Redigerer Napoleonskrigene (avsnitt)

== Oversikt ==
{{Kampanjeboks Napoléon}}
[[Napoléon Bonaparte]] tok [[18 brumaire-kuppet|makten i 1799]] og opprettet et militærdiktatur.<ref name="Jonas_193–194"> Jones (1994), [https://archive.org/details/cambridgeillustr00jone_0/page/193 s. 193–194]</ref> Det er en rekke meninger om datoen som skal brukes som den formelle begynnelsen av napoleonskrigene; 18. mai 1803 brukes ofte, da Storbritannia og Frankrike avsluttet den eneste korte fredsperioden mellom 1792 og 1814.<ref name="Kagan_42–43"> Kagan (2007), s. 42–43.</ref> Napoleonskrigene begynte med krigen om [[den tredje koalisjonen]], som var den første av koalisjonskrigene mot [[den første franske republikk]] etter Napoleons tiltredelse som leder av Frankrike.

Storbritannia avsluttet [[Fredstraktaten i Amiens|Amiens-traktaten]] og erklærte Frankrike krig i mai 1803. Blant årsakene var Napoleons endringer i det internasjonale systemet i Vest-Europa, spesielt i Sveits, Tyskland, Italia og Nederland. Historikeren Frederick Kagan hevder at Storbritannia ble irritert særskilt over Napoleons krav om kontroll over [[Sveits]]. Videre følte briter seg fornærmet da Napoleon uttalte at deres land ikke fortjente noen stemme i europeiske anliggender, selv om kong [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] var en kurfyrste for [[Det tysk-romerske rike]]. Russland bestemte på sin side at intervensjonen i Sveits indikerte at Napoleon ikke var ute etter en fredelig løsning med de andre europeiske statene.<ref name="Kagan_42–43"/>

Britene opprettet raskt en marine[[blokade]] av Frankrike for å sulte landet for ressurser.<ref>[https://www.lermuseum.org/colony-to-confederation-1764-1866/1764-1811/british-blockade-of-france-1805 «British Blockade of France: 1805»], ''Lermuseum''</ref> Napoleon svarte med [[Fastlandssperringen|økonomiske embargoer]] mot Storbritannia,<ref>Heidler, David Stephen ; Heidler, Jeanne T. (2004): [https://books.google.com/books?id=_c09EJgek50C&pg=PA48 ''Encyclopedia of the War of 1812'']. Naval Institute Press. ISBN 978-1-59114-362-8. s. 48.</ref> og forsøkte å eliminere Storbritannias kontinentale allierte for å bryte koalisjonene som var stilt mot ham. Den såkalte fastlandssperringen opprettet en liga av væpnet [[nøytralitet]] for å forstyrre blokaden og håndheve [[frihandel]] med Frankrike. Britene svarte med [[Angrepet på Københavns red|å erobre den danske flåten]] i et uprovosert angrep på nøytrale [[Danmark-Norge]],<ref>[https://web.archive.org/web/20140329122214/http://www.navalhistory.dk/danish/historien/1801_1814/englandskrigene.htm «Englands uprovokerede angreb på det neutrale Danmark-Norge»], ''Navalhistory.dk'' 2014</ref> bryte opp ligaen og sikret seg senere dominans over havet, slik at den fritt kunne fortsette sin strategi. Men Napoleon vant krigen i [[den tredje koalisjonen]] i [[slaget ved Austerlitz]],<ref> Sigler, Jack (2011): [https://www.napoleon.org/en/history-of-the-two-empires/articles/the-battle-of-austerlitz-and-the-principles-of-war/ «The Battle of Austerlitz and the Principles of War»], ''Napoleon.org''</ref> og tvang [[Det østerrikske keiserrike]] [[Freden i Pressburg|ut av krigen]] og formelt oppløste [[det tysk-romerske rike]].<ref>[https://europeanroyalhistory.wordpress.com/tag/peace-of-pressburg/ «The Dissolution of the Holy Roman Empire Part X: Abdication of Franz II»], ''European Royal History''</ref> I løpet av måneder erklærte Preussen krig, og utløste krigen med [[den fjerde koalisjonen]]. Denne krigen endte katastrofalt for Preussen, beseiret i [[slaget ved Jena-Auerstedt]]<ref>Haskew, Michael: [https://warfarehistorynetwork.com/the-napoleonic-wars-the-battle-of-jena-auerstadt/ «The Napoleonic Wars: The Battle of Jena-Auerstadt»], ''Warfare History''</ref> og okkupert innen 19 dager etter begynnelsen av kampanjen. Napoleon beseiret deretter Russland [[Slaget ved Friedland|ved Friedland]],<ref> Jensen, Nathan D. (Februar 2014): [https://www.frenchempire.net/battles/friedland/ «Battle of Friedland»], ''Frenchempire.net''</ref> skapte mektige klientstater i Øst-Europa og avsluttet den fjerde koalisjonen.

