Redigerer Morgenbladet (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:MORGENBLADET 1819.jpg|miniatyr|Morgenbladet januar 1819]]
[[Fil:Morgenbladet 2. januar 1820 - framside.JPG|thumb|Forsiden den 2. januar 1820.]]
[[Fil:Morgenbladet 1841.JPG|thumb|Kommentaren som angrep Wergeland, sannsynligvis skrevet av redaktør Stabell.]]
[[Fil:Christian Friele (drawing by A Bloch).png|thumb|Christian Friele gjorde avisen til norske konservatives hovedorgan. {{byline|Andreas Bloch|type=Illustrasjon}}]]
[[Fil:CJ Hambro.jpg|thumb|C.J. Hambro var sjefredaktør under og etter [[første verdenskrig]].]]

=== Etablering og gjennombrudd ===
Ideen til avisen kom fra boktrykker [[Niels Wulfsberg]], også kalt «Norges første avisentrepenør», og planen for den nye avisen ble utarbeidet gjennom et «prospectus» av Wulfsberg i 1818. Wulfsberg sto bak den første utgaven av Morgenbladet, som ble utgitt den 1. januar 1819, hvilket gjør avisen til Norges første dagsavis og generelt en av Norges aller eldste aviser. Wulfsberg utgav til tross for at enkelte krefter mente at man hadde nok aviser i landet. ''Morgenbladet'' utkom samtidig med aviser som ''[[Nationalbladet]]'', ''[[Drammens Tidende]]'', ''[[Budstikken]]'' og ''[[Rigstidende]]''. Avisen kom med undertittelen «En daglig Avis af alle Slags Indhold» og ble trykket av det Wulfbergske Boktrykkeri under faktor [[Rasmus Hviid]]. Avisens opprinnelige format var 20 x 20 cm, mindre enn dagens [[tabloid]]format, og bestod av fire sider.<ref name="Historie" /> Dette formatet ble beholdt i 17 år.

Gjennombruddet for Morgenbladet kom trolig i mai 1819 under en brann på de viktige planketomtene i [[Christiania]]. Brannen varte i flere døgn, og dette førte til et økt behov for nyhetsmeddelelser. I [[1821]] ble Wulfsberg avisens første [[Stortinget|stortingskorrespondent]]. Referater fra Stortinget var noe nytt i norske aviser, og Wulfsbergs innsats førte til en økning i leserskaren under stortingssesjonen. Samme år trakk Wulfsberg seg som redaktør for avisen. 

Trykkeren Rasmus Hviid overtok styringen av avisen sammen med sin forlovede [[Else Marie Ring]], og de to klarte sammen å unngå at avisen gikk [[konkurs]]. Utover 1820-årene ble ''Morgenbladet'' ansett som en av Norges viktigste aviser, og avisen markerte seg med blant annet kommentarer om konstitusjonen med [[Sverige]], en beklagelse av at Stortinget ikke feiret [[17. mai (grunnlovsdag)|grunnlovsdagen]] den 17. mai 1829 og ved å trykke tekster av den svært kontroversielle forfatteren [[Germaine de Staël]].<ref name="Historie" />

=== Adolf Bredo Stabell ===
I 1831 fikk avisen Norges første redaktør som førte en langsiktig politisk linje, nemlig [[Adolf Bredo Stabell]], som hadde en fortid som [[jurist]]. Med inspirasjon fra utlandet innførte Stabell skrivingen av en [[lederartikkel]] i avisen, og i løpet av få år innførte han en mer moderne balanse mellom nyheter, kommentarer, debatt og annonser. Stabell ble avisens stemme utad, og han måtte etter hvert avfinne seg med å bli kalt «Opposisjonskongen» på grunn av sitt ståsted i spissen for den [[liberalisme|liberale]] opposisjonen i Norge. Stabell brukte [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] som avisens manifest for dens liberale ståsted. Dette førte til at avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' ble skapt som en mer regjeringsvennlig konkurrent. De to avisene var hyppig uenige, særlig med hensyn til dikterne [[Henrik Wergeland]] og [[Johan Sebastian Welhaven]], om enn synspunktene på de to varierte i avisene. Stabell fikk [[Ludvig Kristensen Daa]] inn i avisen som medarbeider i 1841. Samme år hadde ''Morgenbladet'', som til da hadde nytt godt av Wergelands bidrag i avisen, en disputt med Wergeland, blant annet på grunn av uenighet mellom Wergeland og Daa. Det medførte at avisen først nektet Wergeland spalteplass, for så å anklage ham for å være upassende som biskop fordi han var «opirret og i slet Lune», og at Wergeland, etter å ha forfattet «[[Mig Selv]]», kuttet samarbeid i en treårsperiode. Diktet ble innsendt til avisen, men returnert av Stabell.<ref name="Historie" /> Gjennom sitt politiske ståsted og uavhengighetsideal i ''Morgenbladet'' ble Stabell en av de fremste bidragsyterne til utformingen av den norske redaktørrollen.

