Redigerer Motorslede (avsnitt)

== Norge ==
I Norge ble forskjellige kjøretøyer bygd på privat initiativ av ingeniører eller oppfinnerne i løpet av mellomkrigstiden da det var mangel på snøryddingsutstyr for å gjøre vegene farbare om vinteren. De meste kjente eksempler er de originale ''motorsledene'' bygd av kjøretøyprodusenten Hans Christian Bjering i A/S Bjerings Slaamaskiner, Gjøvik. Gjøvik-distriktet var et arnested for eksperimentering med snøkjøretøyer, ettersom det var gode forhold vintertid i tillegg til Mjøsisen på [[Mjøsa]] som ofte strakte seg fra strand til strand på tvers av den store innsjøen. Postkjøring på Mjøsisen var vanlig ettersom vegene ofte var nedsnødde. Brødrene Lars og Olav Hasselknippe utviklet [[meie]]r man monterte på motorsykler, men også ''Motorslæde nr. 1'' som ble patentert i mars 1916 etter en prototype var bygd og testet gjennom gjenbruk av en Ford T-modell og en hestetrukket likvogn. Karosseriet flyttes fra understellet med hjulene på meier, og kan flyttes tilbake om sommeren.<ref>Made in Norway? s. 74-75</ref>

Hasselknippebrødrene bygde bare to motorsleder som begge var basert på eksisterende bil- og motorsykkelkjøretøyer. Bjering overtok ledelsen med den første motorsleden som også var basert på motorsykkelkomponenter i vinteren 1918-19, og startet en begrenset produksjon av biler som også betegnes som ''motorsleder'' med sine egenskaper som snøkjøretøyer, med firmaet ''A/S Autoslæde'' i 1920-21. Bjerings kjøretøy var unike ved at mange landeveger ikke var tilpasset motorkjøretøy og dermed var relativt smale, så en slik «bil» ikke var mer enn 1 meter i bredden. Forhjulene erstattes med meier ettersom man hadde bakhjulsdrift den gang. Mellom 5 og 6 motorsledekjøretøyer som kunne brukes som bil om sommeren, ble bygd av Bjering.<ref>Made in Norway? s. 79-81</ref> Men «vinterbilene» var et kortvarig fenomen i den norske samferdselshistorien ettersom bilbrøyting på slutten på 1920-tallet også kom til bygdevegene.

Otto Rud i Roverud fikk inspirasjonen fra Gjøvik om hvordan å lage sine egne snøkjøretøyer, og bygget en motorslede ved navnet «Bøig» vinteren 1921-22. Det har blitt oppgitt at Rud hadde produserte et lite antall mindre kjøretøyer blant annet for drosjevirksomhet i Kongsvinger og som hotellkjøretøy for Fagerheim hotel ved Roverud. Disse kalles «motorkjelker» ettersom disse var små motorsykkelliknende kjøretøyer som ifølge andre er basert på ''husken'', en hestetrukket slede fra Solør- og Østerdalen.<ref>Made in Norway?, s. 90-91</ref>

Men kjøretøyer fra utlandet kom også til Norge, som de beltedrevne ''motor sleighs'' som er uløselig knyttet til den britiske polaroppdageren kaptein [[Robert Falcon Scott]] som omkom under ekspedisjonen mot polpunktet i mars 1912. Disse beltekjøretøyene ble utviklet av Mr. Belton T. Hamilton og bygd av firmaet Wolseley Tool and Motor Car Company i Birmingham under typebetegnelsen ''Wolseley Antarctic Motor Sled''.<ref>{{Kilde www |url=https://www.britishmotormuseum.co.uk/news/archive-news/october-2016-2 |tittel=Archive News: Wolseley Motor Sled |besøksdato=2019-01-08 |arkiv-dato=2019-01-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190108200828/https://www.britishmotormuseum.co.uk/news/archive-news/october-2016-2 |url-status=død }}</ref> Scott testet selv motorsleden i Norge i 1910 før man startet ekspedisjonen mot [[Antarktis]].<ref>[https://digitaltmuseum.no/011011917807/01-03-1910-motorslage-motorslede-kapt-schot-scott-motorisert-beltekjoretoy Motorslage (motorslede) Kapt. Schot (Scott)]</ref>