Redigerer Nerthus (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Tacitus]] var en ikke-kristen [[Romerriket|romersk]] historiker fra slutten av 100-tallet som beskrev en kvinnelig guddom ved navn Nerthus i boken «Germania». Nerthus ble dyrket av en nordgermansk stamme som bodde «nær havet», altså i det nordvestlige [[Tyskland]] eller det sørlige [[Jylland]]. Tacitus’ skildring er en av de eldste skriftlige kilder til [[germansk mytologi|germansk]] og [[norrøn mytologi]], selv om han ikke selv hadde sett det han skildret og heller ikke oppgir noen kilde. Han ramser opp syv stammer og sier i kapittel 40:
{{sitat|Det er ikke noe bemerkelsesverdig om noen av disse stammer ut over deres felles dyrkelse av Nerthus, det vil si Moder Jord (''Terram matrem''), og de tror at hun ferdes blant menneskene. På ei øy i havet er det en ukrenket lund, og i lunden er det ei innvigd vogn som er dekket av et teppe. Presten er den eneste som har lov til å røre ved vogna. Han vet når gudinnen er tilstede i det skjulte hjemmestedet, og han følger henne med stor ærbødighet når hennes vogn trekkes av kyr. 

De steder hun velger å ære med sin tilstedeværelse feires med en fest og en høytid. Ingen går i krig og ingen løfter våpen. Fred og ro er det eneste folk tenker på, inntil gudinnen, trett av menneskenes selskap, føres tilbake til den hellige lunden av den samme presten. 

Deretter blir vognen og teppet og – om man våger å tro det – gudinnen selv vasket i en avsidesliggende sjø. Det er treller som utfører denne tjenesten og sjøen sluker dem øyeblikkelig. Om dette kommer av redselen for det hellige er uvisst ettersom ingen får se på uten at å våge døden.}}