Redigerer
Musikal
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == === Musikalen frem til 1970 === [[Fil:Rodgers and Hammerstein and Berlin and Tamiris NYWTS.jpg|miniatyr|350x350pk|[[Richard Rodgers]] (venstre) og [[Oscar Hammerstein II]] (høyre) med [[Irving Berlin]] (i midten)]] Musikalen har røtter i en rekke typer musikkspill gjennom historien, helt fra det greske teateret via renessansens [[commedia dell'arte]], 1700-tallets [[vaudeville]] og 1800-tallets [[Revy|revyer]]. Musikalen vi kjenner i dag utviklet seg imidlertid hovedsakelig fra [[Opera|operaen]] og [[Operette|operetten]]. Den begynte å finne sin form i [[USA]] tidlig på 1900-tallet, til å begynne med mer som et musikkspill eller en revy uten vekt på et særlig godt [[Handling|plott]]. Den første produksjonen som ligner dagens musikal var ''[[Show Boat]]'' fra 1927 av [[Jerome Kern]] og [[Oscar Hammerstein II]], med en komplett integrasjon av manus og partitur. Etter dette fulgte flere kjente musikaler som [[Kurt Weill|Kurt Weills]] ''[[Tolvskillingsoperaen]]'' (1928), [[Cole Porter|Cole Porters]] ''[[Anything Goes]]'' (1934) og [[George Gershwin|George Gershwins]] mer operalignende ''[[Porgy and Bess]]'' (1935). Musikalens gullalder, som regnes fra 1940- til 1960-tallet, var den klassiske musikalens oppblomstringstid. I denne perioden ble det produsert en rekke musikkteaterstykker av blant andre [[Richard Rodgers|Rodgers]] og Hart, [[Kurt Weill|Weill]] og [[George Gershwin|Gershwin]], [[Cole Porter]] og [[Irving Berlin]]. [[Richard Rodgers]] og [[Oscar Hammerstein II|Oscar Hammerstein IIs]] ''[[Oklahoma!]]'' fra 1943 regnes ofte som den første fullverdige musikal{{av hvem}}, i det den også integrerer dans fullstendig og har et virkelighetsnært plott. Andre komponister som fulgte og videreutviklet den klassiske musikalen var [[Leonard Bernstein]], [[Irving Berlin]] og [[Stephen Sondheim]]. 1950-tallet ble et viktig tiår for utviklingen av den klassiske musikalsjangeren<ref>{{Kilde www|url=https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/books/98/09/27/reviews/980927.27markst.html|tittel=Opening Nights|besøksdato=2020-01-28|verk=archive.nytimes.com}}</ref> med verker som Frank Loesser og Abe Burrows ''Guys and Dolls'' (1950), Alan Lerner og Frederick Loewes ''[[My Fair Lady]]'' (1956) og [[Leonard Bernstein]], [[Stephen Sondheim]] og [[Arthur Laurents]]' ''[[West Side Story]]'' (1957). Sistnevnte introduserte den velkjente historien fra [[William Shakespeare|Shakespeares]] ''[[Romeo og Julie]]'' til [[New York|New Yorks]] gater, hvor rivaliserende familier ble byttet ut med rivaliserende gjenger. Musikalen fikk en treg start blant publikumerne, selv om den fikk gode kritikker fra anmeldere, og tapte tilskuere til fordel for ''The Music Man'' av [[Meredith Willson]] som også hadde premiere i 1957. 1950-tallet avsluttes med [[Rodgers og Hammerstein|Rodgers og Hammersteins]] ''[[The Sound of Music]]'' (1959), som sammen med [[The Sound of Music (film)|filmen fra 1965]] har blitt en av historiens mest populære musikaler. På 1960-tallet dukket det nye navnet Jerry Herman opp på musikalhimmelen. Herman rullet ut flere populære musikaler i løpet av dette tiåret, som ''Milk and Honey'' (1961), ''Hello, Dolly!'' (1964) og ''Mame'' (1966). Herman skrev også ''La Cage aux Folles'' som hadde premiere i 1983. Utover på 60-tallet ble sosiale utfordringer knyttet til etnisitet og religion viktigere, og musikaler som Hermans ''Milk and Honey'' og tidligere nevnte ''[[West Side Story]]'', i tillegg til andre verker som ''Blitz!'' (1962) og ''[[Spelemann på taket]]'' (1964''),'' ble viktige støttespillere i den sosiale kampen for rettigheter. Mot slutten av 60-tallet ble musikalene mer og mer etnisk inkluderende, og skuespillere med forskjellig etnisk bakgrunn begynte nå å kunne ta over roller for hverandre.