Finn-Gall or Norwegians, and of Dubh-Gall or Danes. The latter were a mixed breed, with a Hunnish strain in them»</ref>|Archibald Black Scott – ''The Pictish Nation, its People & its Church''}}

Slaverne, araberne og bysantinerne kjente dem som ''[[Rusere|rus']]'' eller ''rhōs'', antageligvis avledet av forskjellige bruk av ''rōþs-'', det vil si «beslektet med roing», eller fra området [[Roslagen]] i Øst-Sentral-[[Sverige]], hvor de fleste av vikingene som besøkte slaviske land var fra. Dagens arkeologer og historikere mener at disse skandinaviske bosetningene i slaviske landområder skapte navnet til landene [[Russland]] og [[Hviterussland]].{{tr}}

Slaverne og bysantinerne kalte dem også «[[væringer]]» ([[norrønt]]: ''Væringjar'', som betyr ''sworn men'', eller fra slavisk ''варяги'' visstnok fra roten ''вар'' — «profitt» – da de kom fra nord, ville de tjene profitt ved å handle varer, og ikke ved å produsere dem, noe som hadde negative assosiasjoner i slavisk kultur på det tidspunktet), og de skandinaviske livvaktene til [[Det bysantinske rike|Bysants']] keisere var kjent som «[[væringgarden]]».

=== Tilknytning til Normandie ===
Det [[gammelfrankisk]]e ordet ''Nortmann'', «Nordmann», ble [[latinisert]] som ''Normanni'' og gikk deretter inn i det [[gammelfransk]]e språk som ''Normands'', hvorav navnet på [[normannerne]] og [[Normandie]], som ble bosatt av nordboere på 900-tallet, kommer av.<ref>Michael Lerche Nielsen, Review of Rune Palm, ''Vikingarnas språk, 750&ndash;1100'', ''Historisk Tidskrift'' 126.3 (2006) 584&ndash;86 ([http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2006-3/pdf/HT_2006_3-577-605_kortrecensioner.pdf pdf pp. 10&ndash;11] {{Wayback|url=http://www.historisktidskrift.se/fulltext/2006-3/pdf/HT_2006_3-577-605_kortrecensioner.pdf |date=20180424143256 }})</ref><ref>Louis John Paetow, ''A Guide to the Study of Medieval History for Students, Teachers, and Libraries'', Berkeley: University of California, 1917, {{OCLC|185267056}}, [http://books.google.com/books?id=0SQMAAAAYAAJ&pg=PA150&dq=%22a+furore+normannorum+libera+nos%22&hl=en&sa=X&ei=7BA0U77_MvDJsQTz-YLQAg&ved=0CFQQ6AEwBw#v=onepage&q=%22a%20furore%20normannorum%20libera%20nos%22&f=false p. 150], citing Léopold Delisle, ''Littérature latine et histoire du moyen âge'', Paris: Leroux, 1890, {{OCLC|490034651}}, p. 17.</ref>

=== Moderne skandinavisk bruk ===
På norrønt var begrepet ''norrœnir menn'' (''nordlige menn''), slik dagens engelske ord ''Norsemen'', og refererte til nordmenn, svensker, daner, færøyinger, islendinger, og så videre.
Alle de moderne skandinaviske språk har et felles ord for disse: ordet ''nordbo'', ([[svensk]]: ''nordborna'', [[dansk]]: ''nordboerne'', i flertall) brukes både om gamle og nyere folk som bor i [[Norden]], og som prater et skandinavisk-germansk språk. Dagens innbyggere av Norge, Sverige og Danmark refererer alle til seg selv som [[skandinaver]].

På norsk, samt dansk og svensk, brukes ikke ordet synonymt med viking, da viking er navnet på en undergruppe og/eller et syssel (plyndrere, o.l.), og ikke en demografisk gruppe. Vikingene var simpelthen personer (av hvilket som helst opphav) som deltok i et raid/tokt (kjent som «å gå viking»).