Redigerer NPSH (avsnitt)

== NPSH i en pumpe ==
[[Fil:NPSH.PNG|thumb|En [[hydraulisk]] krets]]
I en pumpe vil kavitasjon først inntreffe i innløpet til impelleren (løpehjulet).<ref name="Frank M. White p. 771">Frank M. White ''Fluid Mechanics'', 7th Ed., p. 771</ref> Hvis vi angir innløpet som ''i'', kan NPSH<sub>A</sub> for dette punktet defineres som :

<math> NPSH_A = \left( \frac{p_i}{\rho g} + \frac{V_i^2}{2 g} \right) - \frac{p_{v}}{\rho g}</math>

Ved å anvende [[Bernoulli-prinsippet]] fra sugesidens overflate ''0'' til pumpeinnløpet ''i'', og utgå fra at bevegelsesenergien ved ''0'' er neglisjerbar, at væsken ikke er viskøs og at væskens tetthet er konstant:

<math> \frac{p_{0}}{\rho g} + z_{0} = \frac{p_i}{\rho g} + \frac{V_i^2}{2 g} + z_i + h_f</math>

Bruker vi ovenforstående eksempel på Bernoulli kan vi eliminere hastigheten og de lokale trykkene i definisjonen av NPSH<sub>A</sub>:

<math> NPSH_A = \frac{p_{0}}{\rho g} - \frac{p_{v}}{\rho g} - ( z_i - z_{0}  ) - h_f</math>

Dette er standarduttrykket for tilgjengelig NPSH i et gitt punkt. Kavitasjon vil inntreffe ved punkt ''i'' når tilgjengelig NPSH er lavere enn den NPSH som er nødvendig for å hindre kavitasjon(NPSH<sub>R</sub>). For enkle impeller-systemer kan NPSH<sub>R</sub> beregnes teoretisk,<ref>Paresh Girdhar, Octo Moniz, ''Practical Centrifugal Pumps'', p. 68</ref> men svært ofte bestemmes det ved praktiske forsøk. Legg merke til at NPSH<sub>A</sub> er en absoluttenhet og at den vanligvis benevnes «m abs» og ikke «bar a».