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/23731518|tittel=The age of Hair : evolution and impact of Broadway's first rock musical|etternavn=Horn, Barbara Lee.|fornavn=|dato=1991|utgiver=Greenwood Press|år=|isbn=0-313-27564-5|utgivelsessted=New York|side=134|sider=|kapittel=|oclc=23731518|sitat=}}</ref> Homofili begynte også å bli diskutert mer åpnelyst gjennom musikaler som ''[[Hair]]'' (1967) og ''La Cage aux Folles'', og musikaler fra senere tiår som ''[[Rent (musikal)|Rent]]'' (1996) og ''Hedwig and the Angry Inch'' (1998)''.'' === Musikalen fra 1970 til 2000 === [[Fil:Lion King Hamburg.jpg|miniatyr|350x350pk|''Der König der Löwen'', en tysk produksjon av ''The Lion King'', på Theater im Hafen i [[Hamburg]]]] Utover på 70-tallet, med røtter tilbake til blant annet ''[[Hair]]'' fra 1967, ble rock mer og mer populært i musikaler.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/655236119|tittel=The theater will rock : a history of the rock musical, from Hair to Hedwig|etternavn=Wollman, Elizabeth L., 1969-|fornavn=|dato=2006|utgiver=University of Michigan Press|år=|isbn=978-0-472-02700-2|utgivelsessted=Ann Arbor|side=12|sider=|kapittel=|oclc=655236119|sitat=}}</ref> [[Richard O'Brien|Richard O'Briens]] ''The Rocky Horror Show'' (1973), og [[Andrew Lloyd Webber]] og [[Tim Rice|Tim Rices]] ''[[Jesus Christ Superstar]]'' (1970) og ''[[Evita (musikal)|Evita]]'' (1976), er eksempler på rockemusikaler fra dette tiåret. Noen av disse begynte som [[konseptalbum]] og ble kalt [[Rockeopera|rockeoperaer]]. Dette var tilfelle for både ''[[Jesus Christ Superstar]]'' og ''[[Evita (musikal)|Evita]]'', samt [[Benny Andersson]], [[Björn Ulvaeus]] og [[Tim Rice|Tim Rices]] ''[[Chess (musikal)|Chess]]'' fra 1984. I 1975 ble dansemusikalen ''[[A Chorus Line]]'' utviklet av James Kirkwood Jr., Nick Dante, Marvin Hamlisch og Edward Kleban. Musikalen ble basert på hundrevis av timer med opptak fra terapitimer med ensembleartister som virket på Broadway, og flere av skuespillerne som selv hadde deltatt i disse timene spilte enten versjoner av seg selv eller av sine medspillere da musikalen ble satt opp for første gang. Musikalen ble den lengstspillende musikalen på Broadway i sin tid, med 6 137 forestillinger. Den originale Broadway-produksjonen ble nominert til 24 priser og vant 21 av dem, inkludert ni [[Tony Award|Tony Awards]] og åtte [[Drama Desk Award|Drama Desk Awards]]. Videre gjennom 70-tallet ble det skrevet en rekke vellykkede musikaler som vek unna de tradisjonelle og til tider ensformige temaene fra musikalens gullalder. Mord og [[Forbudstiden i USA|forbudstiden]] ble utforsket i John Kander, Fred Ebb og [[Bob Fosse|Bob Fosses]] ''[[Chicago (musikal)|Chicago]]'' (1975), Stephen Schwartz' ''Pippin'' (1972) omhandler den historiske karakteren [[Pipin den pukkelryggete|Pippin]], hans far [[Karl den store|Charlemagne]] og deres omreisende sirkustrupp, og handlingen i [[Stephen Sondheim|Stephen Sondheims]] groteske musikal ''Sweeney Todd'' (1979) utfolder seg i de mørke bakgatene i 1840-tallets [[London]]. I 1981 dukket den nye ''megamusikalen'' opp med [[Andrew Lloyd Webber|Andrew Lloyd Webbers]] ''[[Cats]]''.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/866766520|tittel=The Routledge companion to theatre and performance|etternavn=Allain, Paul,|isbn=978-0-415-63630-8|utgave=Second edition|utgivelsessted=London|oclc=866766520}}</ref> Denne nye musikalstilen gjorde stort inntrykk på både [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]], [[West End (London)|West End]] og den internasjonale musikalscenen. Megamusikalene legger større vekt på storslåtthet enn klassiske musikaler, med utbredt bruk av effekter, teknologi og store budsjetter for å skape en spektakulær opplevelse. Andre megamusikaler som dukket opp på 1980-tallet var [[Andrew Lloyd Webber|Lloyd Webbers]] ''[[The Phantom of the Opera (musikal)|The Phantom of the Opera]]'' (1986) og [[Claude-Michel Schönberg]] og Alan Boubills [[Les Misérables (musikal)|''Les Misérables'']] (1985) og ''[[Miss Saigon]]'' (1989). Stephen Schwartz' ''[[Wicked (musikal)|Wicked]]'' fra 2003 er også en megamusikal som er verdt å merke seg. Megamusikalenes behov for store budsjetter og kommersiell suksess endret forventningene til musikaler blant det moderne publikum. På 90-tallet begynte flere større selskaper å innta musikalscenen, mest merkbart Disney Theatrical Productions, et datterselskap av [[The Walt Disney Company]]. Selskapet begynte å sette opp flere tidligere [[Disneys klassikere|Disney-filmer]] på Broadway, først med ''[[Skjønnheten og udyret (musikal)|Beauty and the Beast]]'' i 1994. Siden fulgte produksjoner som ''The Lion King'' (1997), ''Tarzan'' (2006) og ''Aladdin'' (2011). Selv om musikaler i storskalaformat vokste i omfang mot slutten av 1900-tallet, var det fortsatt en rekke produksjoner med moderate budsjetter som fikk stor suskess både blant publikum og anmeldere, blant annet ''Little Shop of Horrors'' (1982), ''Blood Brothers'' (1983) og ''Bat Boy: The Musical'' (1997).<ref>{{Kilde www|url=http://www.broadwaybaby.com/edinburgh/fringe/reviews/batboy|tittel=Review of Bat Boy: The Musical at the Edinburgh Fringe on Broadway Baby|besøksdato=2020-01-28|dato=2007-09-28|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2007-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928043409/http://www.broadwaybaby.com/edinburgh/fringe/reviews/batboy|url-status=unfit}}</ref> === Musikalen fra 2000 til i dag === [[Fil:Obama greets the cast and crew of Hamilton musical, 2015.jpg|miniatyr|350x350pk|[[Barack Obama]] møter ensemblet til ''Hamilton'' etter en av forestillingene i New York i 2015]] På begynnelsen av 2000-tallet ble kreative og til tider uortodokse musikaler som ''Urinetown'' (2001), ''Avenue Q'' (2003), ''Spring Awakening'' (2006), ''[[Next to Normal]]'' (2009), ''[[The Book of Mormon]]'' (2011) og ''Hamilton'' (2015) store suksesser. Hovedbestanden besto dog av nyproduksjoner av eldre musikaler. Musikaladapsjoner av kjente verker ble også frekvent, med filmer som ''[[The Producers]]'', ''[[Hairspray]]'', ''[[Lovlig blond|Legally Blonde]]'', ''[[Purpurfargen|The Color Purple]]'', ''[[Xanadu (film)|Xanadu]]'', ''Kinky Boots'', ''[[Billy Elliot]]'' og ''[[Shrek]]'' som alle ble satt opp på musikalscenen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=On Broadway, It's Déjà Vu All Over – and Not Just for Groundhog Day|publikasjon=Time magazine|url=|dato=15. mai 2017|forfattere=Eliza Berman|via=|bind=|hefte=|sider=51–52|sitat=}}</ref> Trenden gikk også den andre veien, fra scenen til skjermen, med en rekke filmatiseringer av kjente musikaler. Etter at [[realfilm]]-[[Filmmusikal|musikalen]] hadde vært så godt som død gjennom hele 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, med noen få unntak,<ref>{{Kilde www|url=http://www.musicals101.com/1980film.htm|tittel=1980s Film: Crazy World|besøksdato=2020-01-28|verk=www.musicals101.com}}</ref> dukket det opp flere suksessfulle filmer som ''[[Chicago (film)|Chicago]]'' (2002), [[The Phantom of the Opera (2004)|''The'' ''Phantom of