Redigerer Mirella Freni (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Hun ble født inn i en arbeiderfamilie samme år og sted som [[Luciano Pavarotti]]. Det sies at de hadde samme amme i Modena,<ref>{{Kilde avis|tittel=Mirella Freni ist tot: Das allersüßeste Opernmädchen|url=https://www.welt.de/kultur/article205727841/Mirella-Freni-ist-tot-Das-allersuesseste-Opernmaedchen.html|avis=DIE WELT|dato=2020-02-10|besøksdato=2020-02-10|fornavn=Manuel|etternavn=Brug|side=|sitat=Wenn die Geschichte stimmt, dann muss im Herbst und Winter 1935/36 eine Amme in Modena eine ganz besondere Milch zur Verfügung gehabt haben. So säugte sie an ihrem Busen zwei Babys, die später zum Zwillingsgestirn der klassischen Musik heranwachsen sollten: Mirella Freni und den am 12. Oktober geborenen Luciano Pavarotti, beide aus emilianischen Arbeiterfamilien stammend.}}</ref> hvilket skulle kunne forklares med at deres mødre begge arbeidet på tobakksfabrikken i Modena.<ref>Laura Corallo, Il concerto delle dame e altre storie, in «Arte di vivere a Modena» - AnnoVI n.17 - Ed. Della Casa</ref> Hun og Luciano kjente hverandre allerede som barn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.classicfm.com/artists/luciano-pavarotti/pictures/pavarottis-greatest-moments-gallery-highlights/pavarotti-mirella-freni/|tittel=La Scala debut with Freni - 1965|besøksdato=2020-02-10|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Classic FM|forlag=|sitat=On 28 April 1965, Pavarotti made his La Scala debut in the revival of the Zeffirelli production of La bohème, with his childhood friend Mirella Freni singing Mimi and Herbert von Karajan conducting. Karajan had particularly asked for Pavarotti.}}</ref> Begge hadde Ettore Campogalliani i [[Reggio Emilia]] som lærer.<ref>Magill, Frank N. (red., 1999)''Dictionary of World Biography: The 20th century, O-Z''. Routledge.</ref> 

===Karriere===
Mirella Freni hadde sin operadebut ved [[Teatro Comunale Modena|Teatro Municipale]] i hjembyen 3. mars 1955 som ''Micaëla'' i Bizets ''[[Carmen]]''.<ref name="Blum" /><ref name="Brug" /> Hun gidtet seg senere med sin lærer, pianisten og instruktøren [[Leone Magiera]],<ref name="Brug" /> og gjenopptog karrieren i 1958 med ''Mimì'' i Puccinis ''[[La bohème]]'' ved [[Teatro Regio Torino|Teatro Regio]] i [[Torino]],<ref name="Blum" /> og sang i [[De Nederlandse Opera]] i 1959/60-sesongen. Det internasjonale gjennombrudd kom ved [[Glyndebourne Festival]] som ''Zerlina'' i Mozarts ''[[Don Giovanni]]'' med [[Joan Sutherland]] som ''Donna Anna'', ''Susanna'' i ''[[Le nozze di Figaro]]'', og ''Adina'' i Donizettis ''[[L'elisir d'amore]]'', instruert av [[Franco Zeffirelli]].<ref name="Blum" /><ref name="Hopkins" />

I 1961 sang hun ved [[Royal Opera House]] i London som ''Nannetta'' i Verdis ''[[Falstaff (opera)|Falstaff]]''.<ref name="Hopkins" /> Hun trådte til som ''Nannetta'' på [[La Scala]] i [[Milano]] for [[Renata Scotto]].<ref name="Gramilano" /> Den 31. januar 1963 sang hun der som ''Mimi'' en oppsetning av Franco Zeffirelli og dirigert av [[Herbert von Karajan]].<ref name="Blum" /> Hun ble en av dirigentens favorittsangere.<ref name="Brug" /> Oppsetningen ble gjentatt på [[Wiener Staatsoper]] samme år,<ref name="Sinkovicz" /><ref name="Vienna" /> og Freni sang der i elleve roller, som i tittelrollen i Puccinis ''[[Manon Lescaut (Puccini)|Manon Lescaut]]'', og ''Amelia'' i Verdis ''[[Simon Boccanegra]]''.<ref name="Vienna" />

Den 29. september 1965 sang hun for første gang på [[Metropolitan Opera]] i [[New York City]], atter som ''Mimi''.<ref name="Blum" /> Senere sang hun der som ''Liù'' i Puccinis ''[[Turandot]]'', ''Marguerite'' i Gounods ''[[Faust (opera)|Faust]]'' og ''Juliette'' i ''[[Roméo et Juliette]]''.<ref name="Brug" /> Året etter sang hun ''Mimì'' da hun debuterte ved  [[Philadelphia Lyric Opera Company]], med [[Flaviano Labò]] som ''Rodolfo''. 

