Redigerer
Misogyni
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Misogyni i filosofi og historie == Innen en del filosofi og religiøs litteratur kan man finne elementer av misogyni. På 1500-tallet skrev den [[Skottland|skotske]] [[protestant]]iske reformisten [[John Knox]] en bok ved navn ''The First Blast of the Trumpet Against the Monstrous Regiment of Women'', hvor han argumenterte mot kvinners evne til å styre.<ref>[http://links.jstor.org/sici?sici=0027-4224%28199308%2974%3A3%3C343%3A%27TATEM%3E2.0.CO%3B2-A 2007-01-08 Alluring the Auditorie to Effeminacie': Music and the Idea of the Feminine in Early Modern England, Music & Letters, volume = 74, issue = 3, p. 346]</ref> [[Arthur Schopenhauer]] er kjent for sitt essay «Om kvinner» (Über die Weiber), hvor han uttrykker sin opposisjon til det han kaller «germansk-kristen dumhet» om kvinnelige anliggender. Han hevdet at «kvinner er av natur ment til å adlyde.» Essayet har imidlertid to komplimenter: at «kvinner definitivt har en sunnere beslutningsprosess enn menn» og at de har mer sympati for andres lidelser. [[Nietzsche]] er kjent for å ha argumentert at enhver form for høyere sivilisasjon har hatt streng kontroll over kvinner [Hinsides godt og ondt, 7:238]; han skrev ofte nedsettende om kvinner, og er i den sammenheng kjent for frasene «Kvinner anses som dype. Hvorfor? Fordi vi ikke aner deres dybde. Men kvinner er ikke engang grunne.» , «Kvinnen var Guds andre feiltagelse», og «Skal du til kvinnen? Ikke glem pisken!».<ref>Nietzsche and the Feminine, 1994, University of Virginia Press, isbn=0-8139-1495-7, p. 11</ref> Filosofen [[Otto Weininger]] karakteriserte i sin bok ''Geschlecht und Charakter'' («Kjønn og karakter») fra 1903 den «kvinnelige» delen av hvert individ som egentlig «ingenting», uten noen egentlig eksistens, uten noen reell samvittighet eller rasjonalitetssans.<ref>Anmeldelse av Chandak Sengooptas ''Otto Weininger: Sex, Science, and Self in Imperial Vienna,'' The American Historical Review, volume = 106, issue = 3, pages = pp. 1074-1075</ref> Weininger sier «Ingen mann som tenker dypt om kvinner har høy anseelse for dem; menn enten forakter kvinner eller så har de aldri tenkt seriøst på dem.» [[August Strindberg]] hyllet Weininger for sannsynligvis å ha løst det vanskeligste av alle problemer, «kvinneproblemet».<ref>[http://www.theabsolute.net/ottow/ottoinfo.html Otto Weinger´s Life and Influence]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter