Redigerer Nadia Murad (avsnitt)

== Biografi==
=== Bakgrunn===
Nadia Murad ble født i landsbyen Kojo i Sinjar i Irak.<ref>{{cite web |url=https://www.thenational.ae/world/mena/who-is-the-nobel-peace-prize-2018-winner-nadia-murad-1.777517 |title=Who is the Nobel Peace Prize 2018 winner Nadia Murad?}}</ref> Alle i landsbyen var yasidier. Hennes familie var bønder.<ref name=UNTV-Testimony-2015>{{cite news|last1=Murad Basee Taha|first1=Nadia|title=Nadia Murad Basee Taha (ISIL victim) on Trafficking of persons in situations of conflict – Security Council, 7585th meeting|url=http://webtv.un.org/meetings-events/watch/nadia-murad-basee-taha-isil-victim-on-trafficking-of-persons-in-situations-of-conflict-security-council-7585th-meeting/4665835954001|accessdate=21. september 2016|work=[[United Nations Television]] (UNTV)|date=16. desember 2015|format=Video|archivedate=2018-12-26|archiveurl=https://web.archive.org/web/20181226090928/http://webtv.un.org/meetings-events/watch/nadia-murad-basee-taha-isil-victim-on-trafficking-of-persons-in-situations-of-conflict-security-council-7585th-meeting/4665835954001|url-status=yes}}</ref>

===Fangenskap===
Murad ble kidnappet av [[Den islamske staten Irak og Levanten]] (IS) som angrep hennes hjemby 2. august 2014.<ref name="Newsweek-Testimony-2016">{{cite news|last1=Westcott|first1=Lucy|title=ISIS sex slavery survivor on a mission to save Yazidi women and girls|url=http://www.newsweek.com/nadia-murad-isis-sex-slavery-yazidi-438421|accessdate=22. september 2016|work=[[Newsweek]]|date=19. mars 2016}}</ref> IS forøvet folkemord på yasidiene som bodde der. Dette kunne de gjøre idet de kurdiske [[peshmerga]]-styrkene kort før hadde flyktet, og dermed var det ingen som kunne forsvare landsbyen. Den Islamske Stat innesperret yasidiene i tolv dager, og stilte dem det ultimatum at de måtte konvertere til islam innen tre dager. Ellers ville de drepe dem alle sammen. Yasidiene nektet, og massakren tok til den 15. august 2014. IS skilte mennene fra kvinner og barn og bragte dem til en skole; der måtte de legge fra seg mobiltelefoner og smykker. I landsbyen Kojo bodde det anslagsvis 1836 yasidier. Den Islamske Stat halshugde ca. 600 yasidiske menn, skjønt noen av dem ble skutt, eller levende brent. Likene ble kastet i massegraver - sammen med noen som fortsatt var i live. 