Fra tidlig 1970-tall og inn i 1980-årene sang hun tyngre Verdi-roller,<ref name="Brug" /> som ''Elisabetta'' i [[John Dexter]]s oppsetning av ''[[Don Carlos]]'', ''Desdemona'' i ''[[Otello]]'' (med [[Jon Vickers]]), ''Amelia'' i ''[[Simon Boccanegra]]'', ''Elvira'' i [[Luca Ronconi]]s oppsetning av ''[[Ernani]]'', ''Leonora'' i ''[[La forza del destino]]'', og tittelrollen i ''[[Aida]]'' fremført i Houston i 1987. I Puccinis [[Tosca]] sang hun bare på grammofon. Hun sang som ''Manon Lescaut'' i Metropolitan Operas 1990-sesong,<ref name="Henahan 1990" /> og innspilte ''[[Madama Butterfly]]''<ref name="Arkiv" /> og de tre roller i ''[[Il trittico]]''.<ref name="Oliver" />

Mirella Freni valgte seg sine roller med omhu, og begrunnet det i et intervju til [[The New York Times]] slik: ''«I am generous in many ways, but not when I think it will destroy my voice. Some singers think they are gods who can do everything. But I have always been honest with myself and my possibilities.»''<ref name=nytimes />. Hun avslo Karajans tilbud om å synge ''Leonora'' i Verdis ''[[Il trovatore]]'' og Puccinis ''[[Turandot]]''.<ref name="Brug" /> Elvira i ''Ernani'' satte hun til side etter én enkelt runde ved [[La Scala]] (og trass i tilbud om å synge rollen annetsteds).<ref name="Brug" /> Hun sang aldri ''Cio-Cio-San'' på scenen, men spilte den inn to ganger, foruten til filmen ''Madama Butterfly'' (1975) sammen med [[Plácido Domingo]], med Karajan som dirigent og [[Jean-Pierre Ponnelle]] som instruktør.<ref name="Hopkins" /> Hun spilte ''Susanna'' i Ponnelle-filmen ''[[Le nozze di Figaro]]'', der også [[Dietrich Fischer-Dieskau]], [[Kiri Te Kanawa]] og [[Hermann Prey]] medvirket.<ref name="Sinkovicz" />

I 1978 giftet hun seg med [[Nicolai Ghiaurov]], en av etterkrigstidens ledende operatiske [[Bass|basser]]. De var samen med på å etablere ''Centro Universale del Bel Canto'' i [[Vignola]], der de begynte undervisningen i 2002. Etter Ghiaurovs død i 2004 fortsatte Freni deres arbeid med å undervise unge sangere fra hele verden i ''[[bel canto]]''.<ref name="Blum" />

Mirella Freni utvidet sitt repertoar og sin stil i 1990-årene med den italienske [[verismo]],<ref name="Brug" /> og påtok seg tittelroller i  Francesco Cileas ''[[Adriana Lecouvreur]]'' i Milano, [[Paris]], Barcelona og New York, og Umberto Giordanos ''[[Fedora (opera)|Fedora]]'' i London, Milano, New York, Torino, Barcelona og Zürich. I 1998, sang hun i Giordanos ''[[Madame Sans-Gêne (opera)|Madame Sans-Gêne]]'' i [[Catania]]. Hun sang også russiske operaer, blant annet Tsjajkovskijs ''Tatiana'' i ''[[Eugen Onegin (opera)|Eugen Onegin]]'', ''Lisa'' i ''[[The Queen of Spades (opera)|The Queen of Spades]]'', og ''Ioanna'' i ''[[Orleanskaja djeva|The Maid of Orleans]]'' (''Orleanskaja djeva''). Freni avsluttet sin profesjonelle karriere på scenen i [[Washington National Opera]] den 11. april 2005, som tenåringen ''Ioanna'' - da var hun 70 år gammel.<ref name="Brug" />

Mirella Freni gjorde mange innspillinger av operaer, arier og andre sangstykker på LP og CD. Hun skrev en selvbiografi i samarbeid med Giuseppe Gherpelli; den heter ''Mio caro teatro''.

Mirella Freni døde 9. februar 2020 i sitt hjem i Modena.<ref name=nytimes /><ref name="Brug" />
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*