Redigerer Neevengården sykehus (avsnitt)

== Historie ==
=== Opprettelsen ===
Før Neevengårdens oppførelse eksisterte det kun én offentlig institusjon for sinnslidende i byen, nemlig [[Mentalsykehuset i Bergen]] fra 1833, også kalt ''Mentalen'' på folkemunne. Mentalsykehuset lå på Engen midt i bykjernen, noe som ble ansett for å være uheldig på grunn av at det der var tett befolket, høyt støynivå og usunn luft. I tillegg ble bygningen etter hvert for liten og nedslitt. 

Ved sinnssykeloven av 17. august 1848 ble det stilt større krav til behandlingen av sinnslidende pasienter, og omsorg for disse ble en offentlig oppgave. Institusjoner for sinnslidende skulle ha en fri og sunn beliggenhet og være atskilt fra andre «Indretninger». Ellers krevdes det atskilte avdelinger for kvinner og menn, en «absolutt Afsondring af de forskjellige Kjøn», og videre en inndeling etter diagnose. Pasientene skulle ha muligheter for sysselsetting og «Bevægelse i Fri Luft». 

Bergen kommune vedtok derfor i 1873 at det skulle bygges et nytt asyl utenfor byen. Dette asylet burde være et forbilde for byens små, privatdrevne asyler; [[Rosenbergs asyl]] og [[Møllendal asyl]], så instruksene i loven måtte følges. I 1878 ble det videre vedtatt å bygge asylet kun for kommunens regning uten støtte fra staten. Store Sandviken gård med underbruket Nyhavn ble innkjøpt for kr. 40 000. Byggearbeidene startet høsten 1887, og 1. april 1891 var asylet ferdig. De samlede omkostninger kom på 692 519,93 kr. Sykehuset og de andre gårdsbygningene ble oppført etter tegninger av arkitekt [[Ole Falck Ebbell (arkitekt)|Ole Falck Ebbel]] (1839–1919), og ingeniør Nannestad ledet arbeidet. Neevengårdens første direktør, [[Peter Jürgensen]] (1821–1907), var tidligere direktør ved Mentalen.

Ved innvielsen bestod asylet av seks bygninger for pasientene i tillegg til en administrasjonsbygning, en økonomibygning, likhus og gårdsbygninger. De fleste bygningene ble i tråd med tidens ånd utstyrt med moderne fasiliteter som sentraloppvarming, ventilasjonsanlegg, dusj- og badeanlegg med varmtvann, badstue m.m. Ellers fantes isolasjonsværelser, vokterværelser o.a.

=== Pasientene ===
Asylet ble fylt opp med pasienter fra Rosenbergs asyl, Møllendal asyl og Mentalen. Ved Øvregaten asyls nedleggelse i 1908 ble de 50 kvinnelige pasientene overflyttet hit til en nybygd avdeling. Neevengården betjente ellers hele «Det Vestenfjeldske Norge» og fikk pasienter fra kystkommuner mellom Stavanger og Harstad. Asylet ble autorisert for 178 syke, men i tiden fremover utvides kapasiteten til stadighet til en topp i antall pasienter i 1955 på 518. Likevel holdt ikke kapasiteten tritt med behovet. 

Vi har sett at pasientene ble inndelt i ulike bygninger etter kjønn og sykdomsbilde. Der var avdelinger for rolige kvinner, for rolige menn, for urolige kvinner og for voldsomme menn. I tillegg var der en inndeling i forpleiningsklasser; avdeling for bedre forpleining, dvs. for betalende pasienter, og avdeling for alminnelig forpleining, dvs. for pasienter som kommunen betalte oppholdet for. Uterommene var oppdelt på samme måte. Formynder eller pårørende måtte ved innleggelse oppgi hvilken type forpleining de ønsket for pasienten.

=== Dagliglivet ===
Det ble ansett som helsebringende å arbeide. Kvinnene sydde, spant, [[Strikking|strikket]] og reparerte. Mennene bant not, sagde ved, stoppet madrasser og fisket. Ellers kunne de utøve diverse håndverk ved [[skomaker]]-, [[skredder]]- og [[Snekker|snekkerverkstedene]]. 

Neevengården asyl og andre institusjoner som Sentralhjemmet Floen, tilstrebet selvberging med eget gårdsbruk, så her deltok pasientene aktivt i gårdsarbeidet. Asylet forsørget seg til dels selv gjennom egenproduksjon, og det skaffet inntekter ved salg av kjøtt, melk, grønnsaker og livdyr. Sandviken gård var en av de større gårdene i distriktet. Gården bestod i 1891 av 100 mål innmark, og den hadde 16 kyr, tre hester og en del sauer. Gårdsdriften ble nedlagt på 1970-tallet. 

Rundt asylet var det et stort hageanlegg med gode turmuligheter. Ellers stod musikkinstrumenter, biljard og [[kjeglespill|kjeglebane]] til de sykes disposisjon.

=== Personalet === 
Personalet bestod av mange forskjellige yrkesgrupper, som leger, pleiere og administrasjonspersonale. Og videre; skomaker, skredder, snekker, gårdsbestyrer/forpakter, kusk, gartner, husholderske, oldfrue, maskinist, fyrbøter og portner. I tillegg arbeidet her ulike dagarbeidere, kjøkkenpiker, vaskepiker m.fl. Pleierne bodde i den første tiden på asylet, men med atskilte sovesaler fra pasientene. 

Fra 1935 ble Sentralhjemmet Floen administrert av Neevengården, og overlegen her var tilsynslege ved hjemmet.