Så førte de over 1000 yasidiske barn og kvinner fra landsbyen, blant dem Nadia Murad. Gutter under 14 år ble bragt til IS' militærleirer for der å opplæres til å bli IS-terrorister, kvinner og barn ble holdt som slavinner og seksuelt misbrukt<ref name=":0">{{Literatur |Autor=Jan Ilhan Kizilhan |Titel=Die Psychologie des IS: Die Logik der Massenmörder |Hrsg= |Sammelwerk= |Band= |Nummer= |Auflage= |Verlag=Europa Verlag GmbH & Company KG |Ort= |Datum=2016-10-10 |Seiten= |ISBN=9783958901155 |Online={{Google Buch|BuchID=CJJFDwAAQBAJ&pg=PT125&dq=kocho+jesiden&hl=de&sa=X&ved=0ahUKEwj2w6iH5ebYAhUSfFAKHapOD3c4ChDoAQg4MAU#v=onepage&q=kocho&f=false}}|Abruf=2018-01-20}}</ref><ref name=":2">{{Literatur |Autor=Evelyn Finger |Titel="Islamischer Staat": Nachbarn und Mörder |Sammelwerk=Die Zeit |Ort=Hamburg |Datum=2017-08-08 |ISSN=0044-2070 |Online=http://www.zeit.de/2017/32/islamischer-staat-jesiden-verschleppung-ueberleben |Abruf=2018-01-21}}</ref><ref>{{cite web |url=https://www.amnesty.de/2014/9/2/erschuetternde-beweise-fuer-ethnische-saeuberungen-im-nordirak-durch |titel=Erschütternde Beweise für ethnische Säuberungen im Nordirak durch IS {{!}} Amnesty International |zugriff=2018-01-19 |sprache=de}}</ref><ref>{{cite web |autor=Elke Dangeleit |url=https://www.heise.de/tp/features/Nordirak-Jesiden-befuerchten-erneut-Vertreibungen-3605217.html?seite=all |titel=Nordirak: Jesiden befürchten erneut Vertreibungen |zugriff=2018-01-19 |sprache=de-DE}}</ref><ref>{{cite web |autor= |url=https://www.amnesty.org/en/latest/news/2014/08/testimonies-from-kocho-the-village-isis-tried-to-wipe-off-the-map/ |titel=Testimonies from Kocho: The village ISIS tried to wipe off the map |werk=[[Amnesty International]] |hrsg= |datum= |zugriff=2018-01-21 |sprache=en}}</ref><ref>{{Literatur |Autor=Augsburger Allgemeine |Titel=Nadia Murad: Von der Sex-Sklavin zur UN-Botschafterin |Sammelwerk=Augsburger Allgemeine |Online=http://m.augsburger-allgemeine.de/politik/Nadia-Murad-Von-der-Sex-Sklavin-zur-UN-Botschafterin-id39149817.html |Abruf=2018-01-21}}</ref><ref>{{cite web  |autor= |url=http://www.ohchr.org/Documents/HRBodies/HRCouncil/CoISyria/A_HRC_32_CRP.2_en.pdf |titel=ISIS Crimes Against the Yazidis |werk=[[UNHCHR]] (Hohe Kommissar der Vereinten Nationen für Menschenrechte) |hrsg= |datum=2016-06-15 |zugriff=2018-01-21 |format=PDF |sprache=}}</ref><ref>{{cite web |autor= |url=http://www.refworld.org/pdfid/540889bc4.pdf |titel=ETHNIC CLEANSING ON A HISTORIC SCALE: ISLAMIC STATE’S SYSTEMATIC TARGETING OF MINORITIES IN NORTHERN IRAQ |werk=[[Amnesty International]] |hrsg= |datum=September 2014 |zugriff=2018-01-21 |format=PDF |sprache=en}}</ref> Tidligere var 90 yasidier (blant dem tolvårine gutter) blitt skutt av terroristene den 3. august 2014 i nabolandsbyen [[Kinije|Qiniyeh]].<ref>{{Literatur |Autor=Südwest Presse Online-Dienste GmbH |Titel=London: Amnesty: Massenmord durch IS im Irak - Debatte um Waffen |Sammelwerk=swp.de |Datum=2014-09-03 |Online=https://www.swp.de/politik/inland/amnesty_-massenmord-durch-is-im-irak-debatte-um-waffen-20843479.html |Abruf=2018-01-21}}</ref><ref>{{Literatur |Autor=DIE WELT |Titel=Nordirak: Amnesty wirft IS-Milizen massive Gräueltaten vor |Sammelwerk=DIE WELT |Datum=2014-09-02 |Online=https://www.welt.de/politik/ausland/article131823504/Amnesty-wirft-IS-Milizen-Graeueltaten-vor.html |Abruf=2018-01-21}}</ref><ref>{{cite web |autor=Frankfurter Rundschau |url=http://m.fr.de/politik/irak-voelkermord-mit-system-a-559400 |titel=Irak Völkermord mit System |zugriff=2018-01-21}}</ref>

I ettertid er det blitt funnet seks massegraver i Kojo. Det utgjør en fjerdedel av alle massegraver som så langt er blitt funnet i Sinjar (juni 2016).<ref>{{Literatur |Autor=Thomas Schmidinger |Titel=Nordirak: Die Vergessenen von Sindschar |Sammelwerk=Die Zeit |Ort=Hamburg |Datum=2016-06-13 |ISSN=0044-2070 |Online=http://www.zeit.de/politik/ausland/2016-06/jesiden-nordirak-islamischer-staat |Abruf=2018-01-25}}</ref>

I tiden som IS-fange ble Nadia Murad utsatt for gjentatte voldtekter og overgrep.

===Flukt og redning===
Hun klarte å rømme fra fangenskap i november samme år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelpeaceprize.org/no/Nobels-fredspris-for-2018|tittel=Nobels fredspris for 2018|besøksdato=2018-10-06|språk=no-NO|verk=Nobels Fredspris|arkiv-dato=2018-10-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181006154909/https://www.nobelpeaceprize.org/no/Nobels-fredspris-for-2018|url-status=død}}</ref>   

Murad ble tatt inn av en nabofamilie som kunne smugle henne ut av det IS-kontrollerte området, slik at hun kunne ta seg til en flyktningleir i [[Dahuk|Duhok]] i Nord-Irak. I februar 2015 ga hun sitt første vitnesbyrd til journalister fra den belgiske avisen ''La Libre Belgique'' mens hun bodde i Rwanga-leiren.<ref>{{cite news|last1=Lamfalussy|first1=Christophe|date=22. februar 2015|title=La sixième nuit j'ai été violée par tous les gardes, Salman a dit: elle est à vous maintenant|url=http://www.lalibre.be/actu/international/la-sixieme-nuit-j-ai-ete-violee-par-tous-les-gardes-salman-a-dit-elle-est-a-vous-maintenant-54e9fd2a35701001a1dfe527}}</ref> 

