Redigerer Mynt (avsnitt)

== Historie ==
De eldste kjente myntene er for det meste knyttet til [[jernalderen]]s [[Anatolia]] på slutten av 700-tallet f.Kr., og spesielt med kongeriket [[Lydia]].<ref>Kroll, M. omtale av Le Rider, G. (2001): ''La naissance de la monnaie'' i ''Schweizerische Numismatische Rundschau'' '''80''', s. 526.</ref><ref> Sear, David R. (1979): ''Greek Coins and Their Values Vol. 2'', Seaby, London,, s. 317.</ref> De første myntene ble preget i en naturlig forekommende legering av sølv og gull (vanligvis rundt 40–55 % gull) som ble kalt [[elektrum]]. Det var vekten på mynten som avgjorde verdien av den, myntene hadde en egenverdi. Senere mynter ble preget av rent [[gull]] eller [[sølv]]. I deres eldste stadium kan det ha blitt utstedt som rituelle gjenstander, som merker eller [[medalje]]r, av prester.<ref>Gardner, Percy (1883): [https://www.forumancientcoins.com/dannyjones/Greek%20Coin%20Books/Types%20of%20Greek%20Coins%20-%20Gardner.pdf ''The Types of Greek Coins''] (PDF), An Archaeological Essay, London, s. 42. Sitat: «Considering these and other facts it may be held to be probable, if not absolutely proved, that priests first issued stamped coin, and that the first mints were in Greek temples.»</ref> Uforutsigbarheten til sammensetningen av naturlig forekommende elektrum innebar at det hadde en variabel verdi, noe som i stor grad hemmet utviklingen.<ref name="Metcalf">Metcalf, William E. (2016): [https://books.google.com/books?id=trkUDAAAQBAJ&pg=PA49 ''The Oxford Handbook of Greek and Roman Coinage'']. Oxford University Press. ISBN 9780199372188; s. 49–50.</ref> De fleste av de eldste lydiske myntene var ikke preget skrift, kun et bilde av et symbolsk dyr. Derfor er dateringen av disse myntene først og fremst avhengig av arkeologiske bevis.
[[Fil:Myntslaging 03.jpg|thumb|Myntslager slår dekorativ mynt.]]

Kong [[Krøsus|Kroisos]] av Lydia (omkring 560–546 f.Kr.) ble forbundet med stor rikdom i gresk historieskriving og senere, og på norsk blitt hetende [[Krøsus]] (etter hans latinske navn, ''Croesus''). Han er kreditert for å ha utstedt en mynt kalt ''kroiseioi'', preget i [[Sardis]] i enten gull eller sølv. De var første ekte gullmyntene med en standardisert renhet for generell sirkulasjon,<ref name="Metcalf"/> og således verdens første [[Dobbeltmyntfot|bimetalliske]] pengesystem c. 550 f.Kr.<ref name="Metcalf"/>