Redigerer New York (delstat) (avsnitt)

== Historie ==
=== Før-europeisk tid ===
[[Fil:Mohican distribution map.svg|thumb|Historiske [[mohikaner]]territorier.]]
[[Fil:Iroquois 5 Nation Map c1650.png|thumb|De ulike [[irokeser]]stammenes historiske territorier.]]
Da [[Europa|europeerne]] først kom til området som i dag er New York, var det befolket av to grupper [[indianere|innfødte amerikanere]]. Disse var den [[algonkin (språk)|algonkin]]talende-indianerstammen [[mohikanere]], som tradisjonelt befolket den øvre delen av Hudsondalen oppover langs Hudsonelven,<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Mohican|tittel=Mohican|utgiver=Encyclopædia Britannica|besøksdato=23. mars 2019}}</ref> [[munsee]]stammen, og ulike [[irokeser]]stammer som [[mohawk]]er, [[oneida (folk)|oneida]]er, [[onondaga]]er, [[cayuga]]er og [[Senecaene|senecaer]].<ref name=”Historie”>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/New-York-state/History|tittel=New York state - History|utgiver=Encyclopædia Britannica|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

=== Europeisk utforskelse og bosetning  ===
{{Utdypende artikkel|Ny Nederland}}
Den første europeeren man kjenner til som besøkte New York var den [[Italia|italienske]] oppdageren [[Giovanni da Verrazzano]]. Han utforsket Nord-Amerikas kyst på oppdrag for den [[Frankrike|franske]] krone. Verrazzano utforsket dagens New York Harbor, i tillegg til [[Block Island]] og [[Narragansett Bay]] i [[Rhode Island]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Giovanni-da-Verrazzano|tittel=Giovanna da Verrazzano|utgiver=Encyclopædia Britannica|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

I 1609 seilte den engelske oppdageren [[Henry Hudson]], på oppdrag fra nederlandske myndigheter, nedover langs Nord-Amerikas kyst, fra [[Nova Scotia]] i dagens [[Canada]] i nord til [[Chesapeake Bay]] i sør. Hudson og mannskapet utforsket områdene rundt dagens New York, Maine og Cape Cod, og de seilte opp elva som i dag bærer Hudsons navn, Hudsonelva. De dro så langt nord som til dagens Albany. Langs elvens bredd møtte de flere innfødte amerikanske folk.<ref name=”Historie”></ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.biography.com/.amp/people/henry-hudson-9346049|tittel=Henry Hudson|utgiver=Biography.com|besøksdato=23. mars 2019|arkiv-dato=2019-03-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190324100747/https://www.biography.com/.amp/people/henry-hudson-9346049|url-status=yes}}</ref><ref name=”Historie2”>{{Kilde www|url=https://www.history.com/.amp/topics/us-states/new-york|tittel=New York|utgiver=History.com|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

Noen få år etter Henry Hudsons utforsking av området, i 1614 eller 1615, etablerte [[De forente Nederlandene|nederlenderne]] den lille bosetningen [[Fort Nassau]] i nærheten av dagens Albany, ved Hudsonelva. Den var oppkalt etter det europeiske fyrstehuset [[Huset Oranien-Nassau|Oranien-Nassau]] (''Oranje-Nassau''). Bosetningen ble etablert for å drive pelshandel med indianerstammene i området. Den ble bygget på øya Castle Island i Hudsonelva, like ved vestbredden, ikke langt fra områdene indianerne bodde i. Et stort problem var at den lille bosetningen ble oversvømt hver vår, og i 1618 ble nederlenderne tvunget til å forlate den.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newnetherlandinstitute.org/history-and-heritage/digital-exhibitions/a-tour-of-new-netherland/albany/fort-nassau/|tittel=Fort Nassau|utgiver=New Netherland Institute|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

