Redigerer Nicos Poulantzas (avsnitt)

== Statsteori ==
Poulatzas' statsteori var den reaksjon mot det han så som forenklede forståelser innen marxismen. Instrumentalistiske marxistiske forståelser så på staten som lite annet enn et instrument i hendene til en bestemt klasse. Poulantzas var uenig med dette, siden han anså kapitalistklassen for å være for opptatt med sin individuelle kortsiktige [[profitt]], sammenlignet med å opprettholde klassens makt, for å kunne styre staten i sin interesse uten videre. Poulantzas argumenterte for at staten, selv om den er relativt autonom fra kapitalistklassen, likevel bidrar til å sikre kapitalismens eksistens, og derfor tjener kapitalistklassen. Han fokuserte særlig på hvordan et i seg selv splittet system som kapitalismen kunne sameksistere med den sosiale stabiliteten som var nødvendig for dens reproduksjon – i særdeleshet viste han til nasjonalismen som et redskap til å overskride klasseskillene innen kapitalismen.

Fra [[Antonio Gramsci]] lånte han forståelsen av kulturelt hegemoni. Poulantzas argumenterte for at statens egen oppgave ikke er å undertrykke de undertryktes bevegelser. Staten må heller skape enighet med de undertrykke. Den gjør dette gjennom klasseallianser, der den dominerte gruppen skaper en 'allianse' med de dominerte gruppene som et redskap for å skaffe den dominerte gruppens støtte. I sine senere verker analyserte Poulantzas det han kalte 'det nye småborgerskapets' betydning for å konsolidere de herskende klassers hegemoni og å underminere arbeiderklassens evne til å organisere seg selv. Gjennom å innta en motsetningsfylt klasseposisjon, det vil si gjennom å identifisere seg med sin ''de facto'' undertrykker, stiller denne fraksjonen av arbeiderklassen seg på linje med det borgerskapet hvis skjebne den (uriktig) mener den deler. Fragmentasjonen (og kollapsen, vil noen påstå) av klassesystemet er for Poulantzas en definitorisk egenskap ved seinkapitalismen, og enhver politisk brukelig analyse må takle denne nye konstellasjonen av interesse og makt. Et eksempel på dette kan sees i en Poulantzas-inspirert analyse av [[New Deal]] i [[USA]]: Den amerikanske herskerklassen bidro, gjennom å gi etter for noen av arbeiderklassens krav (minstelønn, arbeidslover etc.), til å sementere en allianse mellom arbeid og den bestemt fraksjon av kapitalen og staten. Dette var nødvendig for kapitalismens fortsatte eksistens, for hvis herskerklassen bare undertrykte bevegelsene og unngikk å gjøre noen innrømmelser ville det kunne ført til en [[sosialisme|sosialistisk]] [[revolusjon]].