Redigerer
Mjøsjakt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Mjøsjaktene == Disse ble videreutviklet fra den mindre båttypen [[Jakt (båt)|jakt]] som betegnes som ''[[føringsbåt (Mjøsa)|føringsbåter]]'' på Mjøsa ved midten av 1800-tallet og var store klinkbyggede, spissgattet seilbåter rigget med [[gaffelrigg]] med storseil, fokk, klyver og toppseil. Lengden kunne variere mellom 15 og 20 meter med stor lastekapasitet. Etter hvert dampskipstrafikken tok seg opp på Mjøsa ble tungtransporten flyttet over til de billigere og mer tilgjengelige mjøsjaktene som tok de varene som det ville koste for mye å sende med rutebåtene. Teglstein, poteter, grus, ved, sprit og steinvarer var fraktet på disse farkostene i ''langsetterruten'' mellom nord og sør og i ''tversoverruten'' mellom vest og øst på innsjøen. Ved århundreskiftet viste det seg å være ca. 20-25 slike mjøsjakter i fart på Mjøsa, de fleste fra [[Totenvika]] på Østre [[Toten]] som også kan ha vært der jaktetrafikken hadde sin begynnelse. Mjøsjaktene besørget transporten av varer og frakt på hele innsjøen der de hadde en viktig rolle i husbygging i tettsteder og de nye innlandsbyene som [[Hamar]] og [[Gjøvik]] samt for den lokale industrien som brenneriene, teglverkene f.eks. I perioden 1905–1910 ble det satt inn mindre ensylindrede [[glødehodemotor]] i alle mjøsjaktene. Seilingen ble mindre og etterhvert fikk de styrhus og lastebom. Deres storhetstid var mellom [[1880]] og [[1930]] der de spilte en vesentlig rolle i utviklingen av industrialiseringen i Mjøsregionen og oppbyggingen av byene langs Mjøsa, de var også viktig for den sjøbaserte transporttrafikken som først kom under fare fra biltrafikken på slutten av 1930-årene. Disse farkostene som hadde en ekstra oppblomstringsperiode under krigen 1940–1945, ble raskt tatt ut av drift og den siste mjøsjakta som het «Løven» ble hugget opp i Totenvika i [[1958]], i den samme hastigheten ble båtbyggertradisjonen som hadde stått for byggingen av så store innlandsfarkoster også utslettet. Det er et eneste eksempel som fremdeles eksisterte, men som et vrak på bunnen av innsjøen. Vraket som er registrert av [[Norsk Sjøfartsmuseum]] het «Vega» som sank rett før første verdenskrigs utbrudd i [[1914]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Artikler uten referanser
Kategori:Kulturminnesok
Kategori:Språkvask 2025-02
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon