Redigerer Nobelprisen (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:AlfredNobel cropped.jpg|miniatyr|Alfred Nobel, prisens innstifter]]
[[Fil:Alfred Nobels will-November 25th, 1895.jpg|miniatyr|Alfred Nobels testamente]]
[[Alfred Nobel]] ble født 21. oktober 1833 i [[Stockholm]], Sverige, og inn i en familie av ingeniører<ref name="Levinovitz5">{{cite book|author=Levinovitz, Agneta Wallin|year=2001|page=5|authorlink=#Levinovitz69}}</ref> Han var kjemiker, ingeniør, og oppfinner. I 1895 kjøpte Nobel [[Bofors]] jern- og stålmølle, som han omgjorde til en stor [[våpen]][[Industriteknikk|fabrikk]]. Nobel oppfant også [[ballistitt]], en forløper til mange røykfrie militære eksplosiver, spesielt [[korditt]], det britiske røykfrie kruttet. Nobel var selv involvert i et søksmål for brudd på patentloven med korditt. Nobel la seg opp en formue mens han levde, det meste av det fra hans 355 oppfinnelser hvorav dynamitt er den mest berømte.<ref name="Levinovitz11">{{cite book|author=Levinovitz, Agneta Wallin|year=2001|page=11|authorlink=#Levinovitz69}}</ref>

I 1888 hadde Nobel den ubehagelige overraskelsen av å lese sin egen nekrolog med tittelen ''Dødens handelsmann er død'' i en fransk avis. Det var imidlertid Alfred Nobels bror [[Ludvig Nobel]] som var død. Artikkelen satte Nobel ut av fatning og det gjorde ham bekymret for hvordan han ville bli husket. Dette inspirerte ham til å endre sitt testamente.<ref name="Time">{{cite news | first = Frederic | last = Golden | title = The Worst And The Brightest | date = 16. oktober 2000 | publisher = Time Warner | url = http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,998209,00.html | work = [[Time (magazine)|Time]] | accessdate = 9. april 2010 | archivedate = 2007-11-03 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20071103153942/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,998209,00.html | url-status = yes }}</ref> I tillegg var han inspirert av den østerrikske forfatteren og pasifisten Bertha von Suttner som han ble kjent med i 1875, da hun jobbet en uke som hans sekretær. Brevvekslingen mellom de to viser hvordan hun inspirerte han til å engasjere seg i fredssaken.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bertha von Suttner - kvinnen bak Nobels fredspris|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Bertha-von-Suttner---kvinnen-bak-Nobels-fredspris-75441b.html|besøksdato=2017-03-13}}</ref>10. desember 1896 døde Alfred Nobel i sin villa i [[Sanremo]], [[Italia]] etter en [[Hemorrhagisk hjerneslag|hjerneblødning]], 63 år gammel.<ref name="Sohlman13">{{cite book|author=Sohlman, Ragnar|year=1983|page=13|authorlink=#Sohlman69}}</ref>

Til utbredt overraskelse spesifiserte Nobels testamente at hans formue skulle brukes til å lage en rekke priser for dem som gjør de «største framskrittene for menneskeheten» i [[fysikk]], [[kjemi]], [[fred]], [[medisin]], og [[litteratur]].<ref name="thelocal1">{{cite web|url=http://www.thelocal.se/14776/20091005/ |title=Alfred Nobel's last will and testament |accessdate=11. juni 2010 |last=[[Agence France-Presse|AFP]] |date=5. oktober 2009 |work=[[The Local]] |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20091009000000/http://www.thelocal.se/14776/20091005/ |archivedate=2009-10-09 }}</ref> Nobel skrev flere testamenter i sin levetid, og det siste ble skrevet et år før han døde og undertegnet i den svensk-norske klubben i Paris 27. november 1895.<ref name="Sohlman7">{{cite book|author=Sohlman, Ragnar|year=1983|page=7|authorlink=#Sohlman69}}</ref><ref>{{Cite news |last=von Euler |first=U. S. |title=The Nobel Foundation and its Role for Modern Day Science |url=http://resources.metapress.com/pdf-preview.axd?code=xu7j67w616m06488&size=largest |format=PDF |publisher=[[Springer Science+Business Media|Springer-Verlag]] |work=Die Naturwissenschaften |date=6. juni 1981 |accessdate=21. januar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110714080803/http://resources.metapress.com/pdf-preview.axd?code=xu7j67w616m06488&size=largest |archivedate=2011-07-14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-12 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110714080803/http://resources.metapress.com/pdf-preview.axd?code=xu7j67w616m06488&size=largest |arkivdato=2011-07-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://resources.metapress.com/pdf-preview.axd?code=xu7j67w616m06488&size=largest |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-09-13 |arkiv-dato=2011-07-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110714080803/http://resources.metapress.com/pdf-preview.axd?code=xu7j67w616m06488&size=largest |url-status=unfit }}</ref> Nobel testamenterte 94 % av sin forvaltningskapital, 31&nbsp;millioner svenske kroner (ca. {{formatnum: 186000000 }}&nbsp;$ i 2008), for å etablere de fem nobelprisene.<ref name="Abrams7">{{cite book|author=Abrams, Irwin|year=2001|page=7|authorlink=#Abrams}}</ref> På grunn av skepsisen rundt testamentet var det ikke før den 26. april 1897 at det ble godkjent av [[Stortinget]] i Norge.<ref name="Levinovitz13-25">{{cite book|author=Levinovitz, Agneta Wallin|year=2001|pages=13–25|authorlink=#Levinovitz69}}</ref> Forvalterne av Nobels testamente, [[Ragnar Sohlman]] og Rudolf Lilljequist, dannet [[Nobelstiftelsen]] for å ta vare på Nobels formue og organisere tildelingen av premier.<ref name="Abrams7-8">{{cite book|author=Abrams, Irwin|year=2001|pages=7–8|authorlink=#Abrams}}</ref>

Etter Nobels instruksjoner ble det opprettet en norsk Nobelkomité for å tildele fredsprisen, hvor medlemmene ble oppnevnt kort tid etter at testamentet ble godkjent i april 1897. Like etter ble de andre organisasjonene for tildeling etablert. Disse var [[Karolinska Institutet]] (7. juni), [[Svenska Akademien]] (9. juni), og [[Kungliga Vetenskapsakademien ]](11. juni).<ref name="Crawford1">{{cite book|author=Crawford, Elizabeth T.|year=1984|page=1|authorlink=#Crawford69}}</ref> Nobelstiftelsen inngikk en avtale om retningslinjer for hvordan prisene skulle deles ut, og i 1900 ble Nobelstiftelsens nylig opprettede statutter kunngjort av [[Oscar II|Kong Oscar II]].<ref name="thelocal1"/> I 1905 ble [[unionen mellom Sverige og Norge]] oppløst. Deretter ble Den Norske Nobelkomite ansvarlig for tildeling av Nobels fredspris og de svenske institusjonene beholdt ansvaret for de andre prisene.<ref name="Levinovitz13-25"/>