Redigerer Nicolai Abildgaard (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
=== Trening som kunstner ===
Han studerte under en malermester før han kom til det nye Kongelige Danske Kunstakademi i København, hvor han ble lærlig av [[Johan Edvard Mandelberg]] og [[Johannes Wiedewelt]].

Han vant medaljer i akademiet fra 1764 til 1767. Den store gullmedaljen fra akademiet som han vant i 1767 inkluderte et reisestipend, som han først fikk etter fem år. 

Som en lærling hjalp han professor Mandelberg ved akademiet rundt 1769, og malte dekorasjoner for [[Fredensborg slott]]. Disse maleriene er i klassisistisk stil, påvirket av franske klassisistiske kunstnere som [[Claude Lorrain]] og [[Nicolas Poussin]]. Mandelberg hadde studert i [[Paris]] under [[François Boucher]].

=== Studiereiser ===
[[Fil:Den sårede Filoktet.jpg|thumb|«Den skadde [[Filoktetes]]» fra 1775. Olje på lerret, 123 × 175,5 cm. Tilhører [[Statens Museum for Kunst]]]]
Selv om kunstnere på den tid vanligvis reiste til Paris for videre studier, valgte han å besøke [[Roma]], hvor han bodde i årene 1772-1777. Som en utflukt dro han til [[Napoli]] sammen med [[Jens Juel (maler)|Jens Juel]] i 1776. Hans ambisjoner lå i sjangeren [[Historiemaleri|historiemaling]]. Mens han var i Roma studerte han [[Annibale Carracci]]s [[freskomaleri]]er i [[Palazzo Farnese (Roma)|Palazzo Farnese]] og maleriene til [[Raffaello Santi|Rafael]], [[Titian]] og [[Michelangelo Buonarroti|Michelangelo]]. I tillegg studerte han andre ulike kunstneriske disipliner ([[skulptur]], [[arkitektur]], [[dekorasjon]], [[veggmaleri]]er), og fremmet sin kunnskap om [[mytologi]], [[oldtiden]], [[anatomi]] og [[perspektiv (kunst)|perspektiv]]. 

Sammen med den [[Sverige|svenske]] skulptøren [[Johan Tobias Sergel]] og maleren [[Johann Heinrich Füssli]] begynte han å bevege seg bort fra den klassisismen som han hadde lært om ved akademiet. Han utviklet en verdsettelse av litteraturen til [[William Shakespeare]], [[Homer]] og [[Ossian]], den legendariske galliske poeten. Han arbeidet med temaer fra [[gresk mytologi|gresk]] og [[norrøn mytologi|norrøn]] [[mytologi]]. Dette bragte ham til fronten av nordisk [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantikk]]. 

Han forlot Roma i juni 1777 med håp om at han skulle bli professor ved kunstakademiet i København. Underveis på reisen besøkte han Paris, og kom hjem til Danmark i desember samme år.

=== Akademisk og kunstnerisk karriere ===
Han kom raskt inn på akademiet, og ble professor i 1778. 

Abildgaard var en akademisk maler av den neoklassisistiske skolen. I løpet av årene 1777-1794 var han veldig produktiv som kunstner i tillegg til hans rolle på skolen, hvor han underviste i malerkunst, mytologi og anatomi. Han produserte ikke bare monumentale verk, men av og til også mindre verk som f.eks. [[vignett]]er og [[illustrasjon]]er. Han utformet klesdrakter for norrønt folk. Han illustrerte verkene til [[Sokrates]] og [[Ossian]]. I tillegg til disse oppgavene, holdt han også på med noe [[skulptur]]ering, [[etsning]] og [[forfatter]]skap. Han var interessert i all slags mytologiske, bibelske og litterære [[allusjon]]er. 
[[Fil:Nicolai Abildgaard Julia og Fulvia.jpg|thumb|«[[Julia og Fulvia]]»<br />Olje på lerret, 47 x 46,5 cm. Tilhører [[Nasjonalgalleriet]].]]
[[Fil:Audhumla by Abildgaard.jpg|thumb|«[[Ymer]] og [[Audhumbla]]» av Abildgaard.]]
[[Fil:Elskeren Pamfilus i samtale med sin forslagne tjener Davus.jpg|thumb|«Elskeren [[Pamfilus]] i samtale med sin forslagne tjener Davus»<br />Olje på lerret, 157,5 × 128,5 cm. Tilhører Statens Museum for Kunst]]
Blant studentene hans var [[Asmus Jacob Carstens]], skulptøren [[Bertel Thorvaldsen]], malerne [[J.L. Lund]] og [[Christoffer Wilhelm Eckersberg]], de to sistnevnte tok over Abildgaards professorat ved akademiet etter hans død. Eckersberg, som blir kalt «''Faren til dansk malerkunst''», var fremtredende som professor ved akademiet og la grunnlaget for den kunstperioden som er kjent som [[den danske gullalder]]. 
[[Fil:Lykkens tempel.jpg|thumb|left|[[Kabinett]] malt i ''[[trompe l'oeil]]'', en form for illusjonsmaleri, av Abildgaard.]]