Samtidig førte Portugals avslag til å forplikte seg til den fransk fastlandssperringen, og Spanias unnlatelse av å opprettholde det, til [[Den spanske selvstendighetskrigen|den iberiske krigen]] og utbruddet av [[den femte koalisjonskrigen]].<ref>[https://omniatlas.com/maps/europe/18090426/ «Europe 1809: Fifth Coalition»] ''Omniatlas''</ref> Franskmennene okkuperte Spania og dannet et spansk klientrike under [[Joseph Bonaparte]]. Tungt britisk militær deltagelse på [[den iberiske halvøy]] fulgte snart mens en britisk innsats for å erobre [[Antwerpen]] mislyktes.<ref>Burnham, Robert (Juni 2000): [https://www.napoleon-series.org/military-info/battles/c_walcheren.html «The British Expeditionary Force to Walcheren: 1809»], ''Napoleon Series''</ref> Napoleon hadde tilsyn med situasjonen i den iberiske halvøy, beseiret spanjolene og forviste britene fra halvøya. Østerrike, ivrig etter å gjenopprette territorium tapt under krigen mot den tredje koalisjonen, invaderte Frankrikes klientstater i [[Øst-Europa]]. Napoleon beseiret den femte koalisjonen [[Slaget om Wagram|ved Wagram]] i juli 1809.<ref>Castle, Ian (2009): [https://www.napoleon.org/en/history-of-the-two-empires/articles/the-battle-of-wagram/ «The Battle of Wagram»], ''Napoleon.org''</ref>

Britiske flåteaksjoner bidro til å presse [[USA]] til å erklære krig mot Storbritannia i krigen i 1812, men landet ble ikke en alliert av Frankrike. Klager over kontrollen over Polen, og Russlands tilbaketrekning fra det kontinentale systemet, førte til at Napoleon [[Napoleons felttog i Russland 1812|invaderte Russland i juni 1812]].<ref>[https://courses.lumenlearning.com/suny-hccc-worldhistory2/chapter/invasion-of-russia/ «Invasion of Russia»], ''History of Western Civilization II''</ref> Invasjonen var en uforløst katastrofe for Napoleon; [[brent jords taktikk]], desertering, fransk strategisk fiasko som [[Slaget ved Borodino|slaget om Moskva]] og den russiske vinteren tvang Napoleon til å trekke seg tilbake med enorme tap.<ref> Moulton, Madison (15. desember 2021) [https://historyguild.org/the-beginning-of-the-end-napoleons-retreat-from-russia/ The «Beginning of the End: Napoleon's Retreat from Russia»], ''History Guild''</ref> Napoleon led ytterligere tilbakeslag; Den franske makten på den iberiske halvøy ble brutt i slaget ved Vitoria sommeren etter,<ref>[http://www.historyofwar.org/articles/battles_vittoria.html Battle of Vittoria, 21st June 1813], ''History of War''</ref> og en ny koalisjon begynte ufortrødent [[den sjette koalisjonskrigen]].

Koalisjonen beseiret Napoleon i [[Folkeslaget ved Leipzig|slaget ved Leipzig]] i oktober 1813,<ref>[https://english.leipzig.de/leisure-culture-and-tourism/tourism/leipzigs-tourist-attractions/monument-to-the-battle-of-the-nations «Monument to the Battle of the Nations (Völkerschlachtdenkmal)»], ''City of Leipzig''</ref> og utløste hans fall fra makten og til slutt abdikasjon den 6. april 1814. Seierherrene forviste Napoleon i eksil til den lille øya [[Elba]] utenfor kysten av Italia  og gjenopprettet [[Huset Bourbon|Bourbon-monarkiet]] på tronen i Frankrike. Napoleon rømte fra Elba i 1815, og samlet nok støtte til å styrte monarkiet til [[Ludvig XVIII av Frankrike|Ludvig XVIII]]. Det utløste en syvende og [[De hundre dagene|siste koalisjon mot ham]]. Napoleon ble avgjørende beseiret i [[slaget ved Waterloo]],<ref>[https://www.nam.ac.uk/explore/battle-waterloo «Battle of Waterloo»], ''National Army Museum''</ref> og han abdiserte igjen 22. juni. Den 15. juli overga han seg til britene ved den franske kystbyen [[Rochefort (Charente-Maritime)|Rochefort]], og ble permanent forvist til avsidesliggende [[St. Helena]], en britisk øy i [[Søratlanteren]]. [[Paris-traktaten av 1815|Paris-traktaten]], undertegnet 20. november 1815, avsluttet krigen formelt.<ref>[https://www.napoleon-empire.net/en/official-texts/treaty-of-paris-1815.php «Second Treaty of Paris, November 20, 1815»], ''Napoléon & Empire''</ref>