=== Konservativt hovedorgan ===
I 1857 ble [[Christian Friele]] ansatt som sjefredaktør. [[Arne Garborg]] beskrev han som «stiv, stram, med Flossen i Nakken og Brillur paa Nasa …»<ref name="Garborg" /> Friele var beryktet for sin [[sarkasme]].<ref name="Historie" /> Under Friele ble ''Morgenbladet'' utviklet til å være de konservatives hovedorgan i Norge. Som sjefredaktør hadde han stor innflytelse på hvilke [[Høyre]]-menn som ble valgt fra Christiania.{{tr}} Friele hev seg inn i den politiske striden mellom Høyre og [[Venstre]] med all kraft, og han kunne føre en meget skarp penn. Motstanderne omtalte ham gjerne som «ubarmhjertig» eller «grusom», og [[Fredrik Stang d.y.|Fredrik Stang]] mente at han hadde mye til felles med den sarkastiske Welhaven, som også var fra Bergen.<ref name="Stang" /> Fra 1885 utkom avisen med både morgen- og aftenutgave, og etter hvert utkom den også stadig oftere med flere utgaver av hvert nummer.

{{sitat|Morgenbladet er det blad, hvor Wergeland og Welhaven, Bjørnson og Jonas Lie så sine første ting paa prent, hvor [[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje]] blev indført i litteraturen og [[Ibsen]] indførte sit syn paa teatret.|Sjefredaktør [[C.J. Hambro]] ved avisens 100-årsjubileum i 1919.<ref name="Historie" />}}

I 1894 ble Friele avløst av [[Nils Vogt (redaktør)|Nils Vogt]], og han ble i sin tur etterfulgt av [[C.J. Hambro]] i 1913. Samme år kom avisen igjen ut i nytt format, og Hambro fortsatte som litteraturanmelder og leder av avisens litteraturavdeling frem til andre verdenskrig, skjønt han ble avløst som sjefredaktør av [[Olaf Gjærløw]] i 1920. I 1928 dukket [[Johan Borgen]] opp i avisen under signaturen «[[Mumle Gåsegg (pseudonym)|Mumle Gaasegg]]». I [[1934]] tok avisen over prisen Idrettsbladets Gullmedalje og endret navnet til «[[Aftenpostens gullmedalje|Morgenbladets gullmedalje]]». Denne prisen ble etter hvert regnet som en av de mest prestisjefulle prisene i norsk idrett.{{tr}} I 1997 tok ''Aftenposten'' over prisen og endret navnet til «Aftenpostens gullmedalje».

=== Fallende betydning ===
Under [[andre verdenskrig]] inntok ''Morgenbladet'' en fast holdning under sjefredaktørene [[Olaf Gjærløw]] og [[Fredrik Ramm]]. I 1941 ble sjefredaktørene sittende i [[Tysklands historie (1933–1945)|tysk]] fangenskap, og i april 1943 ble avisen, da redigert av [[Rolv Werner Erichsen]], stanset av den tyske okkupasjonsmakten. I 1945 kom Gjærløw tilbake som sjefredaktør i en fireårsperiode. Opplagsutviklingen etter krigen var negativ, for mens avisen før krigen hadde vært en av landets store konservative aviser, hadde den tvungne stansen under krigen gitt konkurrenten ''Aftenposten'', som fikk utkomme under hele krigen, et stort forsprang.

Avisen var et av de viktigste fora for norsk [[antroposofi]] i 1940-, 1950- og 1960-årene, særlig i de periodene [[Øistein Parmann]] og [[Erik Egeland]] var avisens kulturredaktører.<ref name="Historie" /> I 1950-årene stod kampen mot [[samnorsk]], [[sosialisme]] og [[kulturradikalisme]] sentralt i ''Morgenbladet.''<ref name="Historie" />

I 1963 ble [[Birger Kildal (redaktør)|Birger Kildal]] erstattet med [[Christian Christensen]] som sjefredaktør, til protester fra både avismedarbeidere, tre styremedlemmer og [[Rolf Stranger]] (som trakk seg som ordfører i representantskapet).<ref name="Bonde" /> Man håpet at Christensen skulle forbedre avisens vanskelige økonomi, noe han ikke klarte.<ref name="Bonde" /> Som sjefredaktør ble Christensen kjent under signaturen «C.C.» og fikk også fast spalteplass i ''[[Dagbladet]]''.<ref name="Bonde" /><ref name="Helgheim" /> I 1982 trakk Christensen seg som sjefredaktør, og året etter ble ''Morgenbladet'' overtatt av stiftelsen [[Libertas (stiftelse)|Libertas]], etter mange år med økonomiske problemer og nedgang i opplagstallet.

