Redigerer Nasjonalkonventet (avsnitt)

== Historie ==
Som en følge av reisningen den [[10. august]] [[1792]], da en folkemasse i Frankrike stormet [[Palais des Tuileries|Tuileriene]] og krevde at [[monarki]]et skulle avskaffes, utstedte den lovgivende forsamlingen en forordning som provisorisk avsatte kong [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]] og sammenkalte et nasjonalkonvent for å opprette en ny forfatning. Samtidig besluttet man at representantene til konventet skulle velges av alle franskmenn over 25 år, som hadde bodd i Frankrike i ett år og som hadde inntekt. Det var første gang allmenn (mannlig) stemmerett ble tatt i bruk i Frankrike. Aldersgrensen for stemmerett ble deretter endret til alle som hadde fylt 21 år, og alderen for valgbarhet ble satt til 25 år.

Nasjonalkonventet trådte sammen for første gang den [[21. september]] [[1792]], og neste dag ble monarkiet avskaffet offisielt. Den [[22. september]] [[1792]] ble senere fastsatt til å være [[Den første republikk|den første republikken]]s startdato, og begynnelsen på år I i den nye franske revolusjonskalenderen. 

[[Fil:ExaminationLouistheLast.jpg|thumb|left|Dommen mot Ludvig XVI: «''Ludvig må dø for at nasjonen kan leve!» ([[Maximilien Robespierre]]).<ref>Bouloiseau, et al.: ''Oeuvres de Maximilien Robespierre'', Tome IX, Discours, s. 129–130</ref>]]
Konventet eksisterte i tre år. [[Revolusjonskrigen|Krigstrusselen]] gjorde at man fant det sikrest å avvente implementeringen av den nye forfatningen til det rådet fred i landet. Samtidig med at konventet dermed forlenget mandatperioden, passet man på å utvide fullmaktene for å kunne møte farene som omgav den unge republikken: Nasjonalforsamlingen, som egentlig bare var en lovgivende forsamling, tilegnet seg også den [[utøvende makt]]en. Dette var en sammenblanding av ulike maktområder, som gikk stikk i strid med blant annet [[Charles-Louis de Secondat Montesquieu|Montesquieus]] [[filosofi]]ske teorier om [[maktdeling]] som var del av inspirasjonen for [[den franske revolusjon]]. Dette var på mange måter typisk for konventet: Å ty til ekstraordinære midler kan sies å være det som gjorde konventet revolusjonært. Blant de ekstraordinære tiltakene er [[skrekkveldet]] som ble innført fra sommeren 1793. Når det gjelder konventet bør man derfor skille mellom de midlertidige (og ikke sjelden formålstjenlige) tiltakene og de ofte visjonære beslutningene som man håpet skulle bli permanente.

Konventet holdt sin første forsamling i Tuileriene, men flyttet senere til [[Manège]]-hallen, før de fra [[10. mai]] [[1793]] møttes i Tuilerienes teatersal (''Salle de Spectacles''), en enorm sal der representantene satt fritt plassert, og som hadde en tribune for publikum som ofte påvirket debatten med fyrop og applaus. Antallet representanter var 749 fra det egentlige Frankrike pluss de 33 fra [[Frankrikes kolonier|koloniene]], som sjeldent befant seg i Paris, og representantene fra de [[Frankrikes departementer|departementene]] som var dannet av de områdene som Frankrike hadde annektert i perioden  [[1773]]&ndash;[[1795]].  

Konventets representanter kom fra alle samfunnsklasser, men majoriteten var [[advokat]]er. 75 hadde sittet i den konstituerende forsamlingen, og 183 i den lovgivende forsamlingen.