Redigerer Nengō (avsnitt)

== Bakgrunn og beskrivelse ==
Opprinnelig kunne en japansk keiser ha flere [[Nianhao|regjeringsperioder]] og periodene ble ofte byttet ut av forskjellige [[astrologi]]ske eller politiske grunner. I samband med [[Meijirestaurasjonen]] 1867–68 gikk Japan over til å ha bare en regjeringsperiode per keiser, noe som var blitt praktist i Kina siden [[Mingdynastiet]]. I samband med dette er det blivit bruk å identifisere keisere med sin regjeringsperiode snarere enn med [[posthumt navn|det posthume navnet]]. Den [[1. januar]] [[1873]] gikk Japan også over til den vesterlandske [[den gregorianske kalender|gregorianske kalender]].

Til forskjell fra kinesiske regjeringsperioder som innledes det første året etter at en ny keiser er tiltrådt, endres japanske regjeringsperioder samme år som keiseren dør og dato endres retroaktivt ved behov.

Mellom 654 og 701 ble ingen ny periode innledet, med unntak av et forsøk på å gjenopplive systemet i 686. Siden da finnes det imidlertid en ubrutt liste over perioder. For de årstall som mangler, samt for tiden før den første perioden, benyttes i offisielle historiske lister den regjerende keisers nabn fulgt av et årstall. Det første årstallet i en slik tiddregning er ''keisere [[Jimmu]]s regjering, år 1'', noe som tilsvarer år 660 f.Kr. Da Japan var delt mellom to rivaliserende troner, holdt de respektive hoffene seh med separate perioder.

Inneværende periode (pr 2021) heter [[Reiwa]] og ble innledet i 2019, hvilket forklarer hvorfor 2021 skrives ''Reiwa 3''. Bemerk at det første året i en æra,  (元年, ''gannen''), har nummer 1, ikke 0.