Redigerer Narkolepsi (avsnitt)

==Symptomer==
Hovedkarakteristikk for narkolepsi er overstrømmende søvnighet på dagtid (EDS) selv etter adekvat ni timers søvn. En person med narkolepsi kan bli døsig eller falle i søvn på ofte upassende tidspunkter og steder. En liten lur på dagtid kan forekomme uten forvarsel og kan være fysisk uunngåelig. Disse smålurene forekommer flere ganger daglig. De er typisk oppkvikkende, men bare for noen få timer. Døsighet kan vedvare for lengre perioder. Dessuten kan nattesøvnen være oppstykket med hyppige oppvåkninger.

Fire andre klassiske symptomer for narkolepsi, som ikke alltid forekommer hos alle pasienter, er [[katapleksi]], [[søvnparalyse]], [[hypnagog hallusinasjon|hypnagoge hallusinasjoner]] og [[automatisk adferd i søvne]]. Symptomene kalles «den narkoleptiske tetrade»:

* Påtrengende søvnighet på dagtid: Ekstrem søvnighet er kardinalsymptomet på narkolepsi og oftest det første symptomet som melder seg. Søvnigheten er mest påtrengende ved monotone eller stillesittende aktiviteter, samt i varme og lite opplyste rom. En fjerdedel faller plutselig i søvn, helt uten forvarsel. Automatiske handlinger og mikrosøvn er vanlige utslag av ekstrem søvnighet på dagtid. Mikrosøvn er når man er i en mellomtilstand mellom å sove og være våken.
* Katapleksi; forbigående tap av muskelkraft i den viljestyrte muskulaturen uten at bevisstheten er svekket. Grad av muskellammelse kan variere fra en følelse av svakhet, ved at haken for eksempel faller ned, til fullstendig lammelse slik at personen faller om. Et katapleksianfall kan opptre spontant, men provoseres vanligvis fram av sterke og overraskende emosjonelle opplevelser, særlig episoder som fremkaller latter eller sinne. Anfallet varer som regel 5-20 sekunder, men kan også vedvare i flere minutter. Forekomst av katapleksi er det sikreste tegnet på at en person har narkolepsi. Ca. 70 prosent av dem som har narkolepsi, har katapleksi, – og kan hos enkelte være det første symptomet som viser seg. Vanligvis inntrer katapleksi måneder til år etter at søvntrangen har manifestert seg.
* Søvnparalyse; tap av muskelkraft ved innsovning eller oppvåkning. Personen blir liggende våken og er bevisst, men uten å kunne bevege seg eller snakke. Som ved katapleksi varer muskeltapet fra noen sekunder til flere minutter. Det antas at søvnparalyse forekommer hos vel halvparten av de som har narkolepsi.  Søvnparalyse kan også forekomme hos friske mennesker som ikke har narkolepsi.
* Hypnagoge hallusinasjoner; livaktige og ofte uhyggelige sanseopplevelser som forekommer i en tilstand mellom våkenhet og søvn. Hypnagog betegner det som skjer i det man sovner eller døser. Symptomet forekommer hos vel halvparten av de som har narkolepsi og opptrer gjerne sammen med søvnparalyse.

Forstyrret nattesøvn er et annet vanlig problem for personer med narkolepsi med mange oppvåkninger og mye [[REM-søvn]].

Vanligvis er det første symptomet på narkolepsi kraftig og overveldende søvnighet på dagtid. De andre symptomene kan begynne alene eller i kombinasjon måneder eller år etter begynnelse på dagblundene. Det er stor individuell variasjon i utviklingen, alvorlighet og rekkefølge for symptom på katapleksi, søvnparalyse og hypnagogiske hallusinasjoner. Bare omkring 20 til 25 prosent av folk med narkolepsi erfarer alle fire symptomer. Overdreven søvnighet på dagtid varer generelt livet ut, men ikke alltid søvnparalyse og hypnagogiske hallusinasjoner.

Selv om disse er de vanlige symptomene på narkolepsi, vil opp mot 40 % av pasientene også være plaget av søvnløshet som kan komme av overdrevet mye søvn, eller av egenterapi mot narkolepsien  ved for eksempel inntak av drikke som inneholder mye [[energi]] eller [[koffein]].

Vanligvis når en person er våken vil hjernebølgene på et [[elektroencefalogram]] vise et normalt bilde. Når personen sovner blir hjernebølgene langsommere og mindre regelmessige. Denne søvntilstanden kalles NREM søvn (non rapid eye movement søvn), det vil si søvn uten raske øyebevegelser. Etter omkring 1,5 timer med dette søvnstadiet blir hjernebølgene mer aktive, og det blir raske øyebevegelser samtidig med drømmeaktivitet som kan huskes. Søvnstadiet kalles REM-søvn (rapid eye movement søvn).

For narkolepsipasienter er lengden og rekkefølgen av søvnstadiene, NREM og REM-søvn forstyrret. REM-søvn, som vanligvis kommer etter en første fase med NREM-søvn, kan komme helt i starten av søvnen. Det kan være mange uheldige følger av at hjernen ikke går igjennom søvnstadiene i vanlig rekkefølge.