Redigerer Narviks historie (avsnitt)

==Rallartiden og pionertiden==
:''Hovedartikkel [[Rallartiden i Ofoten]]'' 
[[Fil:Narvik komm.svg|thumb|130px|Naviks byvåpen understreker Narviks betydning som isfri havn.]]
Inntil [[Ofotbanen]] ble vedtatt bygd var [[Narvik]] kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det 1883 igangsatt bygging av en jernbane til gruvene i [[Kiruna]]. Etter et besøk av kronprinsesse [[Victoria av Baden|Victoria]] fikk stedet navnet '''Viktoriahavn''' i 1887. Bygginga medførte hektisk aktivitet, men selskapet gikk konkurs etter noen år, anleggsarbeidene bele nedlagt 1889. Arbeidet ble gjenopptatt 1898 etter et vedtak av den svenske stat og [[Stortinget]].<ref>{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= 
  | redaktør= [[Haakon Nyhuus]]
  | utgivelsesår= 1912
  | artikkel= Narvik
  | tittel= [[Illustreret norsk konversationsleksikon]]
  | bind= V
  | utgave= første
  | utgivelsessted= Kristiania
  | forlag= H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)
  | side= 1021
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref> Frem til åpningen i 1903 var det hektisk aktivitet der flere tusen [[rallar]]e (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt ikke til i Narvik, men i innerst i Ofotfjorden i [[Rombaksbotn]]. Ved jernbanens fullførelse, ble [[Rombaksbotn]] fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg befolkningen raskt, men byen ble hardere rammet av verdenskrisen etter 1929.