[[Fil:New Netherland 'NOVI BELGII NOVAEQUE ANGLIAE NEC NON PARTIS VIRGINIAE TABULA'.jpg|thumb|Kart over [[Ny Nederland]].]]
I 1624 etablerte de [[Fort Orange]] ([[nederlandsk]]: ''Fort Oranje''). Fort Orange ble den første permanente europeiske bosetningen i New York. Bosetningen ble etablert i området hvor Fort Nassau tidligere var, like ved dagens Albany, men denne gangen noen kilometer nord for den tidligere bosetningen, og sør for samløpet mellom elvene Hudson og Mohawk. Fort Orange var som dens forgjenger oppkalt etter huset Oranien-Nassau.<ref name=”Historie”></ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newnetherlandinstitute.org/history-and-heritage/digital-exhibitions/a-tour-of-new-netherland/albany/fort-orange/|tittel=Fort Orange|utgiver=New Netherland Institute|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

[[Fil:GezichtOpNieuwAmsterdam.jpg|thumb|left|[[Ny Amsterdam]] var Ny Nederlands hovedstad.]]
I 1625,<ref name=”Historie3”>{{Kilde www|url=https://www.encyclopedia.com/places/united-states-and-canada/miscellaneous-us-geography/new-amsterdam|tittel=New Amsterdam|utgiver=Encyclopedia.com|besøksdato=23. mars 2019}}</ref> ble bosetningen [[Ny Amsterdam]] (nederlandsk: ''Nieuw-Amsterdam'') etablert på den sørlige halvdelen av øya [[Manhattan]]. Ny Amsterdam fungerte som hovedstad for den nederlandske kolonien [[Ny Nederland]] (nederlandsk: ''Nieuw-Nederland'') som strakte seg fra Cape Cod i nord til Delmarvahalvøya i sør.<ref name=”Historie”></ref><ref name=”Historie2”></ref> I 1626 kjøpte [[Peter Minuit]] øya Manhattan fra de lokale indianerne. Han betalte dem 60 [[nederlandsk gylden|nederlandske gylden]]. De nederlandske nybyggerne og svarte slaver eid av [[Det nederlandske ostindiske kompani]] delte opp øya i gårder. Alle bygningene, vindmøllene og husdyrene var eid av Det nederlandske ostindiske kompani, og ble leid ut til innbyggerne på øya.<ref name=”Historie3”></ref> Nederlenderne etablerte flere bosetninger oppover langs Hudsonelva, men deres interesser lå mer i handel enn i permanent jordbruk, og de nederlandske bosetningene langs Hudson satte ikke noen dype historiske spor i ettertid av deres kolonitid.<ref name=”Historie”></ref>

=== Britisk overtakelse og styre ===
[[Fil:Nycolony.png|thumb|left|Kart over [[New York-provinsen]].]]
I 1664 ankom en engelsk flåte New York Harbor. Ny Amsterdams guvernør, [[Peter Stuyvesant]] håpet han kunne stå imot engelskmennene, men hav var en upopulær leder blant folket og de ønsket ikke å kjempe mot engelskmennene for han. Den nederlandske regjeringen hadde eller ingen ønsker om å nedkjempe britene, så Stuyvesant var ble til å overgi seg uten kamp.<ref name=”Historie”></ref><ref name=”Historie4”>{{Kilde www|url=https://www.history.com/.amp/this-day-in-history/new-amsterdam-becomes-new-york|tittel=New Amsterdam becomes New York|utgiver=History.com|besøksdato=23. mars 2019}}</ref> 

[[Fil:Old Albany City Hall.png|thumb|left|''Stadt Huys'' (nederlandsk for [[rådhus]]), rådhuset i Albany, ble New Yorks regjeringssete.]]
Under engelsk styre ble Ny Amsterdam omdøpt til New York, til ære for [[Jakob II av England|Jakob, hertug av York]]. Området som tidligere var Ny Nederland ble også omdøpt til New York, og den nye kolonien ble kjent som [[New York-provinsen]] og var en del av [[de tretten kolonier]]. Selv om England overtok styret av kolonien, vokste den sakte. De engelske og nederlandske kolonistene levde fredelig side om side i New York.<ref name=”Historie”></ref><ref name=”Historie4”></ref>

I 1673, under den [[tredje anglo-nederlandske krig]], havnet New York igjen i nederlandske hender, da de kom seilende inn i havnen med en flåte på 21 skip og tok over byen. Under ledelse av Anthony Colve skiftet New York navn til Nieuw Oranje (''New Orange''). Nederlenderne hadde kontroll over byen i omtrent ett år, før krigen mellom England og Nederland ble avsluttet etter at Westminstertraktaten ble undertegnet i 1674. Da ble New York underlagt britene for godt.<ref>{{Kilde www|url=https://ephemeralnewyork.wordpress.com/2011/03/07/when-new-york-was-officially-named-new-orange/|tittel=When New York was officially named New Orange|utgiver=Ephemeral New York|utgivelsesdato=7. mars 2011|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

I 1698 hadde New York-kolonien ca 18 000 innbyggere. To tredeler av innbyggerne bodde i og rundt New York City. Før [[den amerikanske revolusjonen]] hadde folketallet steget til 163 000, og nå bodde en tredel av innbyggerne i New York City, men New York var bare den syvende største av de amerikanske koloniene. Nederlandsk kultur var fortsatt sterk i New York City og Albany. Det hadde også blitt etablert flere tyske samfunn i New York innen den tiden.<ref name=”Historie”></ref>

=== 1700-tallet ===
{{Utdypende artikkel|Den amerikanske uavhengighetskrigen|Den amerikanske revolusjon}}
Mange av slagene under [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] sto i New York, blant annet på grunn av at kolonien hadde flere innbyggere som var [[Lojalister (amerikanske revolusjon)|lojale mot den britiske kronen]] enn de andre koloniene i Nord-Amerika.<ref name=”Historie”></ref> Den [[10. mai]] [[1775]] overrasket en gruppe [[patriot (den amerikanske revolusjon)|patrioter]] ledet av Ethan Allen en britisk garnison stasjonert på festningen [[Fort Ticonderoga]] i New York. De tok kontroll over festningen uten å avfyre et eneste skudd. Dette var den aller første amerikanske seieren under uavhengighetskrigen.<ref name=”Tidslinje”>{{Kilde www|url=https://www.iloveny.com/things-to-do/history/timeline/|tittel=New York History Timeline|utgiver=ILoveNY|besøksdato=23. mars 2019|arkiv-dato=2019-03-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190323193701/https://www.iloveny.com/things-to-do/history/timeline/|url-status=død}}</ref> 

[[Fil:BattleofLongisland.jpg|thumb|[[Slaget ved Long Island]] i 1776.]]
Ikke lenge etter at [[USAs uavhengighetserklæring]] ble underskrevet [[4. juli]] [[1776]] ble [[slaget ved Long Island]] utkjempet i Brooklyn på Long Island den [[27. august]]. Dette slaget var det aller største under hele uavhengighetskrigen, og endte til slutt med britisk seier. Slaget ved Long Island var det første slaget under [[felttogene i New York og New Jersey]]. Det hele endte med at britene tok kontroll over New York City, og de okkuperte byen fram til krigens ende i 1783. New York var strategisk viktig for britene, i tillegg til at byen hadde en stor og viktig havn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mountvernon.org/library/digitalhistory/digital-encyclopedia/article/new-york-campaign/|tittel=New York Campaign|utgiver=George Washington’s Mount Vernon|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

Den [[11. november]] 1783 ble de siste britiske troppene evakuert fra New York City, som de hadde okkupert og hatt kontroll over siden 1776. Dette var den siste britiske militære stillingen i USA.<ref name=”Tidslinje”></ref>

Kolonien New York ble innlemmet i unionen som en delstat den [[26. juli]] [[1788]], og ble USAs 11. delstat. I 1789 ble [[George Washington]] tatt i ed som [[USAs president|USAs første president]] under en seremoni i New York City, som dessuten ble landets første hovedstad. Byen var hovedstad fram til 1790. New Yorks første delstatshovedstad var Kingston,<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldatlas.com/articles/what-was-the-first-capital-of-new-york-state.html|tittel=What Was the First Capital of New York State|utgiver=Worldatlas|forfatter=Molly John|utgivelsesdato=31. mai 2018|besøksdato=23. mars 2019}}</ref> som ble hovedstad i 1777. I 1797 ble hovedstaden flyttet til Albany.<ref name=”Historie”></ref><ref name=”Tidslinje”></ref>

