Redigerer Nea Moni (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Meister der Nea-Moni-Kirche in Chios 002.jpg|thumb|upright|left|Mosaikk i klosterkirken.]]
Klosteret ble bygget på midten av 1000-tallet av den bysantinske keiser [[Konstantin IX|Konstantin IX Monomakos]] og hans hustru keiserinne [[Zoë Porfyrogenita]]. I henhold til tradisjonen ble det bygget på en lokalisering hvor tre munker, Nikitas, Ioannes og Iosif, på mirakuløst vis fant et [[Ikon (kristendom)|ikon]] av [[jomfru Maria]] hengende på gren fra en [[myrt]]busk.<ref name="ecclesia">[http://www.ecclesia.gr/greek/monshrines/neamonihiou.html «The Nea Moni of Chios»] {{Wayback|url=http://www.ecclesia.gr/greek/monshrines/neamonihiou.html |date=20110807074509 }}, nettstedet til den greske kirke</ref> På den tiden var Konstantin i landsforvisning på naboøya [[Lesbos]], og munkene besøkte ham og fortalte om sin visjon om at han ville bli keiser. Konstantin lovte å bygge en kirke om det stemte. Og faktisk, i 1042 ble han keiser, og i takknemlighet begynte han å bygge klosteret, dedikert til ''[[Theotokos]]'' («Gudeføderske», Jesu mor).<ref name="ecclesia"/> Hovedkirken, ''katholikon'', ble innviet i 1049, og hele komplekset ble fullført i 1055 etter Konstantins død.<ref name="culture"> [https://web.archive.org/web/20071023090712/http://www.culture.gr/h/2/gh251.jsp?obj_id=1044 «The Nea Moni of Chios»], Det greske kulturdepartement. Arkivert fra [http://www.culture.gr/h/2/gh251.jsp?obj_id=1044 originalen] den 23. oktober 2007 hos ''Wayback Machine''</ref> 

Klosteret ble tidlig gitt privilegier: en gyllen bulle i juli 1049 hvor Konstantin bevilget klosteret all hodeskatt fra jøder på øya Khíos, og adskilte klosteret fra enhver annen kirkelig eller sekulær overherredømme.<ref>Linder, Amnon (1997): ''The Jews in the Legal Sources of the Early Middle Ages'', Wayne State University Press, s. 160-163</ref> Som resultat av bevilgninger på eiendommer, unntak av skatt og andre privilegier fra senere keisere, hadde klosteret naturlig nok en blomsrtingstid i den bysantinske perioden.<ref name="culture"/> I århundrenes løp samlet klosteret betydelige rikdommer og ble et av de rikeste klostrene i Egeerhavet. Ved dens høydepunkt rundt 1300 utgjorde dens eiendommer en tredjedel av Khíos og det er beregnet det var opp til 800 munker som tilhørte det.<ref name="ecclesia"/>

Den påfølgende underkastelsen av [[adelsrepublikken Genova]] reduserte dens rikdom, men klosteret fikk ny blomstring under den [[Det osmanske rike|osmanske]] tidsalder da det ble underlagt direkte under [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|patriarken av Konstantinopel]], og fikk samtidig betydelig selvstyre. Den reisende [[Samuel Purchas]] på slutten av 1500-tallet fortalte at den da hadde rundt 200 munker og at «alene i hele Hellas hadde rettigheten til å bruke kirkeklokker.» I løpet av 1600-tallet minsket antallet munker ytterligere, men forbedret seg i løpet av det neste århundret. [[Den gresk-ortodokse patriark av Jerusalem|Patriarken i Jerusalem]], Chrysanthos Notaras, og den franske presten [[Michel Fourmont]], som besøkte klosteret i 1725 og 1729, kommenterte det store antallet munker, kvantiteten av relikvier som ble bevart, og kirkens dekorasjon og skjønnhet.<ref>[https://www.crestinortodox.ro/biserica-lume/nea-moni-manastirea-chios-67705.html «Nea Moni - Manastirea din Chios»], ''Crestin Ortodox.ro''</ref><ref>Bouras, Charalampos (1982): ''Nea Moni on Chios: History and Architecture'', Commercial Bank of Greece, s. 39, 206</ref>

Klosterets nedgang begynte med ødeleggelsen av Khíos i 1822 av osmanernes [[muslim]]ske soldater under [[den greske uavhengighetskrigen]]. Klosteret ble plyndret og herjet, og klarte aldri å gjenskape sin tidligere storhet. I [[1881]] førte et [[jordskjelv]] til ytterligere ødeleggelser av hovedkirken, dens kuppel raste sammen og flere andre bygninger, som klokketårnet fra 1512, ble ødelagte.<ref name="culture"/> I 1952, grunnet mangelen på munker, ble Nea Moni omgjort til et nonnekloster. I henhold til folketellingen i 2001 var det bebodd av tre nonner.