Redigerer Næringsliv (avsnitt)

== Klassifisering av næringsliv ==
Det er vanlig å klassifisere næringslivet i tre deler:<ref>[http://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/nace Standard for næringsgruppering 2009 (SSB)]</ref>
# [[Primærnæringer]] er næringer som fremstiller råvarer av jord og hav. Bedriftene og de næringsdrivende driver lite videreforedling av råvarene, denne foretas i industrien som er en del av sekundærnæringene. 
# [[Sekundærnæringer]] er næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarene. Sekundærnæringene har det til felles at de foredler eller bearbeider fysiske varer, og ikke tjenester. Likevel regnes visse typer tjenesteyting til sekundærnæringene, dersom de i stor grad omfavner fysiske produkter. Det viktigste eksemplet er bygg og anlegg.
# [[Tertiærnæringer]], eller servicenæringer, er næringer som produserer og tilbyr tjenester. Disse tjenestene kan ytes overfor produsentene av råvarer eller industrivarer, eller de kan tilbys forbrukerne i form av varehandel eller distribusjon. De fleste tjenestenæringene tilbyr sine tjenester både overfor primær- og sekundærnæringenes bedrifter, og direkte overfor forbrukerne. 

I normal dagligtale vil ikke offentlig tjenesteyting regnes som «næringsliv». Begrepene brukes likevel også på andre måter, eksempel brukes begrepet [[maritim næring]] om skipsfarts- og verftsnæringene med tilhørende tjenester, mens den maritime næringen i statistisk sammenheng inngår i transportnæringen. 

Hierarkiet av næringer og bransjer kan framstilles slik, med hovedbasis i EU-standarden NACE (Nomenclature générale des Activités economiques
dans les Communautés Européenes)<ref>[http://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/nace Standard for næringsgruppering 2009 (SSB)]</ref>, men med betegnelsen «bransje» som erstatning for NACE-betegnelsen «næringsgruppe», og tilpasset bruken i norske næringsorganisasjoner:

{| class="wikitable"
|-
! 
! Næring
! Bransje
|-
| '''[[Primærnæringene]]'''
| [[Landbruk]]
| [[Jordbruk]], [[skogbruk]]
|-
|
| [[Fiske og fangst]] (fiskeri- og havbruksnæringen)
| [[Fiskeri]], [[havbruk]] (akvakultur)
|-
| '''[[Sekundærnæringene]]'''
| [[Industri]]
| [[Kjemisk industri]] (sementindustri, farmasøytisk industri, oljeraffinering), [[mekanisk industri]], [[maskinindustri]], [[byggevareindustri]], [[metallurgisk industri]], [[elektronikkindustri]], [[næringsmiddelindustri]], [[tekstilindustri]], [[skogsindustri]] (papirindustri, møbelindustri, trevareindustri), [[håndverk]]
|-
| 
| [[Bygg og anlegg]]
| [[Byggebransjen]], [[anleggsbransjen]]
|-
|
| [[Energinæringen]]
| [[Vann- og kraftforsyning]] (vannforsyning, renovasjonsvirksomhet, elektrisitetsproduksjon)
|-
|
| [[Bergverk]]
| [[Bergverk]], [[olje- og gassproduksjon]]
|-
| '''[[Tertiærnæringene]]'''
| [[Varehandel]]
|[[Dagligvarebransjen]], [[engroshandel]], [[lagervirksomhet]], [[elektronikkbransjen]], [[e-handel]]
|-
|
| [[Transportnæringen]]
| [[Veitransport]], [[lufttransport]], [[skipsfart]], [[bilbransjen]]
|-
|
| ([[Maritim næring]])
| [[Skipsfart]], [[verft|skipsbygging]]
|-
|
| [[Reiselivsnæringen]]
| [[Hotell og restaurant]] (HoReCa), [[reisebyråvirksomhet]], [[cruisevirksomhet]]
|-
|
| [[Informasjons- og kommunikasjonsnæringen]] (IKT)
| [[Informasjonsbransjen]], [[post]], [[forlagsvirksomhet]], musikkproduksjon, [[medievirksomhet]], [[telekommunikasjon]], [[IT-bransjen]] (maskinvare, programvare, IT-tjenester)
|-
|
| [[Finansnæringen]]
| [[Bankvirksomhet]], [[forsikringsbransjen]], [[finansmekling]], venturevirksomhet
|-
|
| [[Privat tjenesteyting]]
| [[Helsetjenester]], [[eiendomstjenester]] (eiendomsmekling, m.m.), [[renholdsbransjen]], [[sikkerhetsbransjen]], [[bemanningsbransjen]], [[konsulentvirksomhet]], forskning og utvikling
|-
|
| [[Offentlig tjenesteyting]]
|
|-
|}

===Kvartærnæringer===
Begrepet ''kvartærnæringer'' tas i økende grad i bruk som en samlende klassifikasjon for næringer som formidler kunnskap og informasjon.<ref>Brukt i artikkelen [http://folk.uio.no/sigurds/ideologier/klasse.html Ideologiske maktforhold i informasjonssamfunnet] av Sigurd Skirbekk og Per Bakke, Sosiologisk Tidsskrift 1/1997</ref>
Begrepet har ennå ikke blitt en del av den offisielle ''næringsgrupperingen'' som brukes av SSB. Disse næringene regnes der fremdeles som en del av tertiærnæringene.  Kvartærnæringer omfatter vekstområder som inkluderer IT, forskning og informasjonsformidling (f.eks. bibliotek, media).