Redigerer Myllarguten (avsnitt)

==Barndom og læretid==
Torgeir Augundsson ble døpt 1. november 1801 i Sauherad, faren var Augund Torgeirsson og moren Gunhild Sigurdsdotter. Det er usikkert om Augund var hans biologiske far, det kan ha vært Ole Knutsson Borge Møller, en smed og spelemann med delvis tysk opphav.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/bok/ble-kalt-forfyllet-bonde/76429780|tittel=Ble kalt forfyllet bonde|besøksdato=2022-08-30|dato=2022-06-22|fornavn=Arne|etternavn=Dvergsdal|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

Torgeir er sannsynligvis født i slutten av oktober 1801 på husmannsplassen Kåsa under Ryntveit på Akkerhaugen. Foreldrene giftet seg 8. oktober 1801 og Torgeir er dermed sannsynligvis født innenfor ekteskap med knapp margin. Faren Augund (1769 – 1842) var fra Moen under vestre Sauar i Sauherad. Mora Gunhild Sigurdsdotter døde i 1813 og var da 39 år gammel. Det er uklart hvor hun kom fra. Augund og Gunhild fikk 3 barn i tillegg til Torgeir. Mari 1805 – 1805, Ingeborg 1807 – 1808 og Sigurd 1810 – 1840. Augund Torgeirsson var gift i alt 3 ganger.

Navnet hans ble helst uttalt «Tarjei», som vanlig var i Telemark. Faren var husmann, og flyttet en del rundt på plassene i Sauherad mens Tarjei var liten. Augund var møller, og ble kalt «møllaren». Barna hans ble kalt «Møllarungæn'», og dette kan ha medvirket til forvirringen rundt navnet hans. I Nedre Telemark kalte de ham «Møllarongen», og i øvre Telemark «Myllarguten», det navnet han er blitt mest kjent under.

Fra han var liten hadde han lag for felespill. Faren var nok spelemann, men ikke av de beste på den tid. Rikard Berge forteller at «gutten maste etter fela før han var ute av småbarnsstakken». Han pleide å stjele seg til å prøve farens fele når Augund var ute. Så lenge faren var hjemme, våget han seg ikke nær fela, han var nok redd juling. En dag kom faren uventa hjem fra kverna og hørte felelåt inne, og det låt ganske godt. Gunhild tok fela fra gutten med det samme Augund kom inn. «Kven va' det som spela?» spurde Augund. «Dæ va' ingen, dæ», svarte Gunhild. Jo, Augund hadde hørt felelåt. «Eg konn' høyre de va' ein som konne spela au», sa han. Da måtte Gunhild fram med sannheten. «Ja, dæ va gutongen som grein etter fela; å så fekk'n o litt». Fra da av fikk han spille som han ville (Alle replikkene og anekdotene er skrevet ned av [[Rikard Berge]], og gjengis på Telemarks[[dialekt]]). 
 
Den første som lærte opp Tarjei var faren, som kunne mange gamle [[Slått (musikk)|slåtter]], og han lærte også gutten å stemme fela. 
Han var svært lærenem, men faren ble trøtt av det stadige maset om opplæring, og tok ham med seg til spelemannen Mattis Flathus, som tok gutten i lære.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/bok/ble-kalt-forfyllet-bonde/76429780|tittel=Ble kalt forfyllet bonde|besøksdato=2022-08-31|dato=2022-06-22|fornavn=Arne|etternavn=Dvergsdal|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> «Mattis sette skruven i meg, han», sa Myllaren i senere år. Han kalte opp en slått etter Mattis. 
 
Med tida ble guttungen etterspurt som spelemann, og fordi han var ganske liten, måtte faren bære ham på ryggen når han skulle ut. 
Så ble han satt på bordet, og trampet takta med foten på krakken. 
Han var lett å få til å spille, og spilte ute fra han var åtte-ni år gammel. Mens han var ute på denne måten, møtte han spelemannen [[Øystein Langedrag]] fra [[Seljord]], og denne ble en viktig læremester for Myllarguten. De spilte sammen både sent og tidlig. Tarjei var hos Øystein og fikk slåtter i ukevis i strekk.
 
Den andre læremesteren til Myllarguten var [[Jon Kjos]], fra [[Åmotsdal]]. Da han kom dit var han ikke mer enn ni år. Det tok litt tid før Jon skjønte hva slags to som bodde i Tarjei, men da det gikk opp for ham, tok han gutten i lære på stedet. Etter en tid var Tarjei den beste av de to. Da sa Jon: «Dæ va héen ti gut! Han vi'ti forgange meg». Dette var sagt halvt i spøk.