Redigerer Nordahl Grieg (avsnitt)

== Biografi ==
=== Tidlig liv ===
Grieg ble født den 1. november 1902 i [[Bergen]]. Som yngstemann i en søskenflokk på fire vokste Nordahl Grieg opp i Bergen, byen som for alltid skulle stå ham nærmest og sette sitt merke på hans diktning og livsform. Foreldrene, [[Peter Lexau Grieg]] (1864–1924) og Helga Vollan (1869–1949), hadde kalt ham opp etter hans tipp-tippoldefar, bergensbiskopen og dikteren [[Johan Nordahl Brun]]. Faren Peter Grieg, som var lektor, hadde sterk interesse for litteratur. Selv begynte Nordahl å vise tendenser som lyriker og skribent allerede i gymnastiden ved [[Bergen katedralskole]]. Etter hvert fikk han en sterk trang etter å oppleve verden. 

Da Nordahl Grieg i 1920 ble student dro han samtidig til sjøs. Som [[lettmatros]] om bord på lasteskipet DS «Henrik Ibsen» (Vilhelm Torkildsens rederi, Bergen) reiste han til [[Afrika]], [[Australia]] og tilbake gjennom [[Suezkanalen]] i 1920&ndash;1921. I 1922 debuterte han med diktsamlingen ''Rundt Kap det gode Haap'', før romanen ''Skibet gaar videre'' utkom to år senere. Sistnevnte ble innen få år oversatt til språk som svensk, finsk, russisk, engelsk, tysk og flamsk. Begge arbeidene bar sterkt preg av de inntrykkene han satt igjen med fra sjømannslivet. ''Skibet gaar videre'' skulle ifølge Grieg tjene som en hyllest til sjømannsyrket, men han møtte i stedet hard kritikk fra sjømenn som følte seg såret over hans fremstilling av deres profesjon.<ref>Helge Vold: Nordahl Grieg om seg selv (Oslo, 1983), s. 24</ref> Derimot fikk romanen stort sett positive kritikker i avisene. Han fulgte i 1925 opp med enda en diktsamling,'' Stene i strømmen'', bestående av kjærlighetsdikt, dikt med bibelske motiver og noen pasifistiske dikt.

I denne første fasen av sitt forfatterskap studerte Nordahl Grieg [[filologi]]. Språklig-filosofisk embedseksamen tok han ved Universitetet i Oslo i 1925 med engelsk som hovedfag. I tillegg skrev han for flere aviser, deriblant ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]''. Hans reisevirksomhet rundt om i [[Europa]] resulterte i flere reisebrev. Allerede nå viste han sin tilbøyelighet til å ville være der hvor verdensbegivenhetene fant sted. I 1927 reiste han til [[Kina]] der en borgerkrig var i emning. Boken ''Kinesiske dage'' ble fruktene av dette oppholdet. [[Fil:Portrett av Nordahl Grieg (1902-1943).jpg|thumb|Nordahl Grieg i begynnelsen av 1930-årene]]

=== I Sovjetunionen ===
Da Nordahl Grieg i 1933 reiste til [[Sovjetunionen]], ble han værende der i to år, lenge nok til å bevitne [[Moskvaprosessene]]. Oppholdet ble starten på et livsvarig politisk engasjement for [[Sovjetunionen]]. Han ble aldri medlem av [[Norges Kommunistiske Parti]] og deltok heller aldri i deres valgkamparbeid, men etablerte like fullt tette bånd til [[kommunisme]]n. Selv sa han i 1935: «Jeg har studert marxismen. Og jo mer jeg trengte inn i den, så jeg at den sosialistiske radikalisme er en livsbejaende radikalisme, ikke en defensiv eller skeptisk radikalisme»<ref>''Dagbladet'', 28.9.1935</ref> Men samtidig kan det pekes på at Nordahl Grieg begrenset seg til å kommentere de ytre hendelsene i Sovjetunionen, og at han ikke røpet noen teoretiske innsikter i kommunismen. [[Peder Furubotn]], som oppholdt seg i Moskva på samme tid, uttalte senere: «Nordahl Grieg skrev ''fine'' artikler om Sovjetunionen, mens han var der – og senere (…) Jeg kjente han jo så godt, og hadde så mange samtaler med han: noen dypere forståelse av innholdet i kommunismen hadde han ikke.»<ref>Torgrim Titlestad: ''Peder Furubotn 1890-1938'' (Oslo, 1975), s. 171</ref>

=== Politisk skribent i Norge ===
Tilbake i Bergen i 1935 innledet han et samarbeid med teatersjef og instruktør [[Hans Jacob Nilsen]]. Her hadde Nordahl Grieg det sovjetiske avantgardeteateret som forbilde. Det ble brukt virkemidlene som bruk av lys, lyd og montasje av kontrasterende scener, lik dem som ble brukt i samtidens film. Nordahl Grieg skapte dramaer der samtiden ble skarpt kommentert og publikum tvunget til å ta standpunkt.

Mellom 1936 og 1937 utgav Nordahl Grieg det politiske tidsskriftet ''Veien Frem'', og fikk i begynnelsen med seg flere kjente størrelser, men de aller fleste falt fra etter at tidsskriftet fikk en klar stalinistisk profil i diskusjonene om [[Moskvaprosessene]]. Et vendepunkt var Griegs kraftige kritikk i 1937 av åtte norske forfattere som kritiserte Moskvaprosessene. Prosessene utgjorde også grunnlaget for hans roman ''[[Ung må verden ennu være]]''. De overgrep i Sovjetunionen han var vitne til bidro ikke til å forandre hans syn på landets kommunistregime. Han oppfattet Stalins politikk, herunder forfølgelsen av motstandere, som et nødvendig onde i arbeidet med å bygge kommunismen. Grieg delte det offisielle sovjetiske synet på [[Lev Trotskij|Trotskij]]», og skrev en rekke artikler der han refset personer som hadde kommet med sympatierklæringer til Trotskij.<ref>Hoem, op. cit., s. 220</ref> I perioden 1935–1940 var han også formann i [[Sovjetunionens Venner]], som samarbeidet med NKP og var blitt etablert etter initiativ fra [[Komintern]] i 1928. Grieg engasjerte seg også mot [[humanisme]]n som [[Nansenskolen]] presenterte som sin filosofi og livsholdning i slutten av 1930-årene, og mente i likhet med mange kommunister at humanismen var en reaksjonær og borgerlig ideologi.<ref> Hareide, Dag: [https://www.nansenskolen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=174:humanisme&catid=47:artikler&Itemid=62z «Humanisme»], innledende tanker til rundebordssamtale om Humanisme. Nansenskolen, april 2008</ref>

=== Den spanske borgerkrigen ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-17036-0005, Spanischer Bürgerkrieg, Nordahl Grieg, Ludwig Renn.jpg|thumb|Nordahl Grieg i Spania i 1937, under [[den spanske borgerkrig|borgerkrigen]] sammen med journalisten [[Gerda Grepp]] og forfatteren [[Ludwig Renn]] (som på dette tidspunktet var kommandant for [[Thälmann-bataljonen]] i [[de internasjonale brigadene]])]]
I 1937 dro Grieg som krigskorrespondent til Spania for å oppleve [[den spanske borgerkrig]]en på nært hold. Dette resulterte i reportasjeboken ''Spansk sommer''.

=== Griegs siste år og andre verdenskrig ===
Nordahl Grieg hadde en sterk fascinasjon for [[Finnmark]], og i 1939 hadde han en større Finnmarks-roman under planlegging. Realiseringen av denne ble forpurret da han i oktober samme år ble innkalt til [[Arne_Dagfin_Dahl#N.C3.B8ytralitetsvakt|nøytralitetsvakt]]<ref name="bror">Fra boken ''Nordahl, min bror'': Under et opphold i Finnmark i 1928 (side 121) skrev han til sin bror: «Jeg har alltid følt meg en smule uvel over ikke å ha tjent verneplikten. Jeg ansøkte derfor om tillatelse til å fremstille meg på ny for et utskrivningsmøte». (side 125) Han ble antatt og gjennomførte førstegangstjenesten i [[Alta bataljon]]. Dette forklarer hvorfor bergenseren var innrullert i [[Alta bataljon]] og ble innkalt til [[Arne_Dagfin_Dahl#N.C3.B8ytralitetsvakt|nøytralitetsvakt]] i oktober 1939 (side 219-220)</ref> i [[Alta bataljon]]. Der ble han værende frem til nyåret 1940.<ref name="hoem5">Nordahl Grieg - diktar og soldat, s. 5. Nordahl Grieg ble utnevnt til offiser, fenrik, under denne tjenesten</ref>  

Etter fullført tjeneste i Finnmark gikk han i gang med arbeidene på et historisk skuespill, ''Svaneskriket'', som hadde tema fra Wergelandstiden. Den 8. april 1940 presenterte han et utkast for Hans Jacob Nilsen i Oslo. Ytre hendelser skulle imidlertid føre til at manuskriptet gikk tapt. For med Tysklands invasjon av Norge påfølgende natt fikk helt andre tanker gjelde for Grieg. Grieg ønsket ikke å flykte og reiste til Gudbrandsdalen 10. april der Gerd allerede befant seg. Han meldte seg til tjeneste for den norske hær på Ringebu, men ble bedt om å «komme tilbake om et par dager». Han meldte seg 14. april på Jørstadmoen og ble der med i troppen på 30 mann som var vaktmannskap da [[gulltransporten|gullbeholdningen]] til [[Norges Bank]] ble fraktet ut av Norges Banks hvelv på Lillehammer og nordover til Åndalsnes, Molde og Tromsø. Underveis til [[Tromsø]] med båten «Alfhild» skrev Grieg diktene «[[Kongebjørka|Kongen]]» og «[[17. mai 1940]]» (I dag står flaggstangen naken...), Grieg leste diktet første gang 16. mai for mannskapet om bord. «17. mai 1940» ble kringkastet fra Tromsø radio 17. mai.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gulltransporten 9. april 1940|etternavn=Øksendal|fornavn=Asbjørn|utgiver=Aschehoug|år=1974|isbn=82-03-06336-5|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref>

[[Fil:Portrett av Gerd (1895-1988)og Nordahl Grieg (1902-1943).jpg|thumb|Nordahl Grieg giftet seg med Gerd Egede Nissen i London i 1940]]
Vel fremme i Storbritannia, og da fremfor alt fra [[London]], fortsatte han sitt erklærte mål om å kjempe for Norges frihet, denne gangen med pennen og stemmen som våpen. 

I London ble han knyttet til det norske utenriksdepartementet som var i eksil. Han fikk fast månedslønn på 75 pund. I departementets tjeneste skulle han skrive dikt og reportasjer. Disse ble i Norsk Tidend i London, og senere lest opp over radio.<ref>[https://avtrykk.no/nordahl-grieg-lyrikeren-som-ble-statsansatt-dikter-i-krigstid Nordahl Grieg - lyrikeren som ble statsansatt dikter i krigstid], avtrykk.no, 09.04.2024</ref> Han skrev dro også på opplesningturneer der hvor det var stasjonert nordmenn: i [[Amerikas forente stater|USA]], [[Canada]], [[Island]] og [[Jan Mayen]]<ref>[https://avtrykk.no/forsvarte-oya-i-ishavet-mot-nazistene Forsvarte øya i Ishavet mot nazistene], ''Avtrykk.no'', 08.05.2019</ref>. På denne måten styrket han nordmenns moral og oppildnet deres kampvilje. Nok en gang vendte han tilbake til sin gjerning som krigskorrespondent og nå fikk han anledninger til å betrakte krigshandlingene både til lands og i luften. Etter å ha gjennomført flere offiserskurs ble Nordahl Grieg vinteren 1942 forfremmet til [[Kaptein (grad)|kaptein]].<ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= [[Edvard Hoem]]| redaktør=| utgivelsesår=1989| artikkel=| tittel= Til ungdommen Nordahl Griegs liv| bind=| utgave= | utgivelsessted= Oslo| forlag= Gyldendal| side= 328| isbn= 82-05-18405-4| id=| språk= norsk| kommentar=«… hadde regjeringen bestemt at Nordahl Grieg skulle forfremmes til utskrevet løytnant med kapteins grad.  I et brev datert den 30. mars 1942.»| url=}}</ref>
{{sitat|'''Øya i ishavet'''<br>
Mørk står en øy av hav,<br>
ensom og kald og bar.<br>
Dette er Norges land,<br>
dette er alt vi har.|align=right}}
Grieg sluttet seg til de norske styrkene på Island og ble stasjonert på Jan Mayen som da var det eneste helt frie norske territoriet. Han skrev der diktet «Øya i ishavet».<ref name="Rem2023" />

