Redigerer
Murmanskfronten
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn== {{utdypende artikkel|Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig)}} De tyske styrkene sto i området etter at Norge ble okkupert under [[Angrepet på Norge i 1940|Operasjon Weserübung]]. Kontroll av den norske kystlinjen ble av begge de krigførende partene ansett som viktig i forhold til forsyningskonvoiene til [[Murmansk]]. Da 3 050 000 tyske soldater rykket inn i [[Sovjetunionen]] under [[Operasjon Barbarossa]] den [[22. juni]] [[1941]] var også det nordlige frontavsnittet en del av denne store operasjonen, og de tyske målene var å hindre Sovjetunionen å bruke dyphavnen i [[Murmansk]] for forsyninger fra vestlige land, i første rekke USA. Dette var slutthavnen for den omfattende [[konvoi]]trafikken under hele krigen og helt avgjørende for den sovjetiske krigsevnen. Tilsammen seilte det ikke mindre enn 78 konvoier mellom august 1941 og mai 1945. De fleste av disse gikk til Murmansk og havnene omkring, men enkelte andre gikk videre til [[Kvitsjøen]]. Siden [[18. juni]] [[1941]] hadde finske og tyske soldater blitt forflyttet i det skjulte nærmere den sovjetiske grensen i Nord-Finland og i Finnmark. De siste dagene satte finske myndigheter inn 700 mann for å arbeide på de dårlige veiene i området, blant annet forlengelsen av [[riksvei 50 (1931-1965)|riksvei 50]] fra Kirkenes, de fleste av disse var fanger fra finske fengsel som fikk straffereduksjon mot å delta i dette arbeidet. Samme natt som Barbarossa startet, rykket kl. 02:30 de tyske styrkene inn i [[Boris Gleb]] og videre inn i [[Petsamo|Petsamo-området]], den smale landkorridoren som siden [[1920]] hadde vært under finsk kontroll og som slik sikret Finland tilgang til [[Barentshavet]] gjennom den isfrie havnen i [[Liinakhamari]]. === Festung Kirkenes === Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 fikk Kirkenes rolle som forsyningshavn for tyske styrker på Murmanskfronten. Tyske styrker gikk til angrep på Sovjetunionen gjennom [[Petsamo]] 29. juni 1941. Okkupasjonsmakten anla en rekke befestninger eller støttepunkter langs Finnmarkskysten i tilfelle sovjetisk/alliert landgang. Det var støttepunkter ved [[Grense Jakobselv]], [[Kobbholmen]], [[Lille Jarfjordnes]], Tårnet, [[Myrslett]] og [[Elvenes]]. Ved Munkelv-Neiden-Sandtangen var det sperrestillinger for opptil en bataljon (disse ble særlig viktig ved retretten i 1944). Det ble også lagt vei over [[Korpfjellet]] til Petsamo. Allerede høsten 1940 ble satt opp et lite kanonbatteri som kunne sperre [[Neidenfjorden]] og innløpet til [[Korsfjorden (Porsanger)|Korsfjorden]]. På [[Bugøya]] og på [[Kiberg]] var det batterier som sammen dekket [[Varangerfjorden]]. Ved blant annet [[Nyrud (Pasvikdalen)|Nyrud]] og [[Holmfoss]] var det lagre med forsyninger til fronten. Ved [[Svanvik]] var det hovedkvarter for en divisjon. Disse støttepunktene dannet et ytre forsvar rundt Kirkenes. Mellom [[Kjelmøya]] og [[Holmengrålandet]] var flere [[mine]]felter, og rett før retretten ble [[Reinøysundet]] og [[Bøkfjorden]] minelagt. På Kjelmøya var det et batteri med 24 cm kanoner, feltartilleri og luftvern. Ved [[Oksebåsnes]] var det en kanonstilling og ved [[Rødberget]] et delvis ferdigstilt torpedobatteri. På [[Reinøy]] og [[Leirpollen]] var det luftvernkanoner. Inne på selve havna i Kirkenes var det en stilling med 15 cm kanoner på [[Prestøya]] og noen mindre kanoner på [[Haganes]]. Det var underjordiske anlegg på Haganes, [[Storhaugen]], [[Prestelia]], [[Jernbanelia]] og ved Turisthotellet. Luftvernet omfattet 30 kanoner og til selve forsvaret av Kirkenes var det avsatt 2000 til 2500 mann. Utbyggingen av [[Høybuktmoen]] begynte i 1941, flyplassen spilte en rolle både ved angrep på [[konvoi]]ene til Murmansk og ved kampene om Murmansk. Kirkenes hadde en viktig strategisk rolle som forsyningsbase for den tyske hæren og som støttepunkt for fly og marine. I og rundt Kirkenes var det reist brakkeleirer med plass til store styrker. Ved Hesseng-Bjørnelvdal var det lagret 9-12 måneders forsyninger for opp mot 100.000 soldater. Mye av arbeidet ble utført av sovjetiske krigsfanger, samt noen arresterte norske lærere fra sommeren 1942. Tyske forsyninger kom i konvoi til Kirkenes og ble raskt angrepet av sovjetiske fly.<ref name="Lunde">Lunde, Aage med bidrag av Povl Simonsen og Ørnulv Vorren: ''Sør-Varangers historie.'' Utgitt av Sør-Varanger kommune, 1979.</ref> Etter evakuering og nedbrenning skulle Tromsø overta den rollen Kirkenes hadde hatt og bli base og administrasjon for 20. Gebirgsarme.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_troms_og_finnmark/finnmark/4180475.html</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon