Redigerer Nils Narumseie (avsnitt)

== Mordene ==
Natt til [[24. januar]] [[1833]] ble alle 8 beboere på Kanten under Rødnes i [[Fluberg]] i [[Søndre Land]] drept, og huset ved [[Randsfjorden]] deretter nedbrent av Nils Nilsen Narumsbakken (Narumseie). Angivelig ble drapene og brannen brukt for å skjule tyveriet av en klokke.<ref>[http://www.cappelendamm.no/Vedlegg/EtNorgeIKrig.pdf Et Norge i Krig, J.W. Cappelen Forlag AS, 2006, side 12] {{Wayback|url=http://www.cappelendamm.no/Vedlegg/EtNorgeIKrig.pdf |date=20140307142836 }}</ref> Mistanken falt raskt på en «''ilde berygtet [[Soldat]]''», Narumseie, som allerede fra tolvårsalderen hadde vært kjent for å stjele. 

I oktober [[1832]] stjal han et [[lommeur]] av [[sølv]] fra en [[auksjon]] på prestegården. Uret ble senere identifisert som tyvegods, og befant seg til midlertidig oppbevaring hos [[husmann]]en Lars Østensen mens man forsøkte å finne ut hvem tyven var. Østensen næret mistanke til Narumseie, og denne ble innkalt til forhør hos sin kompanisjef. Dette ville Narumseie hevne. Bevæpnet med sin brors [[øks]] dro han en sen januarkveld de fem kilometrene til Kanten, der folk alt hadde lagt seg. Døren var ulåst. Han slo først Lars Østensen med øksehammeren, deretter hans kone Ellen Marie, så det eldre ekteparet Mikkelsen som losjerte hos Østensens. Lars Østensen hadde i mellomtiden flyktet ut, men ble tatt igjen utenfor og drept. Peder Mikkelsen hadde flyktet opp på loftet; der ble han raskt funnet og drept. Deretter drepte Narumseie de fire barna; sist Mikkelsens pleiedatter Helene, som hadde gjemt seg under trappen. Lommeuret fant han ikke, men andre småtterier som en kam, et stykke [[vadmel]] og en pung med seks [[speciedaler]], som han tok med seg. 

Det ble morgen, 24. januar, Narumseies egen 25-års fødselsdag. Det brant ennå på peisen, så han satte fyr på huset og gikk hjem og la seg. Moren hans hjalp ham med å skjule tyvegodset; konen fikk beskjed om å holde munn. Han ble likevel raskt hentet inn til avhør, og tilstod 3. februar, men anførte at det egentlig var lommeuret han ville ha til å forsvinne ved å tenne på huset. Han ble dømt for [[mord]] og [[mordbrann]].<ref>Torgrim Sørnes: ''Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876'' (s. 157-63)</ref>