Redigerer Murbyen Sandefjord (avsnitt)

==Bygrenser og gatestruktur før 1900==

[[File:Jarlsberg og Larviks amt nr 42- Kart over Sandefjord, 1881.jpg|thumb|Krum og Molvigs kart over Sandefjord 1881. Eie: Kartverket.]]
[[File:Storgata 21 Borgegården Sandefjord.jpg|thumb|Borgegården, Storgata 21, 1882.{{byline|Helge Høifødt}}]]

Langs innfartsveiene og langs stranden var det på slutten av 1600-tallet så mange bygninger at Sandefjord i embetsskrivelser kaltes ''byen''. Ved en hustaksering i 1767 beskrives 74 bygninger, av disse 26 hus i ''Bugaardsgaden'', som tilsvarer Prinsens gate og Torggata ned til havnen, 13 i ''Bakgaden'', senere Skippergata, 14 i ''Vestre gade'', senere Kirkegaden og nå Skolegata, 9 i ''Østre gade'', i dag Storgata, og 12 under berget, det vil si Bjerggata.<ref>Tollnes 2010, side 14.</ref>

Prestegården, som eide det meste av dagens sentrum, ba bøndene kjøre tømmeret de skulle selge i havnen langs bekkefarene for ikke å skade jordene. Bugaardsgaden var av de første gatene og ligger en tomtedybde på østsiden av [[Rukla]]bekken i hele sin lengde. Innfartsveien fra øst lå der Gogstadveien møter [[Landstads plass (Sandefjord)|Landstads plass]] og fulgte herfra en liten bekk diagonalt forbi Byparken og til det som sannsynligvis var byens første gatekryss, der [[Torggata (Sandefjord)|Torggata]] møter Skolegata. Den diagonale gaten het Kirkegaden. [[Landstads gate (Sandefjord)|Landstads gate]] går der gangstien fra Rukla gård til Prestegården gikk midt på 1700-tallet. Storgata var den første rettløpende gate i byen, anlagt en gang før 1839.<ref>Tollnes 2010, side 14 og 16.</ref>

I 1833 fikk ladestedet grenser atskilt fra prestegården ved [[Sandar kirke]]. De nye grensene dekket det senere bysentrum og sto til en byutvidelse i 1889, som omfattet Grønli og deler av gårdene Hjertnes, Solvang, Pukkestad og Nedre Lunden foruten sentrale deler av prestegårdens mark opp til Peter Castbergs gate og Sandar kirkegård.<ref name="Tollnes 2010, side 19">Tollnes 2010, side 19.</ref> Byutvidelsen doblet byens areal<ref name="Tollnes 2010, side 19"/> til 1,12 kvadratkilometer.<ref>[[Amund Helland]]: ''Norges land og folk : topografisk-statistisk beskrevet : topografisk-statistisk beskrivelse over. 7 2 : Jarlsberg og Larvik amt Den almindelige del.'' Kristiania, Aschehoug, 1914, side 125.</ref>

Etter at [[Sandefjord kurbad]] ble etablert i 1837, ble flere gater anlagt: Langgaden, dagens Kongens gate, ble utstukket i 1839, Hjertnæsveien, senere [[Hjertnespromenaden (Sandefjord)|Hjertnespromenaden]] ble utstukket av Sandefjord Bad etter at badet kjøpte gården Hjertnes i 1866, Jernbanealleen ble anlagt med navnet Stasjonsveien i 1882 etter at jernbanen nådde Sandefjord i 1881, havnesporet fra [[Sandefjord stasjon|stasjonen]] til havna i 1883 la grunnlag for den senere Museumsgata. Gatene ble ikke anlagt med regulære kvartaler, men heller basert på eiendomsgrenser.<ref>Tollnes 2010, side 17–18.</ref>

På et kart fra 1881 står det at bebyggelsen utelukkende er i tre. I 1882 brant åtte bygninger rundt ''Øvre torv'', dagens [[Chr. Hvidts plass (Sandefjord)|Chr. Hvidts plass]], og 26 familier ble husløse. M. Borges gård mot Storgata ble gjenoppbygget som byens første murgård, som i dag står og har adresse Storgata 21. Folkeskolen i Kirkegata 1 ble den andre murbygningen i 1889, mens Middelskolen i Jernbanealleen 39 ble påbegynt i 1899.<ref>Tollnes 2010, side 21–22.</ref>