Bourbon-monarkiet ble [[Restaurasjonen i Frankrike|gjenopprettet nok en gang]], og seierherrene gjennomførte [[Wienerkongressen]] oktober 1814 til juni 1815 for å gjenopprette freden på kontinentet, og for å regulere og restaurere (gjenopprette) Europas politiske forhold til fra før krigene.<ref>Lesaffer, Randall (udatert): [https://opil.ouplaw.com/page/congress-vienna-1814-1815 «The Congress of Vienna (1814–1815)»], ''Oxford Public International Law''</ref> Som et direkte resultat av krigen reiste [[kongeriket Preussen]] seg til å bli en stormakt i Europa,<ref name="Dwyer">Dwyer, Philip G. (4. februar 2014): [https://books.google.com/books?id=FEDKAgAAQBAJ&q=napoleonic+wars+rise+of+prussia&pg=PA255 ''The Rise of Prussia 1700–1830'']. ISBN 9781317887034. [https://web.archive.org/web/20210207044936/https://books.google.com/books?id=FEDKAgAAQBAJ&q=napoleonic+wars+rise+of+prussia&pg=PA255 Arkivert] fra originalen den 7. februar 2021.</ref> mens Storbritannia, med sin enestående [[Royal Navy]] og voksende imperium, ble en verdens dominerende [[supermakt]], og startet ''[[Pax Britannica]]''.<ref>Ferguson, Niall (2004): [https://archive.org/details/empire00nial ''Empire, The rise and demise of the British world order and the lessons for global power'']. Basic Books. ISBN 0-465-02328-2.</ref> [[Det tysk-romerske rike]] ble oppløst, og [[nasjonalisme]]ns filosofi som dukket opp tidlig i krigen bidro sterkt til den senere [[Tysklands samling|foreningen av de tyske statene]], og [[Italias samling|de på den italienske halvøya]]. Krigen på [[Den iberiske halvøy]] svekket den spanske makten kraftig, og det spanske imperiet begynte å gå i oppløsningen; [[De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene|Spania kom miste nesten alle sine amerikanske besittelser]] innen 1833. Det portugisiske imperiet krympet, med at [[Brasil]] erklærte sin uavhengighet i [[1822]].<ref name="Keen_&_Haynes_kap8"> Keen & Haynes (2012), kapittel 8.</ref><ref>[https://www.culturaydeporte.gob.es/en/cultura/areas/archivos/mc/bicentenarios/contexto-historico/las-independencias-iberoamericanas/independencia-brasil.html «The Independence of Brazil»] {{Wayback|url=https://www.culturaydeporte.gob.es/en/cultura/areas/archivos/mc/bicentenarios/contexto-historico/las-independencias-iberoamericanas/independencia-brasil.html |date=20221207231513 }}, Ministerio de Cultura y Deporte - Gobierno de España</ref>

Krigene revolusjonerte europeisk krigføring; bruken av masseverneplikt (fransk: ''Levée en masse'')<ref>[https://casebook.icrc.org/glossary/levee-en-masse Levée en masse. How does law protect in war?], ''ICRC Law & Policy''</ref> og [[total krig]] førte til kampanjer av enestående skala, da hele nasjoner forpliktet alle sine økonomiske og industrielle ressurser til en kollektiv krigsinnsats.<ref> Bell (2007), [https://archive.org/details/firsttotalwarnap00bell/page/51 s. 51]</ref> Taktisk omdefinerte den franske hæren rollen til [[artilleri]], mens Napoleon la vekt på mobilitet for å oppveie numeriske ulemper,[36] og luftovervåking ble brukt for første gang i krigføring.<ref name="Wawro_9"> Wawro, Geoffrey (2002): [https://books.google.com/books?id=gtuAhd9qARkC&pg=PA9 ''Warfare and Society in Europe, 1792–1914'']. Routledge. ISBN 9780203007358. s. 9. </ref>Den svært vellykkede spanske [[gerilja]]en demonstrerte evnen til et folk drevet av inderlig nasjonalisme mot en okkupasjonsmakt.<ref> Tone (1996), s. 355–382</ref> På grunn av krigens lange levetid, omfanget av Napoleons erobringer og populariteten til idealene fra [[den franske revolusjonen]], fikk idealene en dyp innvirkning på europeisk samfunnskultur. Mange påfølgende revolusjoner, som [[den russiske revolusjon]], så på franskmennene som sin inspirasjonskilde,<ref>Shlapentokh 1997, s. 220–228.</ref><ref> Palmer, Colton & Kramer (2013), s. 81–83.</ref> mens dens grunnleggende prinsipper utvidet arenaen for menneskerettigheter i stor grad og formet moderne politiske filosofier som er virksomme den dag i dag.<ref>Desan, Hunt & Nelson (2013), s. 3, 8, 10.</ref>