Redigerer Motorveier i Norge (avsnitt)

==Historie==

=== De første «boulevard-veiene» ===
De første firefeltsveiene i Norge utenom rene bygater, ble bygget som såkalte [[Bulevard|boulevard]]-gater eller fasadefrie veier med plankryss og smal midtrabatt.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071224020|tittel=Ridesti, kongevei, motorvei|forfatter=Jacobsen, Jacob|forlag=Asker og Bærum historielag|isbn=8290095058|side=53|utgivelsesår=1998}}</ref> De første veiene åpnet i og rundt Oslo på siste halvdel av 1950-årene. Sjølystlinjen på dagens E18 fra [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhuskaia]] og veien videre vestover inn i Bærum ble åpnet fra slutten av 1950-årene, og i 1961 var det fire felt frem til Holtet (vest for krysset mot Fornebu). Denne veien hadde fra sin start delvis både parallelle sykkelfelt i veibanen og fortauer for gående, noe som etter hvert måtte vike for ekstra kjørefelter og fartsendringsfelter etter hvert som toplankryssene ble etablert. I 1959 åpnet [[Store ringvei]] mellom [[Økern]] og [[Sinsen]] som firefeltsvei. Disse strekningene hadde ved åpning flere kryss i plan. På E18 vestover fra Oslo skapte dette så store trafikkproblemer på midten av 1960-årene at kryssene etter hvert ble bygd om til [[Planskilt kryss|planskilte kryss]].<ref name="urn.nb.no" />

[[Riksvei 4]] fra Sinsen retning [[Gjelleråsen]] fikk fire felt på sine sørligste deler mot slutten av 1950-årene. Dette var før den såkalte Djupdalslinjen på E6 mellom [[Karihaugen]] og Hvam ble anlagt i slutten av 1960-årene, og veien over [[Gjelleråsen]] var dermed hovedfartsåre inn til Oslo fra nord. På riksvei 4 var det plankryss som senere ble ombygd til planskilte kryss i slutten av 1970-årene. Ingen av disse strekningene har i dag status eller standard som motorveier.

=== Motorveiene kommer ===
[[Fil:Drammensveien ved Fornebu - no-nb digifoto 20150206 00150 NB MIT FNR 19136 (cropped).jpg|miniatyr|E18, da riksvei 40, ble bygget ut til fire felts boulevardstandard frem til Blommenholm. Her ved Fornebu i 1959.{{byline|[[Jac Brun]]}}]]
I overgangen fra 1950- til 1960-årene økte trafikken kraftig, god hjulpet av frislippet av bilsalget 1. oktober 1960.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960|tittel=Bilen ble allemannseie i 1960|besøksdato=2022-07-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220122215259/https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960|arkivdato=2022-01-22|forfattere=Jan Monsrud|dato=1999-08-04|språk=no|verk=ssb.no|forlag=Statistisk sentralbyrå}}</ref> Veistandarden som var brukt fra Oslo mot Sandvika, hadde både [[Veikryss#Plankryss|plankryss]] og [[Myk trafikant|myke trafikanter]]. Strekningen hadde heller ingen sammenhengende parallellvei som kunne ta unna lokaltrafikk, saktegående kjøretøy, syklister og gående. Den økende trafikken gjorde at veimyndighetene tidlig i 1960-årene innførte en egen motorveistandard etter mønster fra utlandet.<ref name=":37">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19600922_72_221_1|tittel=Bru og fylling til fem millioner: Motorvei helt til Drammen|besøksdato=2022-07-25|forfattere=Møll.|dato=1960-09-22|sider=1 og 3|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> 

