Redigerer
Nasjonalromantikken
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == Presten og filosofen [[Johann Gottfried Herder]] ga støtet til en nydefinering av begrepet «folk», gjennom sine utgivelse av ''Volkslieder'' [[folkeviser]], senere revidert utgave ''Stimmen der Völker in Liedern. Vokslieder'' I forordet skrev han at alle folkeslag i verden besatt, og hadde rett på, sine separate kulturuttrykk. Herder ble gjennom dette opphavet til begrepet ''folkevise'', ''folkekultur'', og i videre forstand ''nasjonalkultur''. Parallelt med Herders arbeid introduserte [[Montesquieu]] [[maktfordelingsprinsippet]], og [[Rousseau]] [[folkesuverenitetsprinsippet]]. Innflytelse fra disse tre, Herder, Montesquieu og Rousseau skulle etter hvert flyte sammen i nasjonalromantikken og gi impulser til forskjellige selvstyrebevegelser. Det tyske kulturområdet var splittet i en rekke småstater med felles språk. [[Tyskland]] ble først en politisk enhet i 1871. [[Clemens Brentano]] og [[brødrene Grimm]] tok tidlig initiativet til samling og katalogisering av tysk språk, og gjennom dette arbeidet nedtegnet de også en rekke [[eventyr]] og [[sagn]] som hadde levd sitt liv på folkemunn. Grimms [[Kinder- und Hausmärchen]] utkom i 1812 og [[Deutsche Sagen]] i 1818. Innsamlingen av folkets kulturuttrykk bekreftet og styrket Herders kulturtanke. Arnim og Brentano gav imidlertid ut en samling tysk folkepoesi allerede mellom [[1805]] og [[1808]] under tittelen [[Des Knaben Wunderhorn]]. Den ble mønster for senere utgaver av folkepoesi i andre land. [[Johannes Brahms]] tonesatte den tyske samlingen. Den norske dikteren [[Henrik Wergeland]] lot seg inspirere av ''Des Knaben Wunderhorn'' da han skapte sine [[Vinterblommer i Barnekammeret]], en samling med barnepoesi som delvis består av frie gjendiktninger. Brødrene Grimm fikk sine norske oppfølgere i Andreas Faye, [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]], mens deres språkarbeid ble især fulgt opp av [[Ivar Aasen]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon