Redigerer NetCom (avsnitt)

== Historie ==
Sent på 1980-tallet skjedde det en dreining i [[Arbeiderpartiet]] med større oppslutning om å etablere konkurranse til [[Televerket]] - inklusive [[Mobiltelefoni i Norge|mobilnett]]et. Anført av [[Gunnar Berge]] og [[Kjell Opseth]] tok regjeringen i juni 1989 til orde for konkurranse, og svensken [[Jan Stenbeck]] i Kinnevik-gruppen tok om vinteren initiativ til å bygge opp en konkurrent i mobilmarkedet i Norge. ARCO-direktør [[Trygve Tamburstuen]] ble forespurt om å lede arbeidet, sammen med [[Leif Frode Onarheim]] og [[Jens P. Heyerdahl]] i [[Orkla (selskap)|Orkla]].<ref>Jordamo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 97.</ref> Redaktør Trygve Hegnar skrev i ''Kapital'' at NetCom hadde like stor sjanse til å lykkes «som en snøball i helvete», men politisk påvirkningsarbeid sikret NetCom lisens til å utfordre Televerket på mobilsiden i 1991, i konkurranse med tre andre søkere.<ref>Jordamo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 97-98, 108.</ref> NetCom lovte blant annet dekning også i [[Finnmark]], og holdt meget god kontakt med [[Landsorganisasjonen i Norge]] gjennom hele tildelingsprosessen.<ref>Barbara Thoralfsson, forord i: Turid Svensøy, ''NetCom 1993-2003 - Snøballen som overlevde helvete'', NetCom, mai 2003, side 74.</ref> 

Selskapet startet GSM-utbyggingen for alvor i mars 1993, en måned før [[Telenor]]. På eiersiden fikk NetCom med de erfarne utbyggerne [[Singapore Telecom]] og [[Ameritech]]. Etter markedslanseringen 27. september 1993 ledet NetCom i to år markedet foran Telenor, blant annet ved hjelp av en tidlig lansering av håndsettsubsidier. I 1994 passerte NetCom 70&nbsp;000 abonnenter, og året etter startet salget av mobiltelefoner til 1 krone - noe som innen årets slutt ga 233.351 kunder.<ref>Turid Svensøy, ''NetCom 1993-2003 - Snøballen som overlevde helvete'', NetCom, mai 2003, side 74.</ref> Bernt Christiansen var administrerende direktør ved starten i 1991 men ble ganske snart avløst av Gert W Munthe som ledet selskapets nettutbygging de første fem årene. Styreleder Trygve Tanmburstuen ville bygge opp et komplett teleselskap med både mobil- og fastnett, men fikk nei fra eierne Orkla og Comviq.<ref>Jordamo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 98-99.</ref> I 1995 festet Orkla makten om selskapet og Onarheim ble styreleder. Derimot ble selskapet [[børsnotert]] i mai 1996. Samme år fikk de også prøvelisens for GSM i 1800 MHz-båndet, som ble gjort fast fra 1998. 

I 1996 åpnet NetCom forhandlerkjeden Klart Svar, men nysalget gikk tregt og markedsandelen gikk kraftig tilbake ettersom Telenor bygde ut sitt nett og svarte på konkurransen. Bare i årene 1994-96 sank NetComs markedsandel fra 55 til 35 %. Året etter økte kundemassen til 417&nbsp;477, men konkurrentens vekst var sterkere og markedsandelen sank til 32%. Børskursen steg likevel fra 95 til 185 kroner fram til nyttårsaften 1997.<ref>Turid Svensøy, ''NetCom 1993-2003 - Snøballen som overlevde helvete'', NetCom, mai 2003, side 74.</ref> NetCom fortsatte å lede an innen kundetilbud med verdens første tjeneste for trafikkinformasjon på mobil i 1998 - året da for første gang annenhver nordmann hadde mobiltelefon - men markedsandelen falt til 30&. Fra 1. mai overtok [[Terje Christoffersen]] som administrerende direktør, og stabiliserte markedsandelen med gode driftsresultater.<ref>Turid Svensøy, ''NetCom 1993-2003 - Snøballen som overlevde helvete'', NetCom, mai 2003, side 75.</ref> 

I august 2000 kjøpte [[TeliaSonera]] seg opp til 95 % eierskap i NetCom, tok selskapet av børs, og ansatte i mai 2001 [[Barbara Thoralfsson]] som ny administrerende direktør med Terje Christoffersen som styreleder det neste året. For 55 % av aksjene betalte Telia 22,6 milliarder kroner.<ref>Jordamo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 108.</ref> Dette året lanserte selskapet ''Trådløs Bedrift'' som en satsing på bedriftsmarkedet, hvor andre aktører hadde dominert. Med [[nummerportabilitet]] økte samtidig konkurransen i privatmarkedet og NetCom innførte i april 2001 lik ringepris til alle. Året etter økte markedsandelen litt og priskonkurransen økte også i tråd med at NetCom fikk overføringer fra Telenor-brukerne ved at selskapet fikk ta høyere [[termineringspris]] enn den dominerende markedsaktøren Telenor fikk ta fra NetCom. Samtidig innledet NetCom en mer intens investeringsperiode samtidig som selskapet fikk en av de fire lisensene i [[UMTS]]-auksjonen og bygde opp [[3G]]-tjenester i Norge, og lanserte også [[HSDPA|«turbo-3G»]] like tidlig som Telenor.<ref>Jordamo, Arne: ''Telenorge, et tidsbilde 1990-2015''. Oslo, 2010, side 108.</ref> Selskapet måtte i 2007 godta nedtrapping til samme [[mobilterminering|termineringspris]] som Telenor, men fikk mer vind i seilene året etter da [[Apple]] ga Telia eneretten på [[iPhone]] i Norden, og morselskapet lot dem lansere [[4G]]-tjenester i Oslo allerede i 2009. Telias oppkjøp av [[NextGenTel]] (bredbånd) og [[Chess (teleselskap)|Chess]] (lavpris mobil) har gjort Telia-eide selskap til den nest største aktøren i telemarkedet, med mer enn 1,6 millioner kunder. Den 11. mai 2011 skiftet NetCom logo og introduserte Telias lilla farger i butikker og markedsføring over hele landet.