I 2015 var hun en av 1000 kvinner og barn som dro nytte av et flyktningprogram fra regjeringen i [[Baden-Württemberg]] i Tyskland, som ble hennes nye hjem.<ref name="Time-Escaped-2015">{{cite news|last1=Alter|first1=Charlotte|title=Yezidi Girl Who Escaped Isis Sex Slavery: Please Help Us|url=http://time.com/4152127/isis-yezidi-woman-slavery-united-nations/|accessdate=5. oktober 2018|work=[[Time (magazine)|Time]]|date=20. desember 2015}}</ref><ref name="Vice-Broadly-2016">{{cite news|last1=Whyte|first1=Lara|title='Every Part of Me Changed in Their Hands': A Former ISIS Sex Slave Speaks Out|url=https://broadly.vice.com/en_us/article/every-part-of-me-changed-in-their-hands-former-isis-sex-slave-nadia-murad-speaks-out|accessdate=5. oktober 2018|work=Broadly|publisher=[[Vice (magazine)|Vice]]|date=18. februar 2016|archivedate=2016-08-04|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160804120000/https://broadly.vice.com/en_us/article/every-part-of-me-changed-in-their-hands-former-isis-sex-slave-nadia-murad-speaks-out|url-status=yes}}</ref>

===Internasjonal oppmerksomhet===
Murad ble i 2016 tildelt [[Václav Havel-prisen for menneskerettigheter]] av [[Europarådets parlamentarikerforsamling]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Yazidi survivor Nadia Murad wins human rights award|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/world-middle-east-37617599|besøksdato=2016-10-11|dato=2016-10-11|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://website-pace.net/web/apce/vaclav-havel-human-rights-prize|tittel=Václav Havel Human Rights Prize|besøksdato=2016-10-11|forfattere=|dato=|verk=|forlag=Europarådets parlamentarikerforsamling|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161103143109/http://website-pace.net/web/apce/vaclav-havel-human-rights-prize|arkivdato=2016-11-03|url-status=død}}</ref> Sammen med [[Lamiya Aji Bashar]] ble hun tildelt [[Sakharovprisen]] for 2016.<ref>{{Cite web | url = http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-37787061 |title = Sakharov prize: Yazidi women win EU freedom prize| publisher = BBC News | date = 27. oktober 2016 | accessdate = 27. oktober 2016}}</ref> 

Den 3. mai 2017 møtte Nadia Murad [[Pave Frans]] og [[Paul Gallagher (biskop)|erkebiskop Gallagher]] i [[Vatikanet]]. Under audiensen «bad hun om hjelp til de yasidier som fortsatt var i ISIS' fangenskap, anerkjente Vatikanets omsorg for minoriteter, drøftet muligheten av en autonom region for minoriteter i Irak, belyste den aktuelle situasjon og utfordringer som religiøse minoriteter i Irak og Syria står ovenfor, i særdeleshet for ofre, internflykninger og immigranter.<ref name="pope">{{cite web| url=http://www.nadiamurad.org/blog/2017/5/8/a-meeting-with-his-holiness-pope-francis| title=A Meeting with his Holiness Pope Francis| date=8. mai 2017| website=''nadiamurad.org''| accessdate=2018-12-25| archiveurl=https://web.archive.org/web/20171028134504/http://www.nadiamurad.org/blog/2017/5/8/a-meeting-with-his-holiness-pope-francis| url-status=dead}}</ref>

I oktober 2017 utkom Nadia Murads selvbiografi om egne opplevelser, ''The Last Girl'' som var skrevet sammen med Jenna Krajeski. Boka ble i 2018 oversatt til norsk under navnet ''Den siste jenta''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cappelendamm.no/_den-siste-jenta-nadia-murad-9788202559106|tittel=Den siste jenta|besøksdato=2018-10-06|språk=no|verk=Cappelendamm}}</ref>

Murad ble sammen med den kongolesiske legen [[Denis Mukwege]] tildelt [[Nobels fredspris]] for 2018 for deres kamp mot [[seksualisert vold]] brukt som våpen i krig og væpnede konflikter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelpeaceprize.org/no/Nobels-fredspris-for-2018|tittel=Nobels Fredspris 2018|besøksdato=2018-10-07|språk=no-BO|verk=Nobels Fredspris|arkiv-dato=2018-10-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181006154909/https://www.nobelpeaceprize.org/no/Nobels-fredspris-for-2018|url-status=død}}</ref>