Redigerer Nasjonalromantikken (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Presten og filosofen [[Johann Gottfried Herder]] ga støtet til en nydefinering av begrepet «folk», gjennom sine utgivelse av ''Volkslieder'' [[folkeviser]], senere revidert utgave ''Stimmen der Völker in Liedern. Vokslieder'' I forordet skrev han at alle folkeslag i verden besatt, og hadde rett på, sine separate kulturuttrykk. Herder ble gjennom dette opphavet til begrepet ''folkevise'', ''folkekultur'', og i videre forstand ''nasjonalkultur''. Parallelt med Herders arbeid introduserte [[Montesquieu]] [[maktfordelingsprinsippet]], og [[Rousseau]] [[folkesuverenitetsprinsippet]]. Innflytelse fra disse tre, Herder, Montesquieu og Rousseau skulle etter hvert flyte sammen i nasjonalromantikken og gi impulser til forskjellige selvstyrebevegelser.

Det tyske kulturområdet var splittet i en rekke småstater med felles språk. [[Tyskland]] ble først en politisk enhet i 1871. [[Clemens Brentano]] og [[brødrene Grimm]] tok tidlig initiativet til samling og katalogisering av tysk språk, og gjennom dette arbeidet nedtegnet de også en rekke [[eventyr]] og [[sagn]] som hadde levd sitt liv på folkemunn. Grimms [[Kinder- und Hausmärchen]] utkom i 1812 og [[Deutsche Sagen]] i 1818. Innsamlingen av folkets kulturuttrykk bekreftet og styrket Herders kulturtanke. Arnim og Brentano gav imidlertid ut en samling tysk folkepoesi allerede mellom [[1805]] og [[1808]] under tittelen [[Des Knaben Wunderhorn]]. Den ble mønster for senere utgaver av folkepoesi i andre land.
[[Johannes Brahms]] tonesatte den tyske samlingen. Den norske dikteren [[Henrik Wergeland]] lot seg inspirere av ''Des Knaben Wunderhorn'' da han skapte sine [[Vinterblommer i Barnekammeret]], en samling med barnepoesi som delvis består av frie gjendiktninger. Brødrene Grimm fikk sine norske oppfølgere i Andreas Faye, [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], mens deres språkarbeid ble især fulgt opp av [[Ivar Aasen]].