[[Fil:Hans Geelmuyden2.jpg|thumb|Tidligere sjefredaktør Hans Geelmuyden i 2008. {{byline|Jarle Vines}}]]

Libertas solgte avisen til forretningsmannen og [[Fremskrittspartiet|Fremskrittsparti]]-politikeren [[Hroar Hansen]] i 1987. Hansen ansatte [[Hans Geelmuyden (PR-rådgiver)|Hans Geelmuyden]] som sjefredaktør, og avisen ble definert som en uavhengig nyhets- og kommentaravis. Ved tiltredelsen uttalte Geelmuyden at ''Morgenbladet'' skulle bli høyresidens svar på ''Dagbladet'' og samtidig fortsette sin seriøse linje.<ref name="Rygnestad" /> Formatet ble lagt om fra [[fullformat]] til tabloid. Allerede i 1988 trakk Geelmuyden og det meste av redaksjonen seg etter konflikter med eieren om avisens redaksjonelle profil. Det ble innsatt en ny redaksjonell ledelse med Hansen selv som ansvarlig redaktør, og avisen endret politisk plattform i retning liberalismen og nærmet seg Fremskrittspartiet.

=== Fornyelse og vekst ===
Hroar Hansen solgte ''Morgenbladet'' til IT-gründeren [[Truls Lie]] i 1993, og Lie, som også tok over som ansvarlig redaktør, utviklet avisen til en uavhengig kultur- og kommentaravis. Avisen utkom etter hvert som ukeavis, og formatet ble endret tilbake til fullformat. I denne tiden fikk avisen også en liberal-[[radikal]] og intellektuell profil.<ref name="SNL"/> I likhet med Hroar Hansen opplevde også Truls Lie sterke konflikter med de ansatte i avisen i sin periode som eier, hvilket førte til at han i 2003 valgte å selge avisen og trekke seg som ansvarlig redaktør.<ref name="Hustad" />

Morgenbladet A/S ble i 2003 kjøpt opp av ''[[Dagsavisen]]'', stiftelsen [[Fritt Ord]] og [[Forlagskonsult]] ([[Bjørn Smith-Simonsen]]) i fellesskap, og [[Alf van der Hagen]] ble ansatt som ny ansvarlig redaktør. Samtidig ble formatet lagt om fra fullformat til tabloid igjen. ''Dagsavisen'' ble kjøpt ut av Fritt Ord og Forlagskonsult i 2008. De nåværende eierne og redaksjonen har utviklet avisen til en ukentlig kultur- og kommentaravis med økende opplag gjennom 2000-tallet. I tråd med denne profilen har avisen initiert [[kanon (kultur)|kanonkåringer]] som «[[Morgenbladets 12 viktigste kunstverk]]» (2005), «[[Morgenbladets 12 viktigste byggverk]]» og «[[Morgenbladet topp 100]]» for norske plater ble presentert i 2011.

I 2013 kjøpte [[NHST Media Group]], som også eier ''[[Dagens Næringsliv]]'', 49 prosent av aksjene i ''Morgenbladet''. I 2016 økte gruppen eierandelen til 90,1 prosent, i tråd med en opsjon inngått ved det første oppkjøpet. ''Morgenbladet'' flyttet i 2016 til [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate i Oslo]], der også [[NHST Media Group|NHST]] og ''Dagens Næringsliv'' holder til.<ref>{{Kilde avis|tittel=Morgenbladet og DN blir samboere|avis=hegnar.no|url=http://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2016/03/Morgenbladet-og-DN-blir-samboere| besøksdato=2017-02-27|forfatter=NTB|dato=2016-03-08|side=|språk=|sitat=}}</ref> Den 2. juni 2020 ble det kjent at NHST hadde inngått avtale med [[Mentor Medier]] om salg av alle NHSTs aksjer i ''Morgenbladet''.<ref>[https://e24.no/naeringsliv/i/8mgyvA/nhst-selger-morgenbladet-til-mentor-medier NHST selger Morgenbladet til Mentor Medier]. E24. Besøkt 2. juni 2020.</ref>

Siden 2020 har Morgenbladet styrket seg digitalt, i tillegg til å fortsette veksten på papir. Opplaget i 2022 var det høyeste i avisens historie.{{klargjør|På papir, eller sammenligner man digitalt+papir med tidligere papiropplag?}}

Undersøkelser viser at ''Morgenbladet''s lesere i all hovedsak er høyt utdannet, ansatt innen akademia, i departementer eller innenfor kulturlivet, bosatt i landets fem største byer,<ref name="Doblet" /> mens over halvparten er under 40 år.<ref name="Kurs"/>

Avisen har blitt innklaget for [[Pressens Faglige Utvalg]] (PFU) seks ganger (per februar 2023), og har blitt felt for brudd på god presseskikk i fem av klagene, sist gang i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://presse.no/avansert-sok/?_sft_redaksjon=morgenbladet|tittel=Søkeresultater: Morgenbladet|besøksdato=2022-11-06|språk=nb-NO|verk=Presse.no}}</ref>