Redigerer Nicolai Rygg (avsnitt)

== Statistiker ==
Rygg ble ansatt som sekretær i [[Statistisk sentralbyrå]] i 1898. Siden studerte han sosialstatistikk noen år i USA. Etter å ha hatt stillingen som professor i økonomi ved universitetet 1910–13, fikk han stillingen som direktør i byrået etter A. N. Kiær. Han var opptatt av arbeiderklassens kår og svært inspirert av [[Eilert Sundt]].<ref>Francis Sejersted, Ideal, teori og virkelighet. Oslo: 1973.</ref> Hans arbeid og engasjement som statistiker kom til å dreie seg mye om alkoholvaner, barn utenfor ekteskap og inntekstforhold blant arbeiderne.

I 1909 stiftet Rygg {{Link-interwiki|lang=nn|no=Norsk Forening for Sosialt Arbeid}}.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nicolai Rygg|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Nicolai_Rygg|besøksdato=2018-02-09|etternavn=Hovland|fornavn=Edgar|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref> Det var en frivillig forening med mål om å sette arbeidervern og sosiale ulikheter på dagsorden, blant annet inspirert av den noe eldre søsterforeningen i Tyskland, [[Verein für Socialpolitik]]. Foreningen jobbet for å informere middel- og underklassen om sosialpolitiske saker – «det sociale spørsmaal», og var en pressgruppe i det parlamentariske system da de sendte jevnlige henstillinger til Storting og regjeringer.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016101248004|tittel=Skrifter utg. Av Norsk Forening for Socialt Arbeide 1910-1916|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1912|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Langsomt ble landet et velferdssamfunn: Trygdens historie 1894–1994. (Norge: Ad Notam Gyldendal, 1994). s.23.|etternavn=Bjørnson og Haavet|fornavn=Øyvind og Elisabet|utgiver=Ad Notam Gyldendal|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=s.23.|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> De holdt møter, utstillinger, skrev rapporter og lagde statistik som beskrev sosiale forhold i Norge.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=«Norsk Forening for Sosialt Arbeide fyller 40 år»|publikasjon=Sosialt Arbeid|url=|dato=1949|forfattere=Einar Storsteen (1949).|via=|bind=|hefte=1|sider=65–86|sitat=}}</ref> Foreningen hadde få, men mektige medlemmer, som for eksempel [[Johan Castberg]], [[Fernanda Nissen]] og [[Halfdan Petterøe]]. Foreningen eksisterer fortsatt, men med andre formål. Virksomheten som preget foreningen i de tidlige åra, ble etter hvert en naturlig del av den stadig mer omfattende [[Velferdsstat|velferdsstaten]] etter [[andre verdenskrig]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/mennesker/1801-trygghet-og-okt-velferd.html|tittel=Trygghet og økt velferd - Norgeshistorie|besøksdato=2018-02-08|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref>