Redigerer Moltke Moe (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
[[Fil:Moltke Moe.png|thumb|Moltke Moe 1911 {{Byline|[[Maal og Minne]] 1914}}]]
[[File:Liv Brattefud af Bø herad fortæller æventyr for Moltke Moe, sommeren 1878.jpg|thumb|«[[Liv Bratterud]] af [[Bø (Telemark)|Bø herad]] fortæller æventyr for Moltke Moe» sommeren [[1878]]{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Portrett av Vedastine, Marie og Moltke Moe.jpg|thumb|Portrett av Moltke Moe sammen med søstrene Vedastine og Marie{{Byline|Fra Nasjonalbibliotekets arkiver/C. T. Thorkildsen}}]]
Moltke Moe var tredje barn og eldste sønn av dikterpresten og eventyrsamleren [[Jørgen Moe]]s til sammen fem barn. Han vokste opp i et utpreget litterært hjem og utviklet en stor interesse for viser, sagn og eventyr som levde i folketradisjonen. Han dro ut på innsamlingsferd da han var atten år gammel. Nitten år gammel fikk han stipendium fra universitetet for å samle inn folketradisjoner i [[Telemark]]. Han skulle komme til å videreføre det nære samarbeidet med [[Peter Chr. Asbjørnsen]] som faren [[Jørgen Moe]] hadde hatt.

26 år gammel, 20. januar 1886, ble han tildelt tittelen «Professor i norsk Folkesprog med Forpliktelse til ogsaa at foredrage norsk Folketradition» – altså Nordens første professorat i folkloristikk, trass i at han ikke hadde tatt noen akademisk eksamen.{{Trenger referanse|dato=2025-01-17}} Professoratet ble i 1899 gjort om til også å omfatte [[middelalder]]sk litteratur. Både som språkforsker og folklorist virket Moltke Moe for opplæring av ungdommen. Han prioriterte gjerne folkeutgaver og skoleutgaver og forsømte ikke sjelden sine vitenskapelige planer. Det var også han som med bakgrunn i innsamlede varianter av [[Draumkvedet]] satte sammen den teksten som lenge ble oppfattet som den «riktige». Denne teksten er blitt utsatt for kritisk debatt i senere år. Moderne folkloristikk legger originaloppskrifter av visa til grunn for oppfatningen av Draumkvedet og er tilbøyelig til langt på vei å oppfatte Moltke Moes restitusjon som et dikt av Moltke Moe. Moltke Moe var en kunnskapsrik og inspirerende universitetslærer, og forelesningene hans om norske [[folkeviser]] på 1890-tallet inspirerte blant andre [[Hulda Garborg]], [[Gerhard Munthe]] og [[Thorvald Lammers]].

<gallery heights="140" widths="180">
Fil:Moltke Moe 1880+ 1.pdf|Moltke Moe på feltarbeid i Telemark i 1880-årene.
Fil:Moltke Moe 1880+ 2.pdf|Moltke Moe på feltarbeid i Telemark i 1880-årene.
</gallery>

Selv om Moltke Moe først og fremst huskes for sitt folkloristiske arbeid, la han ned store ressurser i språkpolitikk- og vitenskap. Moe virket midt i den kraftigste perioden av målstriden og var urolig for at uenigheten mellom riksmåls- og landsmålsforkjemperne skulle svekke den nasjonale enheten. Moe mente at Norge burde ha bare ett skriftspråk, en blanding av [[Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnson]]s riksmål og [[Ivar Aasen]]s og [[Arne Garborg]]s landsmål. Han kalte dette språket [[samnorsk]]. Samnorsken skulle ikke påtvinges, men snarere gradvis få gro til, dels gjennom rettskrivningsreformer og delvis som en naturlig prosess gjennom daglig samkvem mellom befolkningsgrupper som holdt seg til de forskjellige målformene. Denne "tilnærmingspolitikken" ble praktisert mellom 1917 og 1966, men lå som paragraf 1b i Lov om Norsk språkråd helt frem til 2002<ref>Stenseth 2000: En norsk elite, side XII</ref>.

Moltke Moe var en sentral samarbeidspartner for [[Hans Aall]] i opprettelsen av [[Norsk Folkemuseum|Norsk folkemuseum]]. Historikeren [[Bodil Stenseth]] har omtalt Moe som den fremste ideologen i den såkalte [[Lysakerkretsen]], som var en løst sammensatt gruppe av fremstående kulturpersonligheter, deriblant [[Fridtjof Nansen]], [[Gerhard Munthe]] og [[Erik Werenskiold]]<ref>Stenseth 2000: En norsk elite, side 26-27.</ref>. Samlingene til Moltke Moe var del av grunnstammen til [[Norsk Folkeminnesamling|Norsk folkeminnesamling]] og [[Norsk Folkeminnelag|Norsk folkeminnelag]], som ble opprettet av hans elev [[Knut Liestøl]].

Han etterlot seg en begrenset skriftlig produksjon, til tross for sin store kunnskap og sitt åpenbare litterære talent. Det ble sagt at han hadde vanskelig for å levere fra seg manuskripter til trykking. Knut Liestøl samlet hans skriftlige produksjon i tre bind, ''Moltke Moes samlede skrifter'', som ble utgitt av [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] i [[1925]]–[[1927]]. Hans viktigste verk er nok avhandlingen ''Det nationale gjennombrud og dets mænd'', trykt i bind nummer tre av hans samlede verk.