Redigerer Misteltein (avsnitt)

==Levevis og forekomst==
Misteltein lever som [[Parasittisme|parasitt]] på [[tre|trær]], i Norge blant annet på [[lind]], [[Lønner|lønn]], [[rogn]], [[eple]] og [[pære]]. I Norge finnes [[art]]en bare ved [[Oslofjorden]], med desidert størst forekomst i [[Horten]]. På øya [[Mølen (Hurum)|Mølen]] i [[Buskerud]] finnes også en god bestand. 

Planten er vintergrønn og derfor lettest å oppdage om vinteren når vertstrærne er uten løv. Den spres ved hjelp av [[bær]] som spises av [[fugl]]. [[Frø]]ene er fortsatt spiringsdyktige etter å ha passert gjennom fuglekroppen, og de fester seg lett på greiner. Bærene er hvite. 

Mistelteinen ble som første planteart i Norge fredet i [[1956]]. Senere er fredningen utvidet til også å gjelde vertstrærne. Trær med misteltein kan derfor ikke felles eller skades. Selv om den er fredet, er den ingen truet art, og misteltein er vurdert som «livskraftig» i forbindelse med [[Norsk rødliste for arter]].<ref name="adb rano" /> I [[Horten]] dannet den en stor bestand og begynte å spre seg til [[Tønsberg]], slik at trær i et voksende område bukket under. Frem til våren 2016 måtte [[Horten kommune]] søke [[fylkesmannen]] i [[Vestfold]] om tillatelse hver gang et tre med misteltein måtte felles eller beskjæres, og det kunne ta tre måneder å få svar. Våren 2016 fikk kommunen tillatelse til selv å vurdere hvilke trær med misteltein som må felles.<ref>[https://fagbladet.no/vestfold/horten-oversvommes--av-misteltein-6.91.426718.8737162318 Simen Aker Grimsrud: «Horten oversvømmes av misteltein», ''Fagbladet'' 10/2016]</ref> 

Bærene til misteltein er [[gift|gift]]ige hvis de kommer inn i [[blodomløp]]et.