Redigerer Muhammed (avsnitt)

== Kildesituasjonen ==
Det finnes ikke bevarte skriftlige kilder om Muhammed fra Muhammeds samtid. Den eldste muslimske kilden vi har er Koranen. Den skal etter tradisjonen ha blitt samlet til en bok om lag 20 år etter hans død. Det er imidlertid ingen bevis for eksistensen av Koranen i noen form før på 690-tallet, og tradisjonen som plasserer den til om lag 650 er fra midten av 700-tallet.<ref name="M. Cook, Hagarism 1977">P. Crone and M. Cook, Hagarism: The Making Of The Islamic World, 1977, Cambridge University Press, side 3.</ref> Muhammed er bare nevnt direkte fire ganger i Koranen, men det gir lite støtte for en biografi om Muhammed, og mange av ytringene mangler en historisk sammenheng.

Det er kjent noen brev som Muhammed skal ha sendt til statsledere i andre land. Han sendte åtte ambassadører til åtte konger og guvernører, for å kalle dem til islam. Han omtaler seg selv da som Allahs budbringer eller apostel.<ref>Teksten til Bahrain lyder: «I Allahs navn, den barmhjertige, den tilgivende. Fra Muhammed, Allahs budbringer, til Munzir bin Sawa. Fred være med deg! Jeg priser Gud, som er en, og det ingen som skulle tilbes bortsett fra ham. Jeg bærer bevis på Guds enhet og at jeg er en tjener av Gud og hans budbringer. Deretter minner jeg dere om Allah. Den som aksepterer [[formaning]]er gjør det for sitt eget beste. Den som følger mine budbringere og handlet i samsvar deres veiledning, han har faktisk godtatt mitt råd. Mine budbringere har rost din oppførsel svært. Du skal fortsette i din nåværende stilling. Du bør forbli trofast mot Gud og hans budbringer. Jeg aksepterer din anbefaling om folket i Bahrain. Jeg tilgir de straffbare handlinger av lovbrytere. Derfor kan du også tilgi dem. Av folket i Bahrain, som ønsker å fortsette i sin jødiske eller majusi. (Identiteten til disse er tvilsom, jamfør Hoyland: Seeing Islam as Others Saw It, side 579ff) tro, bør betale [[Jizya]]».</ref> Ektheten av brevene er omdiskutert.<ref>Olof Heilo: Seeing Eye to Eye: Islamic Universalism in the Roman and Byzantine Worlds, 7th to 10th Centuries, Wien 2010 – http://othes.univie.ac.at/10921/1/2010-07-21_0549369.pdf med referanse til Hamidullah, Six originaux des lettres diplomatiques du Prophete de l’Islam. Hamidullah vedgikk i en tidligere artikkel fra 1963 (RSO 1963 57), at “il y a certes des faits gènants” da tre av brevene ble funnet [[Damaskus]] på 1800-tallet og ett brev som etter tradisjonen ble revet i stykker av [[sjah]]en, kan ha blitt kjøpt av den libanesiske utenriksministeren under andre verdenskrig.</ref>

<gallery>
Image:Muhammad Bahrain letter facsimile.png|Brev til lederen i Bahrain.
Image:Muhammad letter maqoqas egypt.jpg|Brev adressert til kopternes guvernør (Muqawqa) i Egypt.
</gallery>
Muhammeds tilhengere skal ha vært omtalt i én samtidig [[bysantisk]] kilde som omtaler [[slaget ved Mutah]], men originalkilden er tapt.<ref>Tjønn, Halvor. 2011. "Muhammed slik samtiden så ham", side 287 med henvisning til [[Theophanes]].</ref>

Kunnskapen om Muhammeds liv bygger i hovedsak på muntlige overleveringer, som ble samlet inn og nedtegnet midt på 700-tallet og utover. Stoffet ble samlet i biografier – kalt ''[[Sirat Rasul Allah|sira]]'', og i temaordnede sitatsamlinger – kalt ''[[hadith]]''.

Biografiene og sitatsamlingene spiller en viktig rolle i tolkningen av Koranen. De prøver blant annet å forklare i hvilke sammenhenger Muhammed sto fram med de ulike delene av Koranen.

I tillegg er det noen bysantinske og syriske kilder.

Kildesituasjonen er så dårlig at noen få forskere har hevdet at Muhammed ikke kan ha levd.<ref>Tom Holland: The Shadow of the Sword, 2013, side 41 og 44. Med særlig referanse til [[Universitetet i Münster]] i [[Tyskland]].</ref>

=== Biografiene (sira) ===
Biografikunnskapen om Muhamed er i hovedsak fra:
* [[Urwah ibn al-Zubayr]] (død 713) skrev brev som svar på henvendelser fra en kalif om [[slaget ved Badr]]. Han er ikke kjent for å ha skrevet bøker om emnet.<ref>Tjønn, Halvor. 2011. "Muhammed slik samtiden så ham", side 10.</ref> 
* [[Wahb ibn Munabbih]] (død ca. 725-737) skal ha skrevet flere bøker om Muhammed, men ingen er bevart. Noe er bevart som sitater hos andre.{{Tr}}
* [[Ibn Shihab al-Zuhri]] (død ca. 737-742) samlet noe stoff, og kan ha vært en hovedkilde for ibn Ishaq.<ref name="Tjønn, 2011, side 10">Tjønn, 2011, side 10.</ref>
* [[Musa ibn ʿ Uqba]] var elev av al-Zuhri, og skrev en notisbok for å undervise sine studenter. Den er nå tapt. Noe er bevart som sitater, men henvisninger til ham er omstridt.{{Tr}}
* [[Ibn Ishaq]] (født ca. 704 og død 767 eller 761) var elev av al-Zuhri. Han samlet inn muntlige tradisjoner som dannet grunnlaget for en viktig og omfattende biografi – ''Livet til Allahs profet'' ([[Sirat Rasul Allah]]). Hans biografi er bevart i en redigert form gjennom [[Ibn Hisham]] (død 833) og [[Muhammed ibn Jarir al-Tabari]]. Ibn Ishaq gjorde utstrakt bruk av kildehenvisninger, det vil si hvem han hadde opplysningene fra og hvem de igjen skal ha fått det fra. Når han fikk overlevert avvikende opplysninger fra flere informanter, gjengir han ofte ulike varianter av samme fortelling, med tilleggskommentaren at bare Allah vet hva som er rett.<ref>Tjønn, 2011, side 18.</ref>
* Abu Abdullah Muhammed Ibn Omar ibn Waqid al-Aslami (kjent som al-Waqid) (født ca. 748) skrev verket "Boken om historien og felttoget", som omhandler Muhammeds ti siste leveår. Den er bevart.<ref name="Tjønn, 2011, side 10"/>
* Abu Jafar Muhammed bin Jari al-Tabari (født ca. 839) skrev verket "Profeters og kongers historie". Flere bind er viet Muhammeds liv.<ref name="Tjønn, 2011, side 10"/>
* Senere fulgte andre biografer som i stor grad bygger på Ibn Ishaqs, men presenterer også annet tradisjonsstoff, som Ibn Kathir på 1300-tallet.<ref>Tjønn, 2011, side 20.</ref>

Personbiografiene (''Sirat'') om Muhammed oppfattes innen islam som «historiefortellinger uten direkte 'juridisk' eller teologisk betydning», og beskrevet som en motsetning til [[hadith]]; det er hadith som har dannet grunnlaget for «det 'Muhammed-bilde' som den tidlige islamske 'samtiden' satte opp som et mønster for et godt og rettskaffent liv og en 'korrekt' islamsk levemåte.»<ref>Amund Bjørsnøs. «[http://www.arrvev.no/bok/en-muhammed-reportasje En Muhammed-reportasje] {{Wayback|url=http://www.arrvev.no/bok/en-muhammed-reportasje |date=20140502010246 }}». I: ''Arr''; nr 4, 2011. Anmeldelse av [[Halvor Tjønn]]s bok ''Muhammed – slik samtiden så ham''.</ref>

Siden biografiene bygger på muntlige kilder, er det en del forskjeller, men de er i stor grad samstemte om hovedtrekkene. Det kan skyldes at alle har brukt biografien til Muhammed Ibn Ishaq som kilde. Både al-Waqid og al-Tabari har trolig hatt tilgang på en eldre variant av biografien til Ibn Ishaq, enn den som er bevart. De viser til tekster hos Ibn Ishaq som senere er redigert bort.<ref>Tjønn, 2011, side 11.</ref> Kildene ble betraktet som levende kilder som ble omskrevet og omredigert, som tilpasset seg den til enhver tid rådende teologiske tenkningen i samtiden.<ref>Sarah Zubair Mirza: ORAL TRADITION AND SCRIBAL CONVENTIONS IN THE DOCUMENTS ATTRIBUTED TO THE PROPHET MUḤAMMAD, A dissertation submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy (Near Eastern Studies) in The University of Michigan, 2010, side 16f med referanse til Chase Robinson: Islamic Historiography – http://deepblue.lib.umich.edu/bitstream/2027.42/77783/1/smirza_1.pdf</ref>

