Redigerer Mystras (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Mystras Fortress2.JPG|thumb|left|Ankomst til festning ved Mystras, sett fra innsiden.]]

På slutten av [[1248]] ble [[Monemvasia]] i [[Lakonia]] erobret av [[Vilhelm II av Villehardouin]] (eller (Guillaume de Villehardouin), hersker av [[fyrstedømmet Akhaia]], som da var den siste gjenværende bysantinske utposten i Morea. Denne suksessen ble snart fulgt av underkastelsen av den hardnakkete stammen [[Tsakonia|tsakonerne]] i Parnonasfjellet, den [[Slavere|slaviske]] stammen melingoierne i [[Taygetos]]fjellet, og innbyggerne i [[Manihalvøya]], således utvidet sitt herredømme over alle i Lakonia og fullførte erobringen av halvøya som begynte i 1205 i kjølvannet av [[fjerde korstog]].<ref>Bon (1969), s. 72–73.</ref> Lakonia ble lagt inn under fyrstedømmet, og den unge fyrsten tilbrakte vinteren 1248–1249 der, reiste rundt i landet og valgte ut steder for å bli befestet, som [[Grand Magne]] og Leuktron; og til sist bygde han festningen som fikk navnet Mystras, nær hans residens Lakedaemon (antikkens Sparta), på en utstikker fra Taygetosfjellet.<ref name="Gregory"/><ref> Bon (1969), s. 73, 104.</ref>

I september 1259 ble Vilhelm av Villehardouin beseiret og tatt til fange sammen med mange av adel i slaget Pelagonia mot [[keiserriket Nikea]] og keiser [[Mikael VIII Palaiologos]]. To år senere gjenerobret keiserriket Konstantinopel, avsluttet det [[det latinske riket]] og gjenopprettet det bysantinske riket. Ved dette tidspunktet gikk keiseren inn en avtale med fyrsten i fangenskapet: Vilhelm og han menn ville bli satt fri i bytte mot en ed om troskap, og for overgivelse av  Monemvasia, Grand Magne, og Mystras.<ref> Bon (1969), s. 122–125.</ref> Overlevelsen ble effektivisert i 1262, og deretter ble Mystras setet for guvernøren av det bysantinske territoriene i Morea. I begynnelsen satt denne guvernøren (''kephale'') sittende et år om gangen, men fra 1308 ble han sittende for lengre tid av gangen.<ref name="Gregory"/> Bort imot umiddelbart etter at Vilhelm ble satt fri og kom tilbake til Morea forrådte han sin ed til keiseren, og ny krig brøt ut mellom bysantinerne og frankerne. De første forsøkene fra bysantinerne til å underkaste fyrstedømmet Akhaia ble slått tilbake i slagene ved [[slaget ved Prinitza|Prinitza]] i 1263 og [[Slaget ved Makryplagi|Makryplagi]] i 1263/1264, men bysantinerne var godt plantet i Lakonia. Krigføringen ble [[endemisk]], og langsomt ble frankerne presset tilbake.<ref>Bon (1969), s. 129ff.</ref> Usikkerheten som oppsto ved angrep og motangrep førte til at innbyggerne i Lakedaemon forlot deres utsatte by og bosatte seg i Mystras i en ny by bygd inn under skyggen av festningen.<ref name="Gregory"/>

[[Fil:Mystras.jpg|thumb|Mystras og dens festning.]]
Fra 1348 og fram til den overga seg de [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanerne]] den 31. mai 1460 var Mystras residensen til en dispot som hersket over bysantinske Morea, kjent som [[despotatet Morea]]. Det var byens [[gullalder]]; i henhold til ''Oxford Dictionary of Byzantium'' hadde Mystras fått «en bemerkelsesverdig kulturell renessanse, inkludert undervisningen til [[Georgios Gemistos Plethon|Plethon]] (...), og tiltrakk seg kunstnere og arkitekter av den høyeste kvalitet.»<ref name="Gregory"/>

[[Fresko]]ene (veggmaleriene) i [[Peribleptosklosteret]]s kirke, datert til mellom 1348 og 1380, er en meget sjelden overlevelse fra sen bysantinsk syklus, avgjørende for forståelsen av [[bysantinsk kunst]].

Mystras var også det siste sentrum for bysantinsk lærdom; den [[Nyplatonisme|nyplatoniske]] filosofien [[George Gemistos Plethon]] og der til han døde i 1452. Sammen med andre lærde i Mystras hadde de innflytelse på [[italiensk renessanse]], særskilt etter at han fulgte keiser [[Johannes VIII Palaiologos]] til Firenze i 1439.<ref>[http://www.hellenicaworld.com/Byzantium/Person/en/JohnVIIIPalaeologus.html «John VIII Palaeologus»], ''Hellenica World''</ref>

Den siste bysantinske keiser, [[Konstantin XI Palaiologos]], var despot av Mystras før han kom keisertronen. [[Demetrios Palaiologos]], den siste despot av Morea, overga byen til den osmanske sultan [[Mehmet II]] i 1460. Som Mezistre, det tyrkisk navnet Mystras,<ref>[https://referenceworks.brillonline.com/entries/encyclopaedia-of-islam-2/mezistre-SIM_8825 Mezistre], ''BrillOnline Reference Works''</ref> var det setet for en osmansk [[sandsjak]]. [[Republikken Venezia]] okkuperte den fra 1687 til 1750, men ellers holdt osmanerne den fram til 1821 da den ble frigjort under [[den greske uavhengighetskrigen]]. Den gresk kong Otto oppga den og valgte isteden den nybygde Sparta.