Den nye motorveistandarden påvirket den videre utbyggingen av Drammensveien fra Sandvika til Drammen, og [[Europavei 6 (Norge)#Historikk|daværende riksvei 50]] Oslo–Gardermoen.<ref name=":37" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19600118_73_14_1|tittel=Bygging av 2 km vei og bru over Asker sentrum startet|besøksdato=2022-07-25|dato=1960-01-18|side=9|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Den aller første motorveien i Norge ble den 1,8 kilometer lange parsellen av [[Europavei 18|E18]] (da riksvei 40) utenom [[Asker sentrum]] ([[Fusdal]]–[[Drengsrud]]).<ref>{{Kilde avis|tittel=Norges første virkelige motorvei åpnes i Asker|avis=Asker og Bærums budstikke|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19620713_64_80_1|dato=1962-07-13|side=1–2}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Motorveien gjennom Asker tatt i bruk|avis=Asker og Bærums budstikke|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19620716_64_81_1|dato=1962-07-16|side=1}}</ref> Veien ble åpnet av fylkesmann [[Trygve Lie]] 13. juli 1962, og den var fortsatt skiltet motorvei.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Ny vei – og et lettelsens sukk|avis=VG|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19620713_1_159_1|etternavn=|fornavn=|dato=1962-07-13|side=1|sitat=}}</ref> Strekningen ble påbegynt før motorveistandarden ble innført, og parsellen er derfor smalere enn motorveiene som ble bygd de påfølgende årene. Blant annet er veiskuldrene smale, og kjøreretningene er skilt fra hverandre med et smalt rekkverk. På den tiden hadde Norge heller ikke noe skilt for motorvei. I stedet satte veisjefen i Akershus opp et stort skilt i begge ender av parsellen med teksten: «Bare for motorvogner, herunder motorsykler. 1,8 km. Fotgjengere – syklister – hestekjøretøyer – traktorer vises til vegen gjennom Asker sentrum». Det provisoriske skiltet ble kritisert av avisen ''[[VG]]'', som kommenterte: «Det finnes klare, internasjonale skilter som forteller når en motorvei begynner, men det vet tydeligvis ikke de ansvarlige i Asker. Her må bilistene stanse opp på veien og ta seg god tid til å lese den ganske omfattende plakaten som kort og godt forteller at man nå kjører inn på en motorvei. I alle andre land vet man da at det er forbudt å kjøre med sykkel, traktor eller hest.»<ref name=":0" />

Den neste motorveistrekningen var E18-parsellen utenom [[Sandvika|Sandvika sentrum]] ([[Blommenholm]]–[[Kjørbo]]) som åpnet 18. november 1964.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jubeldag i dag – men langt frem|avis=VG|url=|etternavn=Lode|fornavn=Sigmund|dato=17. november 1964|side=24|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641117_0_269_1|tittel=Sandviksbrua – Norges største, klar onsdag|besøksdato=2022-07-25|dato=1964-11-17|side=1|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> I likhet med veien utenom Asker sentrum, var også dette en kort strekning: 1,7 kilometer, inkludert [[Sandvika bru]], som i dag har tre felt i hver retning på bekostning av de opprinnelige veiskuldrene og kjørefeltbreddene. Denne strekningen åpnet som del av den noe lengre (totalt 4,75 kilometer) strekningen Holtet-Kjørbo, men strekningen Holtet-Blommenholm har ikke motorveistatus. Én måned senere åpnet den 5,5 kilometer lange E6-strekningen Berger–Hvam nord for Oslo. Veien ble åpnet 21. desember 1964 og regnes som Norges første motorvei med full bredde og kryssløsning etter dagens standard.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19641222_0_299_1|tittel=5,5 km motorvei avløser risikabel del av riksvei 50|besøksdato=2022-07-25|dato=1964-12-22|verk=Arbeiderbladet|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.rb.no/lokale_nyheter/article7695211.ece|tittel=50 år siden første E6-åpningen|besøksdato=2019-07-03|dato=2014-11-16|språk=no|verk=www.rb.no}}</ref> Motorveien ble forlenget sørover gjennom Djupdalen inn til [[Karihaugen]] i [[Groruddalen]] i 1968.<ref name=":1" /> Dette la vesentlig om veitransporten inn til Oslo nordfra i det som i dag er E6-korridoren, ved at trafikken ikke lenger måtte om Gjelleråsen i Nittedal. Sørover fra Karihaugen gikk E6 til dels på midlertidige firefeltsveier med plankryss. Utover i 1970-årene ble E6 gjennom Groruddalen gradvis ombygget til full motorveistandard med planskilte kryss og fire og seks felt.<ref>{{Kilde www|url=https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http://kulturminnesok.no/fm/e6-furuset|tittel=E6 Furuset / Motorvei|besøksdato=2019-07-03|forfattere=|dato=|etternavn=Kulturminnesøk|språk=nb|verk=kulturminnesok.no|forlag=|sitat=}}</ref> Hele strekningen Berger–Ulven stod ferdig høsten 1978.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny motorvei ut av Oslo|avis=VG|url=|etternavn=Sundene|fornavn=Thor Fr.|dato=27. juli 1977|side=15|sitat=}}</ref> Parallelt med dette ble E6 bygget ut nordover fra Berger, først til Gran i 1972, så til Kløfta i 1975. Deler av sistnevnte strekning ble først anlagt med to felt.<ref name=":1" />