Det er ofte bemerket at et sammenhengende bilde av Muhammed ikke kan dannes fra biografiene. Sannhetsinnholdet har blitt gransket på en rekke ulike grunnlag.<ref>Raven, Wim. (1997). "SĪRA". Encyclopaedia of Islam. 9 (2nd ed.). Brill Academic Publishers. pp. 660–3. ISBN 90-04-10422-4.</ref> Wim Raven lister opp følgende argumenter mot kvaliteten av biografiene som at ingen biografier ble utarbeidet i løpet av det første århundret av islam, de mange uoverensstemmelser i forskjellige fortellingene, at yngre kilder hevder å vite mer om Muhammed enn eldre, at det er avvik i forhold til ikke-muslimske kilder, at enkelte deler av biografiene, som mirakler, er uegnet som kilder, at ektheten av poesien gjengitt av Ibn Ishaq, som enten umulig kan ha tilhøre gamle perioder i arabisk kultur eller har blitt tilskrevet personer som ikke er kjent for å ha skrevet dikt.

=== Sitatsamlingene (hadith) ===
[[Hadith]] er tekster som ble samlet fra 800-tallet og senere; de forteller om hva Muhammeds sa, gjorde, unnlot å gjøre eller stilltiende samtykket til.

Det er ulike oppfatninger av i hvilken grad de enkelte hadith kommer fra Muhammed. Tolkningen av [[proveniens]] og [[autentisitet]] for hadith er en omfattende virksomhet innenfor islamsk teologi. Mange hadith er uekte; enten skapt i god tro eller for å legitimere en spesiell adferd. Mange hadither motsier hverandre. [[Muhammed Al-Bukhari]] (810–870) samlet i sin tid inn 600.000 utsagn som skulle skrive seg fra profeten, men forkastet alle bortsett fra 7225.<ref>Tom Holland: The Shadow of the Sword, 2013, side 35.</ref> En annen fremtredende hadithredaktør var [[Al Nawawi]] (1233-77).

=== Andre kilder ===
Den tidligste dokumenterte kunnskapen om Muhammed fra ikke-muslimske kilder er:
* I [[Doctrina Jacobi nuper baptizati]] fra 634-640, er Muhammed omtalt"<ref>Walter Emil Kaegi, Jr., "Initial Byzantine Reactions to the Arab Conquest", ''Church History'', Vol. 38, No. 2 (Jun., 1969), side 139-149, som siterer fra ''Doctrina Jacobi nuper baptizati'' 86-87</ref> i et antijødisk [[polemisk]] skrift, som også gir en annen historie enn den en finner i tradisjonelle islamske tekster. Den sier blant annet at en profet i Arabia forkynner en [[jødisk]] [[messias]], og motsier arabiske kilder om at Muhammed var død ved erobringen av [[Palestina]].<ref>Patricia Crone and Michael Cook. ''Hagarism: The Making of the Islamic World''. Cambridge: Cambridge University Press, 1977. ISBN 0-521-21133-6. Se http://www.google.no/books?hl=no&lr=&id=Ta08AAAAIAAJ&oi=fnd&pg=PR7&dq=Hagarism&ots=22IBfH4mb8&sig=FVpc3ekM0htgXovylJ4slLkB9B4&redir_esc=y#v=onepage&q=Hagarism&f=true.</ref>
* Den syriske skriveren [[Johannes bar Penkaye]] fra 600-tallet.<ref>Philip K. Hitti, ''History of the Arabs'', 10th edition (1970), side 112.</ref> 
* Grekeren [[Theophanes]] fra 800-tallet.{{Tr}}

I tillegg er Muhammed lære omtalt kortfattet i flere krøniker og religiøse bøker fra 600-tallet. De ikke-arabiske kildene fra 600-tallet, gir et annet bilde av Muhammeds lære enn det det en får fra arabiske skrifter fra 700- og 800-tallet.<ref>Crone, Patricia & Cook, Michael (1977): [http://www.google.no/books?hl=no&lr=&id=Ta08AAAAIAAJ&oi=fnd&pg=PR7&dq=Hagarism&ots=22IBfH4mb8&sig=FVpc3ekM0htgXovylJ4slLkB9B4&redir_esc=y#v=onepage&q=Hagarism&f=true ''Hagarism: The Making of the Islamic World'']. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-21133-6.</ref> Se også artikkelen om [[hagarisme]].