Redigerer Nikos Kazantzakis (avsnitt)

== Biografi ==
[[Kreta]] lå fortsatt under [[Det osmanske rike]] da Kazantzakis ble født. Hans etternavn Kazantzakis er avledet fra det tyrkiske ordet Kazancı som i ''Kazantzidis''. ''Kazan'' betyr [[gryte]] på tyrkisk og ''-cı'' er et [[suffiks]]. ''Kazancı'' betyr en som produserer, reparerer og/eller selger [[gryte]]r.

Kazantzakis studerte jus ved [[Universitetet i Athen]], før han i 1907 dro til [[Paris]] for å studere [[filosofi]] og hvor han ble påvirket av [[Henri Bergson]].

Etter at han returnerte til Hellas, begynte han å oversette filosofiske skrifter til gresk. I 1914 møtte han [[Angelos Sikelianos]]. I to år reiste de sammen til områder hvor den kristne greskortodokse kulturen blomstret, og Kazantzakis ble sterkt påvirket av den entusiastiske nasjonalismen til Sikelianos.

[[Fil:Kazantzakisgrave.jpg|thumb|Kazantzakis' gravmonument i [[Heraklion]].]]
Kazantzakis giftet seg med Galatea Alexiou i 1911, men ekteskapet varte bare til 1926 da de ble skilt. Han giftet seg på nytt med Eleni Samiou i 1945. Fra 1922 til han døde i 1957 bodde han flere steder, Paris og [[Berlin]] fra 1922 til 1924, [[Italia]], [[Russland]] i 1925, [[Spania]] i 1932, og senere [[Kypros]], [[Aegina]], [[Egypt]], [[Mount Sinai]], [[Tsjekkoslovakia]], [[Nice]], [[Antibes]], [[Kina]], og [[Japan]]. 

I et politisk eksplosivt Berlin oppdaget Kazantzakis [[kommunisme]]n, og ble en beundrer av [[Lenin]]. Han ble riktignok aldri en gjennomført kommunist, men han besøkte Sovjetunionen hvor han bodde hos venstreopposisjonspolitikeren, forfatteren og skribenten [[Viktor Serge]]. Han ble vitne til [[Josef Stalin]]s vei til makten, og ble desillusjonert av den sovjetiske kommunismen. Det er rundt disse tider at hans tidligere nasjonalistiske meninger gradvis ble erstattet av en mer universell ideologi.

Han ble i 1945 leder for et lite ikkekommunistisk venstreparti i Hellas, og tok sete i den greske regjeringen som minister uten portefølje, men tok avskjed allerede neste år.

I 1946 anbefalte organisasjonen for greske forfattere at at Kazantzakis og [[Angelos Sikelianos]] skulle bli tildelt [[Nobelprisen i litteratur]]. I 1957 tapte han prisen til [[Albert Camus]] med én stemme. Camus uttalte senere at Kazantzakis hadde fortjent denne æren «hundre ganger mer» enn han selv.

Selv om han led av [[leukemi]] dro han i 1957 på en siste reise til Kina og Japan. Han ble syk på flyturen tilbake, og overført til [[Freiburg]] i [[Tyskland]], der han døde. Han er begravd ved muren som omgir byen [[Heraklion]] ettersom den greskortodokse kirken nektet ham begravelse på en kirkegård. På hans gravsten kan en lese «Jeg håper ikke på noe. Frykter ikke noe. Jeg er fri» (Δεν ελπίζω τίποτα. Δε φοβούμαι τίποτα. Είμαι λέφτερος).