=== Den norske motorveiplanen ===
I [[1960-tallet|1960-årene]] planla og bygget [[Sverige]] og [[Danmark]] flere hundre kilometer med motorvei. I Sverige prioriterte en strekningene Uddevalla–Trelleborg (440&nbsp;km) og Uppsala–Jönköping (390&nbsp;km), mens Danmark la planer for motorvei på strekningene Aalborg–Tyskland (290&nbsp;km), Helsingør–Rødby (200&nbsp;km) og Vejle–Køge (200&nbsp;km). Norge fulgte opp, og i [[1962]] la daværende [[samferdselsminister]] [[Trygve Bratteli]] frem ''Norsk vegplan 1'', som igjen ledet til en egen motorveiplan som ble vedtatt av [[Stortinget]] i 1963.<ref name=":42">{{Kilde bok|tittel=Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt?|etternavn=Knutsen|fornavn=Sverre|etternavn2=Boge|fornavn2=Knut|utgiver=Cappelen Akademisk Forlag|år=2005|isbn=9788202243487|utgivelsessted=Oslo|side=102–108|sider=|kapittel=NVP 1 og motorvegbyggingen|sitat=}}</ref> Motorveiplanen la opp til at [[Sør-Norge]] skulle ha 785&nbsp;km firefelts motorvei i 1980. Av dette måtte 305 kilometer bygges ut innen 1972, i tillegg til ytterligere 105 kilometer med motorvei klasse B som måtte bygges ut til firefeltsvei i 1972–1980. Prislappen for perioden 1963–1972 ble anslått til 1,06 milliarder kroner.<ref name=":42" /> Det meste skulle bygges ut rundt byene [[Oslo]], [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Ålesund]] og [[Trondheim]].<ref name=":52">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/den-norske-motorvei-floppen_-1.11502493|tittel=Den norske motorvei-floppen?|besøksdato=2019-07-03|dato=2014-03-02|fornavn=Inger-Marit Knap|etternavn=Sæby|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Motorveiutbyggingen kom i gang i 1960-årene, med 41 kilometer motorvei ut av Oslo. Utbyggingen fortsatte utover i 1970-årene: E18 Oslo–Drammen var fullført i 1977, mens Oslo–Kløfta sto ferdig i 1978.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Raskere til Drammen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. november 1977|side=1|sitat=}}</ref> I tillegg ble det bygget noen kilometer motorvei fra Stavanger sentrum og sørover mot Sandnes. Etter dette stoppet norsk motorveiutbygging opp. Hovedårsaken var misnøye med at den høye veistandarden gjorde at det ble lite midler igjen til bygging av andre veier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/politikk/derfor-er-norske-veier-sa-darlige/2193238.html|tittel=Derfor er norske veier så dårlige|besøksdato=2019-07-03|fornavn=Jon Einar|etternavn=Kolberg|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-k3Oj.html|tittel=Derfor uteble norske motorveier|besøksdato=2019-07-03|fornavn=John Hultgren Sveinung Berg|etternavn=Bentzrød|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-dwQRj.html|tittel=Stykkevis og delt|besøksdato=2019-07-03|fornavn=Lars|etternavn=Hellberg|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> Stadig mer omfattende og kompliserte planprosesser, der kommuner og interessegrupper kunne trekke ut prosessen, førte også til utsettelser og omkamper om flere store veiprosjekter.<ref name=":52" />
[[Fil:Byggingen av den nye firefeltsveien på Tiller i Trondheim 2017 (02).jpg|miniatyr|Fra byggingen av nye E6 på [[Tiller]] i bydelen [[Heimdal (bydel)|Tiller]] i [[Trondheim]] i juni 2017. Veien åpnet i 2018.]]
Motorveiplanen ble forkastet for godt i begynnelsen av 1970-årene, blant annet som følge av den grønne miljøbølgen og [[Oljekrisen|oljekrisen i 1973]]. Like viktige var en «blanding av økonomiske hensyn og ønsket om politisk husfred», skriver [[Sverre Knutsen]] og Knut Boge i boken ''Norsk vegpolitikk etter 1960 – stykkevis og delt?'' (2005).<ref name=":42" /> I stedet satset Norge på [[kortbanenettet]] for fly. I perioden 1970–1995 ble det derfor kun bygget 45 kilometer motorvei i Norge. Mesteparten av dette var to- og trefelts motorveier, såkalt [[Motortrafikkvei|motorvei klasse B]]. Resultatet ble flere strekninger med vedvarende kø og strekninger (blant andre [[E6]] i [[Trøndelag]] [[Innlandet|Innlandet,]] [[Akershus]] og [[Østfold]], og [[E18]] i [[Vestfold]], [[Telemark]] og [[Agder]]) der ulykkestallene gikk opp mens antallet trafikkulykker ellers gikk ned. I 1990 var det 73 kilometer firefelts motorvei i Norge, en tidel av den opprinnelige ambisjonen fra 1962.<ref name=":42" />

=== Opptrapping i motorveiutbyggingen ===
Etter 25 år nesten uten nye firefeltsveier, ble motorveibyggingen vesentlig trappet opp fra midten av 1990-årene. Samtidig ble [[bompenger]] tatt i bruk for flere strekninger, noe som ga muligheter for en høyere utbyggingstakt.

