Redigerer Munkeliv kloster (avsnitt)

== Mikaelskirken == 
Klosterkirken var en steinkirke viet til [[erkeengelen Mikael]]. Den er arkitekturhistorisk påvirket fra [[Nord-Italia]] og [[Lund domkirke]].<ref>Rudrud, Camilla: ''Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis''. 2007, side 30.</ref> 

[[Bergen gasskraftverk|Bergen Gascompagnie]] ble opprettet i 1856 og begynte da å legge vann- og gassledninger utover Nordnes, der de støtte på murrester. En [[utgravning]] ble iverksatt under ledelse av [[Nicolay Nicolaysen]], Norges første [[antikvar]], og pågikk fra 27. august til 22. oktober [[1860]]. I starten deltok fire arbeidere og en oppsynsmann, men snart var 24 [[feltarbeid]]ere i sving. Redskapene var delvis nyinnkjøpt, delvis utlånt fra byens [[håndverker]]e.<ref>Knut Olav Aslaksen og Øystein J. Jansen: «En byhistorie i kleber», ''Fragmenter av historie'' (s. 46), ISBN 978-82-7887-051-8</ref> Det mest kjente funnet var [[marmor]]hodet som tolkes som et [[portrett]] av Øystein Magnusson, i så fall Norges eldste kongeportrett<ref>Haverkamp, Frode Ernst; Rød, Arve; Bjerke, Øivind Storm; Reisegg, Øyvind: «Norges kunsthistorie» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 30. april 2024 fra [https://snl.no/Norges_kunsthistorie]</ref> som oppbevares på [[Bergen museum]].

Selve kirken viste seg å være 35m lang og 14m bred målt utvendig. Skip og kor var i samme bredde, koret var [[Apside|apsidalt]] (formet som en halvsirkel) avsluttet. Korets bredde evar større enn lengden i øst-vest-retning. Det er svært sjeldent i Norge.<ref>Rudrud, Camilla: ''Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis''. 2007, side 30.</ref> 

Under koret hadde kirken en kjeller ([[krypt]]) med [[Hvelv (arkitektur)|hvelvet]] tak, der seks frittstående [[Pilar|pilarer]] og tolv [[Pilaster|pilastre]] bar ti små [[krysshvelv]] samt to mer irregulære hvelv lengst øst. Dette er trolig det eldste hvelvet vi har sikre spor etter i Norge.<ref>Rudrud, Camilla: ''Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis''. 2007, side 30.</ref> 

Nederst på halvsøylene (baser) hadde de såkalte [[Attika|attisk]] baseprofil. Den den ene pilarbasen var dobbelt S-formet, såkalt karnisprofil. Innvendig var korets og skipets murer kledd med rektangulære [[Kvadersten|kvadersteiner]] hovedsakelig av [[kleberstein]], det samme hadde trolig yttermurene. Alle pilarer, halvsøyler, [[Kapitél (arkitektur)|kapiteler]], baser og liknende var hogd av til dels meget fin kleberstein.<ref>Rudrud, Camilla: ''Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis''. 2007, side 30.</ref> 

[[Kapitél (arkitektur)|Kapitelene]] er temmelig nøyaktige kopier av klassiske, [[korintisk søyleorden|korintiske]] kapiteler med en dobbel nedre bladkrans. Den er dekket med bladstengler med løv som skyter opp, og dels omgir midtrosettene som har stått under [[abakus]]platens (på toppen av søylene) hjørner. Begge kapitelene mangler hjørnene og abakusplaten. Det er funnet et fragmentet av et et slikt hjørnestykke i krypten.<ref>Rudrud, Camilla: ''Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis''. 2007, side 31.</ref> 

En søylebase med fire gapende dyrehoder ble funnet i krypten. Dyrene er beskrevet som flate, runde hoder med spisse små ører, store mandelformede øyne, en rynkete neserygg, og nesevinger eller [[værhår]] som er rullet opp i [[spiral]]er ([[volutt|volutter]]). Hodets nedre del domineres av en gapende kjeft. Den er beskrevet som en tausnodd valk (som må oppfattes som en overleppe), en fremstikkende, hengende tunge og store kjegleformede tenner i saksebitt.<ref>Rudrud, Camilla: ''Bergen og utviklingen av stavkirken med hevet midtrom. MS thesis''. 2007, side 31.</ref> 

I vest stod et [[tårn]] fra 1200-årene.<ref>https://www.katolsk.no/praksis/klosterliv/artikler/kap_16</ref>