Redigerer Nasjonal Samling (avsnitt)

== Straffbarheten av NS-medlemskap og avviklingen av NS ==

Ved [[provisorisk anordning]] 22. januar 1942 om tillegg til straffelovgivningen om [[Forræderi|forrederi]] ble NS-medlemskap gjort straffbart.<ref>{{Kilde bok | forfatter = [[Johs. Andenæs]] | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen | forlag= Tano Aschehoug | side = 74 | isbn= 8251836948 | url=}}</ref> Straffbarheten av partimedlemskap ble videreført i [[landssvikanordningen]] av 15. desember 1944. Det var ikke nødvendig for straffbarheten at vedkommende medlem gjorde seg skyldig i [[landssvik]].<ref>''Om landssvikoppgjøret. Innstilling fra et utvalg nedsatt for å skaffe tilveie materiale til en innberetning fra Justisdepartementet til Stortinget''. Innstilling fra Landssvikutvalget av 1955 (avgitt 11. januar 1962) [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1962-63&paid=3&wid=b&psid=DIVL62&pgid=b_0114 side 98].</ref> Landsvikanordningen ble ikke gitt tilbakevirkende kraft i strid med [[Grunnloven § 97]]. NS-medlemmer som avsluttet partimedlemskapet før 22. januar 1942 ble frifunnet hvis de ikke også hadde overtrådt landssvikbestemmelsen i [[Almindelig borgerlig Straffelov|straffeloven]] § 86.<ref>{{Kilde bok | forfatter = [[Johs. Andenæs]] | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen | forlag= Tano Aschehoug | side = 185 | isbn= 8251836948 | url=}}</ref>

Etter [[frigjøringen]] i 1945 ble Nasjonal Samling med tilsluttede organisasjoner avviklet ved at alle dens eiendeler tilfalt den norske stat i medhold av [[landssvikanordningen]] av 1944 § 14, og senere [[landssviklova]] av 1947 § 13.<ref>St. meld. nr. 47 (1953) Beretning om Erstatningsdirektoratets virksomhet [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1953&paid=2&wid=b&psid=DIVL1972&pgid=b_1168 kap. 11] INNDRAGNING AV NS-ORGANISASJONERS MIDLER. (på side 40)</ref> Inndragning av midler etter de nevnte bestemmelsene fant sted uten at det var nødvendig å få fastslått noe krav ved [[dom]] eller [[forelegg]]. Avviklingen ble forestått av [[Erstatningsdirektoratet]].<ref>St. meld. nr. 47 (1953) Beretning om Erstatningsdirektoratets virksomhet [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1953&paid=2&wid=b&psid=DIVL1972&pgid=b_1169 side 41].</ref>