Redigerer Nidelven stille og vakker du er (avsnitt)

== Opphavsmenn ==
Historiene om ''Nidelven''s tilblivelse og opphavsmenn kan se ut til å være motstridende. I enkelte kilder står det at Oskar Hoddø skrev og komponerte sangen i 1940. Dette er omtalt i [[Asbjørn Øksendal|Asbjørn Øksendals]] bok ''Operasjon Oleander''<ref name=":2">Øksendal (1989)</ref> og bekreftet av Hoddøs datter i et intervju med ''Adresseavisen'' i 2014<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ga verden «Nidelven»|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=17. november 2014|forfattere=Nergård, Halldis|via=|bind=|hefte=|sider=9|sitat=}}</ref>. Datteren har også fortalt at faren ikke kunne noter selv, så han nynnet melodien for sin bror, som skrev ned notene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jeg har alltid savnet pappa. Jeg blir aldri ferdig med det|publikasjon=Namdalsavisa|url=|dato=7. desember 2018|forfattere=Sandmo, Mats Ivar|via=|bind=|hefte=|sider=4 –9|sitat=}}</ref>

I andre kilder står det at sangen ble skrevet i 1941. Enkelte steder står Christensen og Kjell Rian som komponister og Hoddø som tekstforfatter. I ''Norsk visebok'' er både tekst og melodi kreditert Hoddø. Ved siden av notene står denne teksten: «Både Chr. Christensen og Kjell Rian står også vanligvis oppført som opphavsmenn, men begge har bare bidratt med musikalske arrangementer».<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112001004|tittel=Norsk visebok|etternavn=|fornavn=|utgiver=Aventura|år=1993|isbn=8252525318|utgivelsessted=Oslo|side=235|sider=|kapittel=Nidelven|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> Det siste er nok ikke helt riktig (se ovenfor om TONOs verksregister og nedenfor om brevet fra 1950).

I 1950 kom antagelig forklaringen på de de tilsynelatende motstridende opplysningene. Signaturen «Nils» (Nils Hallan) skrev i januar dette året en artikkel i ''Arbeideravisa'' om suksessen ''Nidelven''. Han siterte her fra et brev han hadde mottatt fra Christian Christensen. I brevet skrev Christensen at han hadde vært i Trondheim på turné i 1941, og at han der ble kjent med Oskar Hoddø. Christensen var på den tiden i gang med å skrive en sang. Han hadde skrevet tekst og musikk til et vers på fire linjer («Langt i det fjerne bak fjellene blå …») «men manglet refreng. Da kom Hoddø med en strofe om «Nidelven stille og vakker du er», og til slutt blev det en vals ut av det».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nidelven (tittel usikker)|publikasjon=Arbeideravisa|url=|dato=14. januar 1950|forfattere=Hallan, Nils|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>

Litteraturprofessor Willy Dahl har analysert sangteksten, og påpeker at Christensens brev forklarer hvorfor det er en forskjell i språktone mellom første vers («Langt i det fjerne, bak fjellene blå, ligger et sted jeg har kjær. Dit mine  tanker og drømmer vil gå, alltid du er meg så nær») og resten av sangen. Dahl skriver at Hoddø nok var en bedre lyriker enn Christensen, og mener også at hvis sangen er skrevet av to ulike forfattere, blir de ulike betydningene av «du» i teksten (elva eller jenta) enklere å forklare. Christensens fire linjer følger «tradisjonen staden-som-er-tapt-og-langt-borte». Hoddø skrev sin tekst bokstavelig talt på selve stedet for minnene, ''om'' henne, den tapte.<ref name=":1">Dahl (1986), s. 137</ref>

Dahls analyse og TONOs verksregister, sannsynliggjør og omtaler altså to opphavsmenn til sangen, med Hoddø som den som har skrevet mesteparten, både av tekst og melodi.

Sangen har vært arrangert av flere, blant annet for kor. Kjell Rian var den første som arrangerte den, for orkester. Han skal, etter krigen, ha forsøkt å få Hoddøs enke med på å utgi melodien, men hun følte at den var for personlig. Etter hvert hørte hun den «overalt», og ga sin tillatelse til at den kunne utgis, og den ble snart en suksess både i inn- og utland.<ref name=":1" />