Som kongelig historiemaler, fikk Abildgaard i oppgave fra den danske regjeringen å male store monumentale utsmykkinger omkring 1780. Disse skulle inneholde motiver knyttet til Danmarks historie, og være dekorasjon i «[[Riddersal]]en»  i Christiansborg slott. Det var en prestisjefull og innbringende oppgave. Maleriene kombinerte ikke bare historiske avbildninger, men også [[allegori]]ske og mytologiske elementer som forherlighet og smigret regjeringen. Utsmykkingene på døren avbildet i allergorisk stil de fire historiske periodene i [[Europa]]s historie. Abildgaard brukte allegoriske avbildninger som [[ideogram]]mer for å forbinde ideer og overføre beskjeder via [[symbol]]er til folk som var opptatt av denne typen symbolikk. Abildgaards professor Johan Edvard Mandelberg dekorterte rommet med utsmykkingene. 

Abildgaard giftet seg med Anna Maria Oxholm den [[23. mars]] [[1781]]. 

Han gjorde et mislykket forsøk på å bli valgt som akademiets direktør i 1787. Han ble enstemmig valgt til posten to år senere, og var direktør i perioden 1789-1791. Han hadde rykte for å være en tyrann, og for å ta så mange av akademiets monumentale oppgaver som overhode mulig i egne hender. 

Han var også kjent som en religiøs [[fritenker]] og en forkjemper for politisk reform. I stedet for hans arbeid for (og i hans kunstverk forherligelsen av)regjeringen, var han neppe en sterk tilhenger av monarkiet eller statskirken. Han støttet bøndenes frigjøring og deltok i pengeinnsamlingen for [[Frihetsstøtten]] (monument i [[Vesterbrogade (København)|Vesterbrogade]] i København) i 1792. Han bidro med en utforming av monumentet i tillegg til utforming av to av [[relieff]]ene på fundamentet. Mot slutten av 1700-tallet kom han ofte i konflikt med autoritetene på grunn av hans utgitte ord og satiriske tegninger. Han ble opphisset av [[den franske revolusjonen]], og i 1789-1790 prøvde han å innlemme disse revolusjonære idealene i Riddersalen i Christiansborg slott. Kongen avslo hans utforming. 

Hans forhold til Det Kongelige Danske Kunstakademi opphørte i 1794, da hans allegoriske maleri ''Jupiter veier menneskenes skjebne'' ble utstilt i salen. Han ble politisk isolert, satt utenfor den offentlige debatten av sensorer og mottok aldri noen offentlige oppgaver igjen. 

Brannen på Christiansborg slott i februar 1794 hadde også en dempende effekt på hans karriere, siden syv av de ti monumentale maleriene som han allerede hadde utsmykket slottet med ble ødelagt i brannen. Hans prosjekt ble stoppet, og det samme skjedde med lønningen. 

Selv om brannen var ødeleggende, ga den Abildgaard også dekorative oppgaver og muligheten til å praktisere som [[arkitekt]]. Han utformet dekorasjonen på Levetzau-palasset, nå kjent som Christian VIIIs palass, ved [[Amalienborg]] (1794–1798). Det var på daværende tidspunkt hjemmet til kongens ([[Christian VII av Danmark og Norge]]) halvbror, [[Arveprins Frederik|prins Frederik]]. Hans mentor Bertel Thorvaldsen tok seg av de skulpturelle aspektene. 

Han lagde også skisser og planer for gjenoppbyggingen av Christiansborg slott, men oppgaven gikk ikke til Abildgaard. 

I starten av 1800-tallet fikk han tilbake interessen for maling da han malte fire scener fra [[Terents]]' komedie ''Andria''. Dette skjedde samtidig med hans andre ekteskap i 1803, da han giftet seg med Juliane Marie Ottesen. Det var en veldig lykkelig situasjon for en aldrende Abildgaard. Ekteskapet resulterte i to sønner og en datter. Han kjøpte et fint, lite sted på landet for familien, Spurveskjul. 

I 1804 fikk han i oppdrag å lage en serie bilder for tronerommet i det nye slottet, men uenigheter mellom kunstneren og kronprinsen førte til at prosjektet ikke ble til noe. Imidlertid fortsatte han å levere utformingsidéer for møbler og romdekorasjoner til hoffet. 

Han ble nok en gang valgt som akademiets direktør fra 1801 frem til hans død i 1809. Han er gravlagt i [[Assistens Kirkegård (København)|Assistens Kirkegård]] i København.