Redigerer Moirer (avsnitt)

== Etymologi ==
Det [[gammelgresk]]e ordet ''moira'' (μοῖρα) betyr «andel» eller «en del av det hele», og er beslektet med ''meros'', «del», «mengde» og ''moros'', «skjebne», «undergang»,<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=Moira «Moira»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> latin ''meritum'', «fortjeneste», «belønning», [[engelsk]] ''merit'', avledet fra [[urindoeuropeisk]]e rotordet ''*(s)mer'', «å tildele», «fastsette».<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=merit «Merit»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

''Moira'' kan bety andel eller del i fordelingen av bytte, som i utbytte (ίση μοίρα, ''isi moira'', «likt utbytte»),<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'', 9.318:[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dmoi%3Dra μοῖρα], Lidell, Scott: ''A Greek English Lexicon''</ref> andel i livet, mengde, skjebne, (μοίρα έθηκαν αθάνατοι, ''moiran ethikan athanatoi'', «de udødelige fastsatte skjebne»)<ref>Homer: ''[[Odysseen]]'' 19.152: :[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dmoi%3Dra μοῖρα], ''Lidell, Scott: ''A Greek English Lexicon''</ref> død -''moros''- (μοίρα θανάτοιο, ''moira thanatoio'', «dødens skjebne»), andel av fordelt landområde,<ref>Borgerne av [[Sparta]] ble kalt for ''omoioi'' («likestilte», «likemenn»), indikerte at de hadde like andeler (''isomoiria'', ισομοιρία) av tildelt, utloddet land</ref> Ordet er også benyttet for noe som er møtt og rett (κατά μοίραν, ''kata moiran'', «i henhold til skjebnen, i orden, rett, med rette»)<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'' 16.367: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dmoi%3Dra μοῖρα], ''Lidell, Scott: ''A Greek English Lexicon''</ref>

Det synes som at ordet ''moira'' opprinnelig ikke indikerte skjebne, men «fastslått» eller «bevis». Ordet ''[[daimon]]'', som var en representant eller kraft knyttet til uventede hendelser, kom til å bli synonymt til ordet ''moira''.<ref>Nilsson, Martin P. (1967): ''Die Geschichte der Griechische Religion''. Vol I . C.F.Beck Verlag. München, s. 217</ref> Denne representanten eller årsaken mot menneskelig kontroll kan også bli kalt for [[tyche]] («sjanse», «tilfelle», «skjebne»): «Din herskerinne ''moira'', og ''tyche'', og min ''daimon''.»<ref>[[Evripides]], ''Iph.Aul. V 113'': ΄'ω πότνια μοίρα καί τύχη, δαίμων τ΄εμός [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dtu%3Dxh τύχη], Lidell, Scott: ''A Greek English Lexicon''.</ref>

Ordet ''nomos'', «lov», kan opprinnelig ha betydd «andel», «del» eller «lott», som i verbet ''nemein'', «å fordele», og således «naturlig del» kom til å bety «naturlig lov».<ref>Jeffery, L. H. (1976): ''Archaic Greece. The City-States c. 700-500 BC ''. Ernest Benn Ltd. London & Tonbridge. ISBN 0-510-03271-0, s. 42</ref> Ordet ''dike'', «rettferdighet, overfører forestillingen at noen burde bli innenfor sine egne, særskilte grenser, respektere de til sin nabo. Om noen brøt hans grenser, således oppnå mer enn hans tildelte andel, da skulle han bli straffet av loven. Ved forlengelse var ''moira'' en andel eller del i skjebnen som besto av gode og dårlige momenter, men forhåndsbestemt av ''moirai'' (skjebnene), og det var umulig for noen å få mer enn ens tildelte del. På [[Nygresk|moderne gresk]] kom ordet til å bety «skjebne» (μοίρα eller ειμαρμένη).

[[Skjebne|Kismet]], de forhåndsbestemte hendelsesforløp [[muslim]]isk religion, synes å ha en tilsvarende [[etymologi]] og funksjon. Det betyr skjebne på [[indoariske språk|indoariske]] [[urdu]]. På [[persisk]] er det  ''qesmat'', på [[arabisk]] ''qisma'', «del», avledet fra ''qasama'', «å dele», «fordele».