Høsten 1995 åpnet en fem kilometer lang motorveiparsell på E18 sør for [[Drammen]] (Eik–Gutu). E18 skulle bygges videre sørover til Kopstad sør for [[Holmestrand]] som tofelts motortrafikkvei – men tilrettelagt for firefeltsvei. Etter lange diskusjoner besluttet [[Stortinget]] i 1998 at strekningen skulle bygges med fire felt, og hele strekningen til Kopstad sto ferdig sommeren 2002.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/nyheter/ny-tidsregning-med-ny-motorvei-i-sande-1.2902147|tittel=Ny tidsregning med ny motorvei i Sande|besøksdato=2019-07-03|dato=2001-10-31|språk=no|verk=www.dt.no}}</ref> Parallelt med dette ble E6 bygget ut sørover mellom Vinterbro og grensen til Østfold fylke, og E6 fikk motorveistandard til nye Gardermoen flyplass i 1990-årene. E39 mellom Stavanger og Sandnes og et par strekninger i Bergen ble bygget ut til motorveistandard på slutten av 1980-årene og første halvdel av 1990-årene.<ref name=":18" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rødland, Kjartan  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Tut og køyr!: vegar og vegplanar i Hordaland 1970–2000 | isbn = 8241902638 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Alma mater og Statens vegvesen Hordaland | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103000065 | side = }}</ref>

Etter 2000 begynte utbyggingen av lengre strekninger som E6 gjennom Østfold og E18 gjennom Vestfold og Telemark. 62 kilometer med motorvei på E6 i Østfold stod ferdig i 2008, [[Kristiansand]]–[[Grimstad]] i 2009, mens E18 mellom [[Sande (Vestfold)|Sande]] og [[Langangsbruene|Langangen]] ble fullført i 2017 med strekningen utenfor Larvik.<ref>{{Kilde www|url=https://vegnett.no/2017/02/e6-gjennom-ostfold-har-blitt-en-kjempesuksess/|tittel=E6 gjennom Østfold har blitt en kjempesuksess|besøksdato=2019-07-03|dato=2017-02-14|språk=nb-NO|verk=Vegnett|arkiv-dato=2019-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190703213557/https://vegnett.no/2017/02/e6-gjennom-ostfold-har-blitt-en-kjempesuksess/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfold/nye-e18-i-larvik-er-apnet-1.13709412|tittel=Nye E18 i Larvik er åpnet|besøksdato=2019-07-03|dato=2017-09-28|fornavn=Henrik|etternavn=Bøe|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> E6 ble bygget videre nordover fra Gardermoen og til [[Kolomoen]] i 2015<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e6gardermoenbiri|tittel=E6 Gardermoen–Biri|besøksdato=2019-07-03|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref>, mens E18 mellom Retvet og [[Momarken]] ble fullført som motorvei i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e18orjevinterbro/Delprosjekter/Knapstad-Retvet|tittel=Knapstad-Retvet|besøksdato=2019-07-03|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref> I 2019 åpnet næmere fire mil med motorveistrekninger på E18: [[Tvedestrand]]–[[Arendal]], og Rugtvedt–[[Dørdal]] gjennom [[Bamble]]. I 2020 ble E6 fullført som motorvei nordover fra Kolomoen, forbi [[Hamar]] og [[Brumunddal]], og til [[Mjøsbrua]] ved [[Moelv]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/veiprosjekter-som-er-apnet/veiprosjekter-som-er-apnet/|tittel=Veiprosjekter som er åpnet|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/prosjekter/e6-innlandet/e6-kolomoen-moelv/fakta-om-e6-kolomoen-moelv/|tittel=Fakta om E6 Kolomoen – Moelv|besøksdato=2020-09-26|språk=nb|verk=Nye Veier AS}}</ref> Høsten 2022 åpnet de to E39-strekningene [[Kristiansand]]–[[Mandalskrysset|Mandal]] (19 km) og [[Svegatjørn–Rådal|Os–Bergen]] (15 km).