=== Død ===
Høsten 1943 startet de allierte opp en storstilt bombeoffensiv mot [[Berlin]]. Det meldte seg et sterkt ønske hos Grieg om å få være med på et av bombetoktene mot [[Tyskland]]s hovedstad. Til slutt fikk han grønt lys til å være med om bord på et [[bombefly]] av typen [[Avro Lancaster]] tilhørende [[460 Squadron RAAF]], som korrespondent under et nattlig bomberaid mot Berlin. En forventningsfull Grieg nølte ikke med å gripe denne sjansen, enda [[Royal Air Force|det britiske flyvåpenet]] hadde lidt uvanlig store tap under disse bombeangrepene. 
[[Fil:Machnower_See_Crash_Site.jpg|mini|left|150px|Stedet hvor flyet styrtet ved [[Kleinmachnow]]]]
[[Fil:Vingtorcrew.jpg|thumb|Mannskapet på [[«Vingtor»]] etter tokt 1. til 2. mai 1942. Grieg nr. to fra høyre]]
Ved 20-tiden, 2. desember 1943, fikk Grieg ta Berlin i øyesyn fra luften, men etter at lasten var sluppet over målet, ble bombeflyet truffet av granater fra luftvernkanoner stående i utkanten av hovedstaden. Flyet tok fyr og styrtet i bakken [http://maps.google.com/maps?f=q&hl=en&q=52.398976,13.219407&t=h&om=0&ll=52.399408,13.219428&spn=0.01105,0.043259 nær] Hakeburg slott. Ingen av de åtte om bord overlevde. Omtrent 90 av de anslagsvis 1&nbsp;000 britiske flyene som hadde satt kursen mot Berlin denne natten ble skutt ned i løpet av bombetoktet.

Tross bombenattens herjinger tok tyskerne seg bryderiet med å begrave de omkomne flymannskapene og registrere deres navn. De syv australske besetningsmedlemmene ble alle identifisert. På den åttende omkomne kunne det bare bemerkes at han bar en sølvamulett rundt halsen som var prydet med navnet «Nordahl», den samme identifiseringen som Nordahl Grieg hadde lovet sin kone, Gerd Egede-Nissen, å bære. Han hadde med overlegg lagt igjen sine identitetspapirer i [[London]].

Vel vitende om hans betydning som nasjonalt samlingssymbol, la norske myndigheter etter krigen ned betydelige anstrengelser for å lokalisere liket, slik at det kunne finnes og bringes hjem. Verken denne innsatsen eller senere arbeid lyktes i å oppnå dette målet. Det foreligger motstridende opplysninger om hva som ble den videre skjebnen til Nordahl Griegs legeme. Det ble først antatt at Nordahl Grieg ble gravlagt i en massegrav som ble ødelagt under anleggingen av en motorvei på stedet. I 2002 kom det derimot for dagen informasjon som tydet på at gravstedet hans befinner seg på en forhenværende kirkegård i [[Dallgow-Döberitz]]. De synlige sporene etter kirkegården er imidlertid utradert, noe som ytterligere vil vanskeliggjøre et eventuelt søk etter Nordahl Griegs hvilested.