=== 1800-tallet ===
Den amerikanske revolusjonen, uavhengighetskrigen og [[1812-krigen]] stanset midlertidig den planlagte utvidelsen av New York mot vest. Etter hvert fortsatte utvidelsen da flere personer flyttet rundt og bosatte seg i hele staten.<ref name=”Historie”></ref> i 1810 hadde New York City blitt en av landets havner. Byen og dens havn for viktig for [[bomull]]sindustrien. Bøndene i sør sendte bomull til bryggene i East River, bomullen ble fraktet til [[Manchester]] og andre engelske industribyer, og ferdige tekstiler ble sendt tilbake til USA. I 1825 åpnet [[Eriekanalen]] mellom Hudsonelva og [[Eriesjøen]], med forbindelse til resten av [[De store sjøer]]. Dette bidro til større vekst og industri i regionen, og byer som Rochester, Buffalo, Syracuse og Utica vokste raskt fram.<ref name=”Tidslinje”></ref><ref name=”Historie”></ref>

[[Fil:Construction of Brooklyn Bridge, ca. 1872-1887. (5832930865).jpg|thumb|left|[[Brooklyn Bridge]] under bygging.]]
Under folketellingen i 1800 var New York den tredje største delstaten i unionen, bak [[Virginia]] og [[Pennsylvania]]. Innen ti år hadde New York gått forbi de to statene, og var da størst. 

I 1883 ble broen [[Brooklyn Bridge]] i New York City åpnet, som knytter Brooklyn med Manhattan. I dag er broen en av de mest kjente av New York Citys byggverk. Det samme er [[Frihetsgudinnen]], som ble avduket i 1886. Frihetsgudinnen står på [[Liberty Island]] ved munningen av Hudsonelva, og ble gitt i gave fra det franske folk til det amerikanske folk som et symbol på landenes vennskap.

Fra 1892, og helt fram til 1945 kom hele 12 millioner immigranter til [[Ellis Island]], en liten øy i New York Harbor, utenfor [[New Jersey]]. Immigrantene kom hovedsakelig fra Europa, og ønsket et bedre liv i USA. Store deler av immigrantene slo seg ned i og rundt New York, og førte til mer vekst i områder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.libertyellisfoundation.org/ellis-island-history|tittel=Ellis Island History|utgiver=The Statue of Liberty - Ellis Island Foundation|besøksdato=23. mars 2019}}</ref>

=== 1900-tallet ===
[[Fil:Flatiron Building Construction, New York Times - Library of Congress, 1901-1902 crop.JPG|thumb|Byggingen av [[Flatiron Building]].]]
I 1902 ble New Yorks første skyskraper ferdigstilt, [[Flatiron Building]]. Senere sto også to andre av New Yorks mest kjente skyskrapere ferdig, [[Empire State Building]] og [[Chrysler Building]].<ref name=”Tidslinje”></ref>

I 1929 var det et [[Børskrakket i 1929|børskrakk]] på [[Wall Street]] i New York. Etter en periode med sterk økonomisk vekst i hele USA, gikk det etter børskrakket nedover, og innledet det som er kjent som [[den store depresjonen]] utover 1930-tallet Etter at [[andre verdenskrig]] var slutt i 1945, startet en vekst i sosiale tjenester og utdanning i New York, samtidig som industrien i delstaten gikk nedover. Dette førte til en vanskelig finansiell situasjon i New York, og New York City unngikk så vidt konkurs i 1975. Deretter ble skattene senket og delstatens økonomiske base utvidet, som førte til en oppgang i New Yorks økonomi inn mot det 21. århundre.<ref name=”Historie”></ref>

=== 2000-tallet ===
{{Se også|Terrorangrepet 11. september}}
Den [[11. september]] [[2001]] ble de to tvillingtårnene i [[Verdens handelssenter]] i New York City angrepet av terrorister tilhørende terrorgruppen [[Al-Qaida]] ledet av [[Osama bin Laden]]. Terroristene kapret fire fly, som de fløy inn i de to bygningene i New York, samt [[The Pentagon]] i hovedstaden [[Washington D. C.]]. Det siste flyet krasjet i bakken i [[Shanksville]] i Pennsylvania, mest sannsynlig var målet [[Det hvite hus]] eller andre steder i eller ved Washington. Nærmere 3000 mennesker døde i angrepet.