Redigerer Nantangkirken i Beijing (avsnitt)

==Historie ==
[[Fil:Nantang interior.jpg|thumb|270px|Kirkens indre]]
Den [[italia|italienske]] misjonæren [[Matteo Ricci]] fikk bygd et lite kapell på stedet i [[1605]], i det 33. år av [[Wanli-keiseren]]s styre under [[Ming-dynastiet]]. Den ble erstattet av en større kirke allerede i [[1610]]. Denne kirken var enkel og ikke særlig imponerende, men den var med på å markere begynnelsen på den kristne misjon under det senere Mingdynasti. Den ble kjent blant folket som ''Himmelens Herres Hall.'' 
 
I [[1650]] fikk jesuittpateren [[Adam Schall]] reist en stor kirke som kneiset på dette landstykket som han hadde fått av det keiserlige hoff av regenten [[Dorgon]] i den første [[Qing-dynastiet|Qing]]keiserens, [[Shunzhi-keiseren]]s, tid. Pater Schall var på den tiden direktør for Det keiserlige astronomiske byrå. Den nye kirken var 25,5 meter lang og 14,4 meter bred. Den ble gitt tittelen [[Den uplettede unnfangelse]]s kirke. Kirkeområdet var svært bredt og huset en presteresidens, et konservatorium, et utstyrshus og et bibliotek.

I [[1690]] ble Beijing gjort til bispedømme. Den første biskopen, [[fransiskanerne|fransiskaneren]] Bernardin della Chiesa, fastla at Sørkirken skulle være [[katedral]]. Omstendighetene ville at han ikke selv fikk bosatt seg der, men de senere biskoper hadde sin bispebolig ved Nantangkirken. 

I [[1775]] ble Schalls kirke ødelagt fullstendig av to [[jordskjelv]] og en ildebrann. [[Qianlong-keiseren]] donerte da 20&nbsp;000 [[tael]] [[sølv]] for å få den gjenoppbygd.

Den siste biskopen som residerte ved Nantangkirken i keisertiden var [[Gaetan Pires-Pereira]], som samtidig var [[mandarin (embedsmann)|mandarin]] ved det keiserlige hoff. Antallet prester gikk kraftig tilbake på grunn av dødsfall og avreiser, slik at biskopen selv var den eneste utlending bosatt i byen i [[1829]]. Han fortsatte i embedet frem til sin død den [[2. november]] [[1838]], 71 år gammel. En biskop fra [[den russisk-ortodokse kirke]] presederte ved hans begravelse.

I [[1860]] ble Nantang-kirken gjenåpnet etter en fullstendig renovasjon, men biskopen hadde nå flyttet til komplekset ved den gamle ''Nordkirken'' ([[Beitang-kirken i Beijing|Beitang-kirken]]). Nantang-kirken ble hovedkvarteret for St. Josefs selskap, som drev Wan Sheng-hospitalet.

Den [[14. juni]] [[1900]] ble Sørkirken og området rundt brent ned til grunnen av [[Bokseropprøret|«bokserne»]]. Et stort antall katolikker som hadde søkt tilflukt der, ble myrdet. Kirken og de omliggende bygninger ble gjenoppbygd i [[1904]], og står i dag (2006) slik som den gang. Det store jern[[krusifiks]]et på vestveggen av kirken er 3,8 meter høyt, og er over 300 år gammelt.

Nantang-kirken ble domkirke igjen i [[1959]]. Under [[kulturrevolusjonen]] var den stengt, ble imidlertid benyttet for messer for utenlandske diplomater, besøkende og oversjøiske kinesere fra [[1971]], og ble offisielt gjenåpnet til vanlig bruk i mars [[1979]]. Den katolske biskopen av Beijing har sin residens ved siden av kirken.