the Opera'']] (2004), ''[[Rent (musikal)|Rent]]'' (2005), ''[[Dreamgirls (film)|Dreamgirls]]'' (2006), ''[[Hairspray (2007)|Hairspray]]'', ''[[Eventyr i New York|Enchanted]]'' og ''[[Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street|Sweeney Todd]]'' (alle i 2007), ''[[Mamma Mia! (film)|Mamma Mia!]]'' (2008), ''[[Nine (film)|Nine]]'' (2009), ''[[Les Misérables (2012)|Les Misérables]]'' (2012) og ''[[Into the Woods (film)|Into The Woods]]'' (2014). Nyskrevne [[realfilm]]-[[Filmmusikal|musikaler]] myntet på filmlærretet og TV-skjermen gjorde også en gjenoppblomstring utover 2000-tallet, med filmer som ''[[Moulin Rouge!]]'' (2001), ''[[High School Musical]]''-filmene (2006–2008), ''[[Across the Universe (film)|Across the Universe]]'' (2007), ''[[Burlesque (film)|Burlesque]]'' (2010), ''[[Pitch Perfect]]''-filmene (2012–2017), ''[[La La Land]]'' (2016) og ''[[A Star Is Born (2018)|A Star Is Born]]'' (2018). På slutten av 2010-tallet kom det også en kort men intens bølge av [[Biografisk film|biografiske]] musikalfilmer, med ''[[The Greatest Showman]]'' (2017), [[Bohemian Rhapsody (film)|''Bohemian Rhapsody'']] (2018) og ''[[Rocketman]]'' (2019) som de mest omtalte. ''Jukeboxmusikaler'', musikaler basert på sanger fra et band eller en artist, ble populære utover 2000-tallet. Etter oppskrift fra suksessen ''Buddy – The Buddy Holly Story'', 1989-musikalen med musikk av [[Buddy Holly]], ble en rekke nye verker produsert; disse inkluderer ''[[Mamma Mia! (musikal)|Mamma Mia!]]'' (1999, basert på sanger av [[ABBA]]), ''[[We Will Rock You (musikal)|We Will Rock You]]'' (2002, basert på sanger av [[Queen]]), ''Our House'' (2002, basert på sanger av [[Madness]]), ''Movin' Out'' (2002, basert på sanger av [[Billy Joel]]), ''[[Jersey Boys]]'' (2006, basert på sanger av [[The Four Seasons]]) og ''Rock of Ages'' (2009, med klassiske rockesanger fra 80-tallet). I 2010 kom den amerikanske serien [[Smash (TV-serie)|''Smash'']] som følger det kreative teamet bak ''Bombshell'', en ny musikal om [[Marilyn Monroe]], på deres vei mot Broadway. Serien har et lydspor bestående av både kjente popsanger og originale musikalsanger skrevet av [[Marc Shaiman]] og Scott Wittman, skaperne av blant annet ''Hairspray'' (2002) og ''Catch Me If You Can'' (2011). De originale sangene er skrevet som en del av ''Bombshell'', samtidig som de fungerer som et bakteppe for handlingen i selve serien. Tre år senere, i 2013, begynte den amerikanske kanalen [[NBC]] å produsere direktesendte TV-produksjoner av kjente musikaler, med ''The Sound of Music Live!'' (2013), ''Peter Pan Live!'' (2014) og ''The Wiz Live!'' (2015). Andre TV-kanaler kastet seg også på trenden: [[ITV]] med ''The Sound of Music Live'' (2015), [[Fox Broadcasting Company|Fox]] med ''Grease: Live'' (2016), ''A Christmas Story Live!'' (2017) og ''Rent: Live'' (2019) og [[American Broadcasting Company|ABC]] med ''The Little Mermaid Live!'' (2019). Det siste tiåret har det ikke vært uvanlig at også TV-serier har blitt inspirert av denne sjangeren, med såkalte musikalepisoder. Vanligvis er det kun snakk om én episode eller én episode per sesong som blir lagd som musikalepisode. Serier med slike episoder inkluderer ''[[Buffy, vampyrenes skrekk]]'', ''[[Scrubs]]'', ''[[Riverdale]]'', ''[[Et syttitallsshow]]'', ''[[Grey's Anatomy]]'' og ''[[Hotel Cæsar]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thewrap.com/tv-musical-episodes-riverdale-heathers-buffy-photos/|tittel=Musical Episodes Ranked From Showstopping to Show-Stopped (Photos)|besøksdato=2020-01-28|dato=2019-03-20|språk=en-US|verk=TheWrap}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon